Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Fosterforeldrene har betydd alt for Camilla

– De så potensialet mitt

Annonse fra Bufetat

Da Camilla var 13 år flyttet hun i fosterhjem på Nes i Akershus. Dette er hennes takk til fosterforeldrene. – Fosterforeldrene mine er grunnen til at jeg har kommet meg dit jeg er i dag.

Omgås du mennesker som tror på deg og ser deg som en ressursperson, begynner du gjerne å se på deg selv på den måten. Det har Camilla Tryti erfart.

Som 13-åring flyttet hun inn hos et ektepar på en gård på Nes i Akershus. Å flytte fra en boligblokk, hvor det alltid var nærhet til mennesker og ting å gjøre, til en bondegård og lang vei til nærmeste nabo, var en stor forandring.

– Å flytte inn hos fosterforeldrene mine ga meg et sted hvor jeg følte meg trygg. Et sted hvor jeg fikk ro i hodet. Uten dem hadde livet ikke tatt den retningen som det gjorde, forteller Camilla.

I dag er hun 29 år gammel, og bor i Oslo hvor hun jobber som koordinator i Landsforeningen for barnevernsbarn. 

Det var aldri noen tvil fra deres side om at jeg var smart, talentfull og at jeg hadde en fremtid jeg måtte ta tak i

Camilla Tryti

Tro på seg selv

Som barn likte Camilla å synge i kor. Hun likte å danse og leke med vennene sine. Da hun kom i tenårene endret ting seg. Camilla var lei, uinteressert i skolen og kanskje litt for interessert i alt hun ikke fikk lov til å gjøre. Møtet med fosterforeldrene åpnet en ny verden, en verden hvor utdanning og jobb var viktig.

– De hadde forventninger til meg. Samtidig så de potensialet mitt og utfordret meg. Det var aldri noen tvil fra deres side om at jeg var smart, talentfull og at jeg hadde en fremtid jeg måtte ta tak i, forteller Camilla.

Hun fortsatte å bo hos fosterforeldrene til hun var 19 år og ferdig med videregående. Derfra gikk veien videre til en bachelorgrad i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Fosterforeldrene mine har betydd alt for meg. At de ga meg tryggheten og troen på meg selv, har hatt en verdi som er vanskelig å måle, sier Camilla i dag.

Står i det, uansett

Fosterbarn er som alle andre barn – forskjellige. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet. For fosterbarna handler det ofte om det mange tar for gitt: Å ha noen som smører matpakka, som kjører deg på trening, som passer på at du gjør leksene og rydder rommet ditt. Camilla beskriver fosterforeldrene sine som kloke og rause mennesker:

– De er gjestfrie, sosiale, åpne og forståelsesfulle mot alle typer mennesker. Jeg beundrer dem veldig.

Et minne Camilla gjerne trekker frem fra tiden på Nes, gjenspeiler mye av innstillingen til fosterforeldrene.

– I perioder var det sikkert utfordrende å ha meg boende der. Jeg var mye i opposisjon, og vi kranglet en del. Jeg ytret hele tiden et ønske om å dra, og sa til fostermoren min: «Om jeg oppfører meg ille nok, får jeg lov til å dra herfra da?», smiler Camilla og fortsetter:

– Fostermoren min har en veldig humoristisk tilnærming til mange problemer. Hun så på meg, smilte og sa: «Jo verre du oppfører deg, jo lenger må du bli her». Det er en innstilling som viser at man som fosterforeldre velger å stå i det uansett, både i gode og mindre gode dager. 

- Glad i dere

Over tusen barn og unge har fått et nytt sted å bo i år. Det er takket være alle som har åpnet hjemmene sine rundt omkring i hele landet. Det Camilla sier om fosterhjemmet sitt, understreker noe som er svært viktig. Du trenger ikke spesielle ferdigheter for å være en god fosterforelder. Det viktigste er at du er raus og tålmodig og har tid i hverdagen til å gi noen en trygg og god oppvekst. Etterhvert som Camilla har blitt eldre, setter hun mer og mer pris på at fosterforeldrene valgte å åpne hjemmet sitt for henne.

– Jeg er veldig takknemlig for at de har stått sammen med meg. Takknemlig for at de lærte meg så mye om hvordan være et godt medmenneske og om hvordan jeg kunne bidra i samfunnet. Jeg håper de vet at selv om det har vært mange mennesker som har hjulpet meg, så er det uten tvil de to som er grunnen til at jeg har kommet dit jeg er i dag.

– Jeg er veldig glad i dere. 

Camilla: - Jeg er veldig takknemlig for at de har stått sammen med meg.
Redaksjonen i Budstikka har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet