Det må være ren historiemangel som ligger til grunn for en slik påstand. I virkeligheten er det er jo stikk motsatt.
Les også: Om 14 dager er det alvor
Solon var statsmann og poet i Athen cirka 600 år før vår tidsregning og blir regnet som demokratiets oppfinner. Det ble introdusert i Hellas som direkte demokrati og betegnet på den tiden en styreform som sto i motsetning til aristokrati.
I de fleste vestlige land i dag har vi et liberalt demokrati med visse grunnleggende rettigheter som for eksempel ytringsfrihet, eiendomsrett, politisk frihet og likestilling.
Les også: Behov for et eget pensjonistparti?
Les også: Ja til god eldrepolitikk
Les også: Pensjonistpartiets demokratiske rett og verdighet
Mens den opprinnelige formen var direkte demokrati, er representativt demokrati i dag det mest utbredte.
Representativt demokrati med politiske partier gjør at forskjellige meninger og interesser blir representert. Denne styringsformen kalles polyarki, mangevelde, fordi den springer ut fra flere kilder, fra konkurrerende partier og organisasjoner.
Dersom politisk aktivitet i et samfunn synker slik at bare et mindretall deltar, kan det være fare for at legitimiteten til det politiske systemet forvitrer.
Les flere meninger og debattinnlegg her
Valg basert på konkurrerende partier gir befolkningen medbestemmelse, ved at myndighet delegeres til representanter på en legitim måte. Det er viktig å støtte politiske partier. Det sørger for bred maktfordeling.
Pensjonistpartiet og andre småpartier er meningsberettigede og har en viktig funksjon før lokale valg og stortingsvalg:
Mangfoldet av meninger må få komme frem til velgerne slik at de kan foreta et reelt valg.
At Budstikka oppfordrer alle disse aktive samfunnsengasjerte borgerne til å hoppe opp i den store gryten, de store partiene, gir ikke demokratiet mye støtte til å overleve. Gryteretten vil vel heller ikke – med hånden på hjertet – være en appetittvekker.