Skip to main content
Foto: KARL BRAANAAS

Kuppet makten med hemmelige frokoster og møter på do

Bare én gang har kvinnene i Asker hatt politisk flertall. Makten ble sikret med en hemmelig frokostklubb.

De møttes gjerne grytidlig søndag morgen. 

Mellom klokken syv og ni samlet de syv damene i frokostklubben seg rundt kjøkkenbordene hos hverandre, før familiene krevde sitt og så tidlig at de mannlige kollegene i kommunestyret ikke fikk med seg hva som skjedde. 

Hjemme hos Kari Bjerke Anderssen (87) står det lange eikebordet fortsatt som det sto den gang. Nå skjenker hun kaffe til tidligere kommunestyrekollega Berit Ås (93).

– Poenget er …, sier Ås og løfter koppen.

– … kvinnesolidaritet! Hver gang noen av oss kom i krise, stilte vi andre opp.

De løste ekteskapskriser, manglende omtale av nyskrevne bøker eller lønnsforhøyelser som aldri kom. Etter hvert kom også politiske kriser på bordet.

Spiste gubbeveldet til frokost. Berit Ås (93) og Kari Bjerke Anderssen (94) var begge medlemmer av kvinnenettverket "frokostklubben".

Spiste gubbeveldet til frokost. Berit Ås (93) og Kari Bjerke Anderssen (94) var begge medlemmer av kvinnenettverket "frokostklubben".

Foto: KARL BRAANAAS

Fire av kvinnene var fra Asker; Berit Ås (Ap), Kari Bjerke Anderssen (V), Marie Refsum (H) og senere Tove Bye (Sp). Da de etter hvert ble valgt inn i kommunestyret fortsatte samarbeidet, selv om de hadde ulik politisk farge.

– Det var opplagt at det samholdet vi hadde på tvers av partier var viktig, sier Ås.

– Men det var ingen av mennene i kommunestyret som visste om frokostklubben.

Det var ingen av mennene i kommunestyret som visste om frokostklubben.
Berit Ås

Anderssen rister på hodet og ler. 

– Den var helt hemmelig.

Historisk kvinneflertall

Kommunevalget i 1971 endte med historisk flertall for kvinnene og ramaskrik fra mennene. Det ble raskt omdøpt til «kvinnekuppet». Over hele landet strømmet kvinnene inn i kommunestyrene. Tre steder utmanøvrerte de mennene i den grad at det ble kvinneflertall – i Oslo, Trondheim og Asker. 

Bare én gang tidligere hadde kvinnene vært i flertall i et norsk kommunestyre, på Utsira i 1925. 

I Asker ble det i forkant av valget satt i gang en storstilt kampanje i regi av husmorlaget. I det skjulte ble kvinner lært opp i valglovens finesser; kvinnelige kandidater skulle kumuleres, mennene skulle strykes og tomrommet etter dem fylles opp med kvinner fra andre lister. 

Da stemmene i Asker ble talt opp, hadde kvinnene for første gang erobret flertallet i kommunestyret. Berit Ås (den gang Ap) ble varaordfører ved loddtrekning. Motkandidaten var Høyres Marie Borge Refsum.

– 66 lister ble levert inn. Det er jo egentlig utrolig at et så lite antall kan ha så stor påvirkning på resultatet, sier Ås i dag.

De ble kalt firerbanden. Fra venstre Kari Bjerke Anderssen (V), Berit Ås (Ap, senere SV), Tove Bye (Sp) og Marie Borge Refsum (H).

De ble kalt firerbanden. Fra venstre Kari Bjerke Anderssen (V), Berit Ås (Ap, senere SV), Tove Bye (Sp) og Marie Borge Refsum (H). 

Foto: Joakim S. Enger

Inspirert av avholdsbevegelsen

Valgsuksessen i Asker var en politisk revolusjon, men kvinnene hadde ikke funnet opp kruttet.

– Retting av lister var ikke noe nytt, sier Tor Bjørklund, professor emeritus i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Men metoden ble lenge mest brukt i småkommunene.

– Det som hendte ved kvinnekuppet i 1971, var at det skjedde i byer eller bynære kommuner som Asker. Der var det få som rettet lister og dermed ble effekten stor. Det er et poeng som lett overses.

Selv om teknikken var brukt før, så mange at den helst ikke ble brukt igjen. 

