Mange starter arbeidsdagen med å ta på seg arbeidstøy. Å ta frem sminke er heller ikke uvanlig. Men rød nese er sjelden en del av arbeidsantrekket. Det er det for Hedda Munthe (49) fra Østerås. På vei inn i garderoben på Rikshospitalet ser hun ut som hvilken som helst ansatt på sykehuset på Gaustad.
Et lite kvarter senere går Bella Bing Bong ut døren og nedover gangen til barneavdelingen. Hun har capen på snei, røde roser i kinnene og fargerike klær. Og selvfølgelig en rød klovnenese midt i ansiktet. Akkurat slik en klovn skal se ut. Men Belle Bing Bong har aldri arbeidet på sirkus. Hun er sykehusklovn.

Bli med sykehusklovnene på jobb
– Jeg blir en helt annen når jeg får på meg klovnekostymet. Bella Bing Bong er mye tøffere og frekkere enn meg. Dessuten er hun mye morsommere. Det er viktig å bruke humor i møte med barna på sykehuset, mener Hedda.
Sammen med klovnekollega Åsa Hillingseter Løyning (Fjups Ups) skal hun denne dagen jobbe på anestesiavdelingen. Der kommer barn som skal behandles i narkose.
– Det kan være skremmende for mange barn. Da er jobben vår å spre humør og glede. Og ufarliggjøre situasjonen ved å tulle og tøyse med utstyret som skal brukes, forklarer Hedda.
– Senker stressnivået
Tove Rambøl (45) jobber daglig som fagutviklingssykepleier på kirurgisk dagbehandling for barn på Rikshospitalet. Hun merker daglig hvilken viktig jobb sykehusklovnene gjør.
– De er veldig flinke til å redusere stress både hos barna og foreldrene, forteller hun.

På datterens nitriste sykehusrom bestemte de seg for å kjempe for barna som skulle komme etter Sonja
Sykepleieren fra Slemmestad møter mange barnepasienter som har tilbragt store deler av livet sitt på sykehus. Mange ganger kommer det barn som får stilt svært alvorlige diagnoser.
– I slike situasjoner er stressnivået høyt både hos barna, og ikke minst foreldrene. Barna kan være redde for selve behandlingen, foreldrene er ofte engstelige for utfallet, sier Rambøl.
Hun er spesielt imponert over hvordan sykehusklovnene klarer å lese situasjonen og hvor fort de tolker pasientene.
– De trenger ikke mye tid for å forstå hva barnet eller foreldrene er redde og engstelige for. Og de har virkemidlene som hjelper, som for eksempel å ufarliggjøre situasjonen ved å leke at de er veldig redde for en stol, forklarer Rambøl.
– Barn er barn, selv om de er inne til behandling
At slik lek virker, er hun ikke i tvil om.
– Det som skjer er at når barna har det gøy, blir de mindre redde og engstelige. Når foreldre ser det, blir de også mindre stresset. Dermed får vi en nedadgående stresspiral istedenfor en oppadgående.
Sykehusklovnene
- Sykehusklovnene er en ideell organisasjon/forening med administrasjon i Oslo.
- Sykehusklovnene hadde 2021 nærmere 22 500 møter med barn innlagt på sykehus.
- Over 50 sykehusklovner er tilknyttet organisasjonen, alle profesjonelle skuespillere, trent for arbeid med barn på sykehus.
- Sykehusklovnene besøker barn mellom 0–18 år.
Gir Solomon superkrefter
Solomon (11) lyser opp når han ser Bella Bing Bong og Fjups Ups. Gutten fra Bodø skal ta en MR-undersøkelse og må ha narkose. 11-åringen er med på leken til klovneduoen som blir med ham inn i rommet der han skal bli lagt i narkose. Solomon blir så oppslukt av leken at han ikke merker at anestesisykepleieren satt inn kanylen i armen hans.
– Det er første gangen han skal ta narkose, så han var veldig redd og engstelig. Men klovene var kjempeflinke med å avlede oppmerksomheten og leke med ham. Sykehusklovnene gjør en fantastisk jobb, sier Joseph Teah, Solomons bestefar.
Han er den som er med Solomon når han må på sykehus i Oslo-området, enten det er Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika eller på Rikshospitalet.
– Solomon er mye på sykehus og mye av tiden blir brukt til å spille Playstation. Men mest stas er det når sykehusklovnene kommer på besøk. Han har truffet flere av dem i Sandvika, og latteren er aldri langt unna når han møter dem. Han er en leken gutt, og det er viktig med lek og latter når barn tilbringer mye tid på sykehus, mener bestefar Joseph.
Hedda Munthe har jobbet som sykehusklovn siden 2011. Hun har bakgrunn som scenekunstner og driver blant annet teatergruppen «Spillebrikkene». Utdannelse har hun fra den anerkjente École intérnational de théâtre Jacques Lecoq i Paris, som er en skole for fysisk teater.
– Klovn og fysisk teater ligger mitt hjerte nært, og jeg er veldig glad og takknemlig som får lov til å være sykehusklovn og bruke yrket mitt til noe som er så givende, sier Hedda som også tidligere har jobbet på sykehus.

Vil sende barn med RS-symptomer rett til Drammen sykehus
Hedda var pleiemedhjelper på nevrokirurgisk avdeling på Ullevål, og tenkte tanken på å gå den veien.
– Nå føler jeg at jeg er heldig som får lov til å bruke yrket mitt på sykehus for barn. Det er en scene som er helt unik – en helt spesiell arena, sier Hedda som beundrer dem som står i det medisinskfaglige.
Hennes jobb på sykehuset å stimulere til den viktige leken og til å gi et pusterom fra sykdom for barn i en vanskelig situasjon. Kanskje verdens viktigste jobb. I hvert fall for en klovn.