Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En velodrom er under bygging i Langenga nær Risenga i Asker. Det er et omfattende prosjekt til en kostnad av mange millioner.
Midt i byggingen konstateres at prosjektet blir 50 millioner kroner dyrere enn forutsatt.
Kostnadsoverskridelser er ikke uvanlig i dagens Norge. Mange kostnadsfaktorer er for tiden ute av kontroll. Kostnadsoverskridelsen er ikke i seg selv det mest kritikkverdige.
Min kritikk knytter seg til prosjektets utgangspunkt og flertallspartienes håndtering av åpenbar risiko.
Velodromen i Asker: – Ikke noe en kommune bør bruke mye penger på
Å bygge og drive en velodrom ligger klart utenfor kommunens kjerneområde.
Det var da heller ikke meningen at Asker kommune skulle gå tungt inn som partner i velodromen. Det var i utgangspunktet Norges Cykleforbund som var hovedaktør i prosjektet.
Asker kommune skulle delta med en mindre andel for blant annet å bidra til at prosjektet kunne utløse spillemidler.
Cykleforbundet var og er et forbund uten nevneverdige egne økonomiske muskler. Det var nødvendig med store garantier og avtaler som involverte forskuddsbetaling fra «rike» Asker kommune.
Når problemer oppstår, som nå ved store overskridelser, blir Asker sittende igjen med svarteper, bundet av stort garantiansvar. Fra å være liten aktør er Asker blitt hovedaktør med forpliktelser i mange år fremover – for skattebetalernes regning og risiko.
Mindretallet (Ap, MDG, SV og Rødt) talte for døve ører når vi nettopp påpekte prosjektets risikoside når vi har å gjøre med en partner uten egne finansielle ressurser.
I motsetning til flertallspartiene så vi tidlig for oss det uføret kommunen nå er kommet opp i.
Nå leser jeg i Budstikka for 27. september at Høyres Kari Sofie Bjørnsen og Håvard Vestgren forsøker å pynte på historien.
Det pekes på de mange øvrige formål som ligger i prosjektet i Langenga, så som kontorer, boliger og idrettsbarnehage.
Det er likevel klart at et prosjekt uten velodrom kunne gitt mer plass til kommersielt rettede formål, uten behov for kommunal garanti og involvering.
Det hjelper ikke å snakke om alt mulig annet når det er eventyret med Cykleforbundet og velodromen som er og blir den tunge utfordringen for kommunen.
Det hjelper heller ikke at Asker blir en «destinasjonskommune» for sykkelsporten og at Asker, med de seneste transaksjoner, har fått «kontroll» med velodromens eierselskap.
Å eie og drive en velodrom vil fortsatt ligge klart utenfor kommunens kjernevirksomhet og kompetanse. Utgiftene vil ligge som en mørk sky over høstens budsjettdiskusjoner om kutt i velferd og annen kjernevirksomhet.