Daværende ordfører i Bærum, Willy Greiner, mente valget var en «karikatur», mens generalsekretæren Ronald Bye i Arbeiderpartiet beskrev det som en «parodi». Generalsekretær i Kristelig Folkeparti tok til ordet for at hele valgordningen burde endres: «det er en ren utnyttelse av en lov som ikke lenger er fullt på høyde med situasjonen. Vi bør få en lov som er mer up-to-date.»

Tre år senere var loven endret slik at det ikke lenger var mulig å flytte navn fra en liste til en annen, såkalte «slengere».

– En direkte konsekvens av kvinnekuppet, sier valgforsker Tor Bjørklund.

– Ingen ting ble slik vi hadde tenkt

– Jeg liker ikke ordet kupp, sier forsker og psykolog Torild Skard som i 1971 ble valgt inn i kommunestyret i Oslo for SF og senere har forsket på kvinnehistorie.

Valget i -71 handlet først og fremst om å få kvinner inn i politikken
Thorild Skard

– Vi brukte bare mulighetene som lå i valgloven. Og det var gjort mange ganger før. Men når mennene gjorde det ble det kalt strategi, når kvinnene gjorde det ble det til kupp, sier Skard. Dessuten, etter valget var det fortsatt en overvekt av 85 prosent menn i norske kommunestyrer.

– En temmelig solid mannsdominans. 

Skard mener valget i -71 først og fremst handlet om å få kvinner inn i politikken.

– I tillegg var det saker vi syntes var viktige for kvinner som vi ikke fikk gjennomslag for.

Ved valget økte kvinneandelen fra 9,5 til nesten 15 prosent på landsbasis.

– Ble det slik dere hadde tenkt i etterkant?

– Nei, ingen ting ble slik vi hadde tenkt. Det var en helt ny situasjon. Mange menn reagerte negativt. Kvinnene fikk ikke den støtten, makten eller innflytelsen de skulle ha, mener Skard. 

 Erfaringene fra Oslo, Trondheim og Asker var noe ulike.

– Asker var den kommunen som taklet det ubetinget best. Der gikk Berit Ås sammen med kvinner fra andre partier og laget kvinnegrupper på tvers. Der fikk de best gjennomslag, sier Skard som i dag har flyttet til Sandvika.

Møtevirksomhet på do

I Asker begynte kvinnene å holde to sett med møter. Selv om de var i flertall, ble de fort stoppet av partipisken.

– Vi skjønte at vi ikke burde sees for ofte sammen, sier Berit Ås.

Møtene og vennskapet fra frokostklubben ble videreført, og tankegangen utvidet til alle kvinnene i kommunestyret. 

– Når ting skulle behandles i kommunestyret, kunne vi gå på do og samrå oss, sier Kari Bjerke Anderssen.

– Det var det eneste stedet vi kunne møtes uten bli forstyrret. 

Før valget i 1971 kom «Kvinnens lille røde», en håndbok spekket med praktiske tips til hvordan kvinner kan få større politisk innflytelse. Kapitlene har titler som «Kort om kumulering» og «Hvordan lære familien å spise aftens alene … eller å overleve mens du er på møte noen timer». Boken er skrevet av blant annet Birigit Ås.

Før valget i 1971 kom «Kvinnens lille røde», en håndbok spekket med praktiske tips til hvordan kvinner kan få større politisk innflytelse. Kapitlene har titler som «Kort om kumulering» og «Hvordan lære familien å spise aftens alene … eller å overleve mens du er på møte noen timer». Boken er skrevet av blant annet Birigit Ås.

Foto: Kine Thorsen

– Velgerne skal kunne kjenne seg igjen

– Kvinnekuppet i -71 har satt varige spor, sier forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

Etter valget har det vært kontinuerlig fokus på kvinner i politikk. 

– Det er noe vi kanskje tar litt for gitt her i Norge. Det har blitt så naturlig for oss i alle sammenhenger – ikke bare i politikk – å snakke om kjønn og likestilling, men i et større perspektiv er det slettes ikke naturlig, mener hun.

Kvinnekuppet i -71 har satt varige spor
Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning

– Vi kan bare gå til mitt hjemland – Danmark – hvor det nesten er et kulturelt tabu, i hvert fall inntil nylig, sier Segaard som har valg og representasjon som spesiale.

– Men hvorfor er det så viktig å få inn kvinner i politikken?

– Politikk skal ikke bare besluttes av hvite middelaldrende menn fra middelklassen, sier Segaard.

Det handler om legitimitet.

