Siste halvdel av lederen i Budstikka 31. august var overraskende usaklig.

Beskrivelsen av Pensjonistpartiene og «lommeboken» til partienes ledere oppfatter jeg som upassende, uriktig og som et direkte innlegg i valgkampen rettet mot et enkelt parti.

Omtalen av Pensjonistpartiet har mange likhetstrekk med tre innspill i Budstikka med overskriften «Nei til Pensjonistpartiet».

Dette motiverer meg til et innlegg, til støtte for Pensjonistpartiet.

Jeg starter min støtte til Pensjonistpartiet med min overbevisning om at de små politiske partiene er like viktige for det kommunale folkestyre som de store flertallspartiene som mener «bare vi vet best».

Det er de små partiene som skaper demokratiet. Denne overbevisning bidrar også til at jeg blir provosert når Pensjonistpartiet utsettes for urimelig kritikk og anklager av nærmest ærekrenkende karakter.

Beskrivelser om samfunnsskadelig og generasjons- splittende påvirkning er rene fantasier og vrangforestillinger, uavhengig av fra hvilken kant de kommer.

Pensjonistpartiet er ikke et «svært lite sympatisk sutreparti», som bare tenker på seg selv og de velstående pensjonistene.

Det er et svært sympatisk og realistisk parti som vil ha bedre økonomiske vilkår for «minstepensjonistene» og som vil ha god helse, velferd og sosial trygghet for hele befolkningen, fra spebarnet til alderdommen.

Den spesielle støtte til helse- og eldreomsorg er på samme måte som KrF og Arbeiderpartiet med flere har sine hjerte-saker og målgrupper.

Det var tidligere «eier», den nå 71 år gamle pensjonisten Jørgen Grønneberg, som i mai/juni hadde tre innspill i Budstikka om Pensjonistpartiet og partiets velgere.

Innspillene avslørte nærmest udemokratiske holdninger og partifiendtlige beskrivelser.

Det er også urimelig at det harseleres over at partiets ledere, som bare representerer 1 prosent, altfor ofte har debattinnlegg når alt i virkeligheten er bare velstand og bedre enn andre steder.

I store trekk tre innspill som nedvurderer Pensjonistpartiet og overvurderer seg selv og flertallspolitikken.

Det bør være til trøst at de aggressive innspillene kommer fra en «separatist» som erklærer seg å være en «ikke-partipolitiker».

Innspillene er ikke bare urimelig, men ren politisk «mobbing» når det antydes at Pensjonistpartiet er et uverdig og uberettiget parti til skade for samfunnet.

Men de to partilederne i Asker og Bærum har i sine svarinnlegg vist både sosial respekt og høy debattkultur.

De tilkjennegir stor toleranse og «overbærenhet» med uttalelsene fra en 71-årig gretten pensjonist som er på kommunalpolitisk og sosialetisk villspor.

Begge lederne har på en behersket og sympatisk måte tilbakevist kritikken og forsøkt å fortelle innspillsforfatteren at han tar fullstendig feil om pensjonistpartienes demokratiske rettigheter, sosiale holdninger og politiske målsettinger.

Grønneberg mener å ha støtte i Høyre som har 53 prosent oppslutning, mens Pensjonistpartiet bare har 1 prosent. Nå viser imidlertid meningsmålinger, utført 20. juni, at Høyre har 39,2 prosent og Pensjonistpartiet 2,8 prosent.

Det vil si et Høyre i sterk tilbakegang og et Pensjonistparti som nesten har tredoblet sin oppslutning av kloke sympatisører i Asker på kort tid. En utvikling som bør og kommer til å fortsette.

Pensjonistpartiet er ikke til for bare pensjonister. Det er Pensjonistforbundet som har denne rollen. Pensjonistpartiet har både interesse og omsorg for hele befolkningen og dekker alle generasjoner, fra vuggen til graven.

Det er selvfølgelig naturlig at pensjonistgenerasjonens krav til helse, velferd og økonomisk trygghet er og vil bli av de prioriterte oppgaver for partiet.

Den spesielle omsorg for befolkningens eldre og pleietrengende syke er oppgaver etter partiets sosiale samvittighet, politiske ansvar og pliktfølelse.

Dette bør være en høyt respektert målsetting og anerkjent oppgave for alle politiske partier.

Pensjonistpartiets program er ikke mer splittende til andre generasjoner enn de andre partiene er med sine programmer og hjertesaker.

Pensjonistpartiet har klare meninger om både dagens og morgendagens samfunnsbehov og er et parti som et demokrati trenger og fortjener.

Det er derfor både klokt og riktig å si ja til Pensjonistpartiet ved årets kommunestyrevalg.

Johs Lunde,

pensjonist Asker