Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har rast en debatt i høst og som fortsetter nå på nyåret. Det er mange aktører som har mye på hjertet, og som ønsker å både lytte og løse. Men det er lite konkret som kommer ut.
Det er prisverdig at Bærum kommune inviterer og lytter til ungdommen, og jeg er sikker på at det er stor vilje til å finne en løsning. Så stopper det litt, man ser utfordringer, men er for lite kreativ til å finne løsninger.
Kommune – i slett lune?
Hvert år blusser det opp en debatt rundt russen, og hvert år anses det som et stort problem for oss andre.
Det må oppleves som ganske frustrerende. De ønsker å feire avslutningen av 13 års skolegang. Det er noen uker med feiring, og såpass må vi som samfunn tåle.
De fleste av oss merker ikke noe annet enn noen russ i sine russedrakter og noen busser som kjører forbi med litt høy bass. For de fleste av oss er det også et vårtegn som er en del av denne tiden.
Selve debatten i år er på sin plass, der utenforskap og ekskludering har vært tema. Et tema som det har vært viktig å sette på dagsordenen og belyse.
Men etter det jeg har fått med meg, så har russen selv tatt det på største alvor. Og har ønske om å gjøre noe med det. Disse problemstillingene ble også diskutert i møtet med Bærum kommune.
På selve møtet kom det kanskje motstridende ønsker. Men der tenker jeg at myndighetene sorterer litt ut og finner en løsning som alle kan leve med.
Bærum kommune har nok av areal der russen kan få utfolde seg noen uker hvert år. Der både de som er med på buss, og de som ikke er med på buss, kan møtes.
Russen ønsker å ta ansvar og inkludere. Og vi som samfunn bør stille opp.