– Velgerne skal kunne kjenne seg igjen i dem som fatter beslutninger. Men det er også forventningen om at de har en egen kompetanse og kjenner sitt miljø bedre, at de bringer nye perspektiver og spørsmål inn i diskusjonen.

Bønder og prester

«En bygd med bønder og prester», sier Berit Ås om Asker på 60- og 70- tallet. Og det var mennene som bestemte.

– De mente mor kunne passe på barna og barna kunne leke i skogen.

Men kommunen var i rivende utvikling. Stadig nye innflyttere kom til og de var ikke interessert i å holde seg ved kjøkkenbenken.

– Vi var opptatt av at innvandrerkvinnenes hverdag. Vi hadde tatt utdannelse for å komme i arbeid, men det fantes ikke barnehager, sier Ås. 

En av de første sakene i det nyvalgte kommunestyret var muligheten for betalt barnepass under politiske møter.  Tove Bye (Sp) fikk vedtaket gjennom, mens Kari Bjerke Anderssen (V) kjempet gjennom at det skulle bygges en barnehage i kommunen hvert år.

Trafikksikkerhet sto også høyt på kvinnenes agenda. Den gang var Asker kommune den tredje dårligste i landet når det gjaldt skadde i trafikken.

– Folk som flyttet hit var relativt velstående. De kjøpte seg biler, men det var hverken fortau eller broer eller noen ting. Det var klart vi kjørte på folk. Og på unger. Asker var et snøhull, det var umulig å se over brøytekantene, sier Ås.

Flere av mennene mente løsningen var at mødrene måtte passe bedre på. Ås sørget i stedet for en kartlegging av veinettet i kommunen og de mest utsatte stedene.

– Oppvasken går ingen steder

– Nå må vi skyndte oss, det er bare et par minutter til vi skal kjøre, sier Ragnhild Male Hartviksen (44), Ap-politiker og mamma til to sett med tvillinger. De yngste er 12, de eldste 21.

Hver tirsdag og torsdag er det innebandy, men først er det middag og nå er det fiskeboller og raspede gulrøtter på menyen hjemme i Spikkestad. Det er bestemor og bestefar som står for maten i dag, Hartviksen har akkurat kommet hjem fra møte.

– Å drive valgkamp uten besteforeldre hadde vel nesten ikke gått, sier Male Hartviksen, som nå står på 6. plass til Stortinget. Fra før er hun kommunestyrerepresentant og sitter i planutvalget.

– I politikken vet man når ting begynner, men man vet aldri nå det slutter.

Ap-politiker Ragnhild Male Hartviksen (44) sitter i Asker kommunestyre og står på valg til Stortinget. Hjemme har hun to sett med tvillinger og får ofte hjelp av besteforeldrene for å få kabalen til å gå opp.

Ap-politiker Ragnhild Male Hartviksen (44) sitter i Asker kommunestyre og står på valg til Stortinget. Hjemme har hun to sett med tvillinger og får ofte hjelp av besteforeldrene for å få kabalen til å gå opp.

Foto: KARL BRAANAAS

Besteforeldrene stepper gjerne inn som barnevakt, kokk eller sjåfør når det kniper. Brage (12) liker aller best når storesøster Thea (21) er barnevakt. 

– Da kan jeg være oppe så lenge jeg vil.

Ragnhild har flere ganger fått spørsmålet om hvordan hun har tid til å være politiker.

– Da har jeg noen ganger svart: Hvordan har jeg ikke tid? sier hun.

– Det handler om nærmiljøet, om en sterkt trafikkert E134 hvor barna våre står og venter i busslommer med store lastebiler som dundrer forbi, om idrettshaller som det ikke er nok av, om helsesykepleiere som ikke har tid til å ta den viktige samtalen med ungen din.

Etter å ha svelget unna fiskebollene haster yngstemann Brage Hartviksen (12) og kompisen Felix Bengtson Fønnebø (12) av gårde til innebandytrening. Storebror Erlend Hartviksen (21) er sjåfør.

Etter å ha svelget unna fiskebollene haster yngstemann Brage Hartviksen (12) og kompisen Felix Bengtson Fønnebø (12) av gårde til innebandytrening. Storebror Erlend Hartviksen (21) er sjåfør.

Foto: KARL BRAANAAS

Det er viktig at de som kjenner problemene på kroppen er representert i politikken.

