– Det virker som om de tar sine egne saker med større interesse enn våre. At ting som angår ungdom ikke er så viktige, sier Sigrid Buch.

Åtte andre elever i studiespesialiseringsklassen på Rosenvilde videregående er enige med henne: Politikerne bryr seg altfor lite om saker ungdom er opptatt av. 14 av elevene vet ikke helt; de føler at de ikke har god nok oversikt. Ingen synes politikerne bryr seg nok om ungdomssaker.

LES OGSÅ: Høyre med klar tilbakegang i Asker og Bærum

Tomme løfter

– Jeg føler at de sier og lover mye for å få vår interesse. Men når det kommer til stykket, så skjer det ingenting med løftene, sier Mikolaj Bawej.

Akkurat hvor mange førstegangsvelgere som pleier å stemme i Asker og Bærum, er det ingen som vet. I år er første gang de to kommunene har elektronisk avkrysning i manntallet.

På nasjonalt plan økte valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne fra 57 prosent i 2009 til 67 prosent i 2013. Foran høstens valg er valgforskerne spente. Vil økningen holde seg?

LES OGSÅ: - Partiene representerer ikke den vanlige mann

Fåtall vil stemme

– Det er vanskelig å vite. Det blir veldig interessant å se, sier Guro Ødegård, forsker og leder for senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning.

Da Budstikka var innom Rosenvilde, hadde 13 av 23 elever (56 prosent) bestemt at de ville stemme til høsten. 10 var i tvil. Ingen svarte nei.

 

– Vi kjempet lenge for å få stemmerett. Da må vi bruke den, sier Simen Skyrud.

Eivind Jamessen er i tvil om han vil bruke stemmeretten.

– Jeg føler at det ikke gjør noen forskjell hvem som styrer. Politikerne mener så mye likt, sier Jamessen.

LES OGSÅ: Bred enighet om å bevare matjorda

Må angå ungdom

Ifølge Ødegård er det særlig tre ting som er avgjørende for om ungdom bruker stemmeretten: ressurser, mobilisering og motivasjon. Ungdom som er vokst opp i politisk interesserte familier, stemmer oftere enn andre. Ungdom som får kunnskap og informasjon, stemmer mer enn andre. Og ungdom som opplever at noe i deres hverdagsliv står på spill, stemmer mer enn andre.

 

– Aktualitet er kanskje det viktigste. Det å gjøre politikk relevant for ungdom, sier Ødegård.

Blant de Rosenvilde-elevene som tenker å stemme, har godt over halvparten valgt parti. Alle disse har foreldre som snakker om politikk hjemme.

– Det kan være mamma eller pappa som har påvirket meg. Jeg er jo enig med dem, sier Simen Skyrud.

De som vil stemme, men ennå ikke har bestemt seg, regner med å finne «sitt» parti i løpet av valgkampen.

Må holde løfter

Bare én av elevene åpner for muligheten av å engasjere seg i partipolitikk senere i livet. Langt flere (9) vil engasjere seg i andre samfunnsorganisasjoner, som idrett, fagforening og miljø- og dyrevern.

 

Rosenvilde-elevene har flere forslag til hva som kan få ungdom til valgurnene: De må bry seg om saker som angår ungdom. Si hva de står for, i stedet for å rakke ned på andre.

Og holde det de lover.

– Hvis de vet det er noe de ikke får gjort, bør de heller droppe å si det, sier Thomas Berntsen.

Utøya-effekten

Mange ungdommer ble politisk engasjert i kjølvannet av Utøya-terroren.

Nå er valgforskere spent på om engasjementet varer.

Ved stortingsvalget i 2013 stemte 67 prosent av førstegangsvelgerne – 10 prosentpoeng mer enn ved valget i 2009.

 

Forskerne forklarer den økte valgdeltagelsen i 2013 med at ungdommene ble politisk mobilisert etter 22. juli. Mobiliseringen slo ikke inn i 2011, få uker etter terrorangrepet. Men to år senere kom den med full effekt.

– Angrepet på Utøya rammet politisk engasjert ungdom fra hele landet. Det bidro til en bratt læringskurve av hva valg og demokrati egentlig handler om. Ungdom fra hele Norge følte seg berørt, uansett hvilket politisk ståsted de hadde. Vi ser det på medlemstallsveksten i de politiske ungdomspartiene etter 22. juli, sier Guro Ødegård.

 

Hun tror ungdommen i «generasjon Utøya» vil beholde den politiske interessen, akkurat som 68-generasjonen har beholdt den. Fordi de har vært gjennom skjellsettende opplevelse i de årene som først og fremst former dem som voksen.

Spenning

– Det knytter seg veldig stor spenning til hva 17-åringene gjør ved høstens valg. De var 13 år under 22. juli. For hvert valg fremover kan vi få testet vår hypotese om at «generasjon Utøya» ble varig politisk interessert, sier Guro Ødegård.