Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Budstikka 22. november hadde flertallspartiene (H, Frp, V og KrF) et oppslag med overskrift «Budsjett for kvalitet, kunnskap og sosial utjevning».
Det minner meg om to ting: Det er valg neste år, og snart er det jul!
Hva er ikke da bedre enn å dele ut presanger på forskudd. Særlig når man kan gjøre det med kommunens penger. Dessuten har flertallspartiene den fordel at presangene blir levert – garantert!

Et budsjett for kvalitet, kunnskap og sosial utjevning
I samme avisoppslag står det: «Bærum fikk terningkast 6 i Kommunal Rapports vurdering av «Økonomisk kontroll».
Innsenderne siterer fra Kommunal Rapport: «Kommunen har fantastiske inntekter, men det har ikke gått til hodet på politikerne».
Dette må flertallspolitikerne selvfølgelig leve opp til. Da blir strategien å ramse opp en rekke gode formål, men å unnlate å nevne gavenes verdi. Det kan imidlertid jeg hjelpe til med.
Hele 1 million kroner gis til: Rekrutteringstilskudd til helsesykepleiere, barnehagelærere og barneskolelærere.
Nok 1 million kroner gis til: Styrket satsing på psykisk helse blant barn og unge.
Så gis det 1 million kroner til: Styrking av dagaktivitetstilbudet for mennesker med utviklingshemming.
Og til slutt spanderer flertallspartiene 1 million kroner til: Styrket tilskudd til idrettslag, drift av anlegg, alpinbakker, vann og lignende.
Når dette skal smøres utover, er det nok flere som blir sittende skuffet på julaften.
Kommunedirektør Geir Aga fremstår med sitt beroligende budskap: «Et trygt budsjett i en utrygg tid».

Bærumsbudsjettet: Pøser på med økt vann- og kloakkavgift i Bærum
Vi skal være glade for at det er han (og administrasjonen) som lager budsjettet og at vi politikere kun skraper i overflaten. De aller fleste utgiftene i budsjettet er bundet opp.
Det er enighet om svært mye i Bærumspolitikken. Det viste seg da kommunestyret behandlet budsjettet 30. november. Noen syntes at debatten var vel tam.
Én sak synes imidlertid Senterpartiet å være alene om. Vi ønsker å spare inn et betydelig beløp (25 millioner kroner) på administrasjon, styring og fellesutgifter.
Bærum bruker 762 kroner mer per innbygger enn gjennomsnittet for de syv største kommunene i Norge (unntatt Oslo). Det utgjør cirka 100 millioner kroner for kommunens 130.000 innbyggere.
Siden flertallspartiene har tro på at stordrift er økonomisk, burde vi ligget under gjennomsnittet.
Min forklaring er at Bærum gjennom mange år har hatt en meget god økonomi. Da koster man på seg et stort byråkrati.
Kan vi drive kommunen billigere? Trenger vi alle nivåene i organisasjonen? Kan vi kutte unødvendig rapportering «for bokhylla»? Har vi for mange planer og strategier?
Det virker ikke som at flertallspartiene bryr seg om administrasjonsutgifter. Selv foreslo de en skarve million i administrasjonskutt for 2023, mens de robbet sparegrisen (disposisjonsfondet) for 61 millioner kroner.