– Men hvis du er en person som blir fort stresset, kan du kanskje ikke være firebarnsmor og politiker. Det er noen med å puste med magen. Oppvasken går ingen steder, det gjør ikke kleshaugen heller.

At hun er kvinne har hun aldri opplevd som et politisk hinder.

– Er likestillingskampen vunnet?

– Jeg tror det er viktig at man fortsetter å ha dette på dagsorden. Vi skal rekruttere nye kvinner også. 

Og kanskje kunne flere møter vært dagtid, på skjerm eller med innlagt pause midt i beste leggetid så man kan ringe hjem og si god natt.

Ragnhild Male Hartviksen (44) på valgstand i Asker lørdag 4. september.

Ragnhild Male Hartviksen (44) på valgstand i Asker lørdag 4. september.

Foto: Joakim S. Enger

– Jeg ønsker meg flere og kortere møter i stedet for disse supermaratonmøtene hvor du ikke ser noen når du kommer hjem for da har alle lagt seg, sier hun

Anti-kvinnevalget

Allerede før kommunevalget i 1975 ble det klart at kvinnekuppets dager var over. De fleste av kvinnene takket nei til gjenvalg. De hadde fortsatt hovedansvaret for familien. Politikken ble for tidkrevende og kveldsmøtene var vanskelig å kombinere med barn og familie. 

I tillegg var reglene hva velgerne kunne endre på valglistene forandret, muligheten til å føre over kvinner fra en liste til en annen var borte.

I Asker ble det kun valgt inn 10 kvinner. Kun fire av dem var med fra tidligere.

Budstikka beskrev det senere som «anti-kvinne valget».

En av to endrer listen

I dag er kvinneandel rundt 40 prosent, både i kommunestyrer og i Stortinget. Det skyldes ikke målrettede velgeraksjoner, snarere tvert imot, sier valgforsker Tor Bjørklund.

– Den viktigste forklaringen er at partiene har innført regler for hvor stor andel av kandidatene som skal være kvinner.

Faktisk har velgernes endringer gjennom årene ført til kvinner har kommet dårligere ut enn de ellers ville gjort.

– Det skyldes ikke målrettede aksjoner for å få menn inn, men at velgerne ofte kumulerte kjente navn på toppen av listen – og det var gjerne menn, sier valgforskeren.

«En bygd med bønder og prester» sier Berit Ås (93) om Asker før kvinnekuppet. Mennene bestemte. – De mente mor kunne passe barna og barna kunne leke i skogen.

«En bygd med bønder og prester» sier Berit Ås (93) om Asker før kvinnekuppet. Mennene bestemte. – De mente mor kunne passe barna og barna kunne leke i skogen.

Foto: Joakim S. Enger

I etterkant av kvinnekuppet i 1971 har flere velgergrupper prøvd samme metoden.

– De som tok over teknikken etter kvinnene, var først og fremst ikke-vestlige innvandrer og særlig pakistanerne, sier Tor Bjørklund, professor emeritus i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

– Ved lokalvalget har de oppsøkt venner og naboer og levert ferdig rettede lister med det resultat at deres andel i kommunestyrene er blitt større enn i befolkningen for øvrig. Dette gjelder særlig Oslo, men også flere andre kommuner.

I dag er retting av lister en vanlig metode. Ved kommunevalget i 2015 var en av to lister rettet.

– Andelen som retter har økt ved hvert valg, sier Bjørklund.

– Men at velgerne systematisk gjør felles sak er ikke så vanlig.

Kvinner sitter kortere

50 år etter kvinnekuppet er ikke kvinner lenger en liten politisk minoritet.

– Status i dag er at det ser ganske bra ut, mener forsker Signe Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

På landsbasis er nå 40,5 prosent av kommunestyrerepresentantene kvinner, blant ordførerne er andelen noe lavere 33,4 prosent. De som blir valgt inn er i alle aldre.

– Men kvinner sitter oftere litt kortere tid i politikken enn det menn gjør.

Forklaringene spriker. Tidligere forskning har pekt på at kvinner som går inn i lokalpolitikken ofte er knyttet til en bestemt sak. Når saken er ferdig, slutter interessen.

– Men det kan også være at kvinner er litt mangelvare i politikken, slik at de som kommer inn opplever at de blir litt overbelastet, sier Segaard.

– Det er også fortsatt slik at kvinner gjør mer hjemme enn mannen. Og fordi kvinnen gjør mer hjemme blir det mindre tid til andre ting, som politikk.

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.