Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Budstikka kunne vi 25. august lese om 20 år gamle Even Hodne Valaker som stadig opplever at voksne prater til ham som om han var et lite barn fordi han er rullestolbruker og har cerebral parese.
Ofte tror servicepersonell at venner og kollegaer er assistenter og spør dem om hva han ønsker.
For oss i råd for personer med funksjonsnedsettelser i Asker gjør det vondt langt inn i hjertet å lese om hvordan Even blir behandlet.
Vi er likevel ikke overrasket fordi flere med funksjonsnedsettelser og deres pårørende har fortalt oss om lignede episoder.
Vi forstår veldig godt at Even blir sint og frustrert når folk tror at det er rullestolen som definerer ham, og at han hele tiden må bevise for samfunnet at han er som alle andre. Slik kan vi rett og slett ikke ha det!
Rådets oppgave er nettopp å ha søkelys på inkludering, tilgjengelighet, likebehandling og økt livskvalitet for mennesker med funksjonsnedsettelser.
BPA-ordningen må bli bedre ved flytting
Vi tror at dette i stor grad handler om fordommer og manglende kunnskaper.
Evens erfaringer viser tydelig at dette er et utbredt samfunnsproblem som det er på høy tid å få gjort noe med.
Nøkkelen ligger helt klart i bedre inkludering og mer bevisstgjøring rundt det å ha et handikap.
Gode holdninger dannes som kjent tidlig i livet. Rådet er derfor ikke i tvil om at vi må starte allerede i barnehagen med å lære barn å vise gode holdninger overfor de som har funksjonsnedsettelser.
Even forteller om sine opplevelser i Budstikka fordi han ønsker å bidra til at folks fordommer bevisstgjøres.
La oss imøtekomme hans store ønske og vise alle med funksjonsnedsettelser at vi vil ta et oppgjør med dårlige holdninger, slik de slipper nedverdige opplevelser i fremtiden.
Det handler rett og slett om verdighet og respekt.