– Vi er på 23 aktiviteter i Asker og Bærum i år. Disse 23 arrangementene hadde vi hatt vanskeligheter med å gjennomføre om vi ikke hadde hatt med asylsøkerne, sier Erik Engh.

Han er styremedlem i Norsk Folkehjelp Asker og Bærum. De har sanitetsavtaler med massevis av arrangementer og lærer opp asylsøkere til å bli sanitetspersonell. Engh ramser opp norgescup i padling, Vivil-lekene, Asker kulturfestival og Sandvika bydager som noen av arrangementene de er til stede på. Lørdag er de på Vestmarkrittet.

Ser bare oppsider

Anne-Lise Katle er mangeårig rittleder. I fjor orket hun ikke lenger og ba om avløsning. Rittet ble først utsatt, men arrangert på høsten. I år har hun ansvar for å skaffe løypevakter. Da kom hun på ideen om å prøve asylsøkere.

– Jeg får ikke nok løypevakter. Det var mitt problem, og vi har ikke lyst til å bruke mye penger på å leie inn andre idrettslag. Jeg fikk ideen da jeg så NM på ski på tv. Det var asylsøkere som delte ut mat, og de så veldig glade og fornøyde ut. Jeg antar at asylsøkere som venter på mottak, ofte kjeder seg og at dette må være et pluss i hverdagen. Dessuten er det morsomt hvis det oppstår kontakt mellom folk. Kanskje oppstår det dialog mellom våre medlemmer og asylsøkerne. Jeg ser bare oppsider med dette, sier Katle.

LES OGSÅ:

– Fagpersonell

I tillegg til løypevakter er også asylsøkere sanitetspersonell.

– Ved alle førstehjelpsposter under Vestmarkrittet kommer det til å være sanitetsutdannede personer fra Dikemark statlige mottak. De utgjør hoveddelen av sanitetspersonellet, forteller Engh.

Asylsøkere går gjennom utdanning hos Norsk Folkehjelp som gir dem kompetansen til å være sanitetspersonell.

– Etter hvert blir de fagpersonell opp på et visst nivå. De kan basis førstehjelp, de kan bruke hjertestarter, kan basis bruk av førstehjelpsutstyr og kan utføre «enklere reparasjoner».

– Fra arrangørens side er det kanskje et tankekors at de ikke klarer skaffe nok frivillige selv. Det ser ut til at det er vanskeligere og vanskeligere å skaffe norske frivillige til arrangementer. Asylsøkere vil gjerne integreres, vil ut i samfunnet og gjerne gjøre en samfunnsinnsats. Det er fornuftig å bruke den ressursen som de representerer. Jeg kan ikke se at man kan få en bedre vinn-vinn-situasjon.

Merker stor pågang

Ifølge Engh er det en stor opptur for asylsøkerne å bidra på arrangementene.

– De møter folk og ser at de gjør en positiv jobb. Vi vet at mange av asylsøkerne blir sittende lenge på mottaket. De har ikke mye penger å rutte med – hvis de i det hele tatt har noe, sier han.

– Her får de muligheter til å komme ut av mottaket og får faglig utdannelse som er kvalitetssikret, kompetanse og god kontakt med norsk miljø. Samtidig får de brukt norsk.

Engh sier arbeidet ser ut til å stimulere de som bor på mottaket.

– Vi får stadig vekk pågang fra folk som vil være med. Et annet poeng er at nordmenn ser at asylsøkere kan hjelpe oss. Det er en vinkling som enkelte ikke er vant til og ikke har tenkt på. Det har en læringseffekt den veien også.

BILDESERIE: Vestmarkrittet i bilder

- Endre dagen og livet

– Dette endrer dagen og livet mitt, sier Abinaya Thulasinathan.

– Etter at jeg var ferdig med videregående skole hadde jeg ikke noe å gjøre, og jeg var bare inne. Jeg fikk tilbud av Norsk Folkehjelp om å være med på aktiviteter som sanitetsmannskap. Jeg synes det er kjempegreit å være med, komme ut av mottaket, treffe folk og lære noe nytt, forteller hun.

Etter at Abinaya Thulasinathan tok kurset i fjor har hun vært med på 60–70 sanitetsoppdrag.

– Jeg synes det er kjempegøy. Vi har ikke mulighet til å komme oss veldig mye ut ettersom vi har lite penger til det. Å være med på sanitetsoppdrag gjør at vi kommer oss ut. Det er ikke bare bare å sitte hjemme. Dette gjør at vi er med på noe som er nyttig og vi føler at vi blir brukt på en nyttig måte. Det er hovedgrunnen til at jeg er med, sier jenta fra Sri Lanka.

Abinaya Thulasinathan snakker norsk og er også blitt ungdomsleder i Norsk Folkehjelp. Hun har vært i Norge i ti år.

– Nå som jeg holder på med sanitet og frivillig arbeid er jeg så opptatt med det at det ikke er så mye tid til å tenke på at søknaden tar lang tid. Det er like greit å være opptatt, sier hun.