Skip to main content

Nansens sønn hjalp jødiske flyktninger: Hedret av USAs senat

Odd Nansen (t.v.) ble posthumt hedret av det amerikanske Senatet søndag, med en såkalt U.S. Senate Commendation, etter initiativ fra jødiske organisasjoner. Her sammen med sin tidligere skolekamerat kong Olav.

Odd Nansen (1901–1973) ble hedret av USAs senat for å ha reddet jødiske flyktninger fra nazismens folkemord under andre verdenskrig. 

Forfatter, arkitekt, tegner og skribent Odd Nansen fra Lysaker tok opp den humanitære arven etter sin far, polfarer Fridtjof Nansen, og reddet et større antall flyktninger fra nazistenes folkemord, Holocaust. Han satt mange år i fangeleir, først på Grini i Bærum, så i Sachsenhausen i tre og et halvt år.

Sist søndag kunne Odd Nansens datter Marit Greve fra Lysaker motta heder fra USAs senat ved senator Richard Blumenthal, på vegne av sin far. 

– Det var veldig hyggelig, min far arbeidet for flyktninger i hele sitt liv. Jeg var ti år da han ble arrestert og plassert på Grini. I Sachsenhausen var han i tre og et halvt år og vi var veldig redde for ham, sier datteren.  

Reddet flyktninger 

Odd Nansen tok initiativ til stiftelsen Nansenhjelpen i 1936. Organisasjonen skal ha reddet 200 voksne og 60 barn til Norge etter invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1939, og 14 jødiske barn over til Sverige under krigen. På kontinentet greide Nansen og hans folk å redde flere hundre jøder, mennesker som ellers ville gått en grum skjebne i møte.

Under oppholdet i Sachsenhausen klarte Nansen også å redde tiåringen Tommy, i dag kjent som jussprofessor Thomas Buergenthal, tidligere dommer ved domstolen i Haag: 

 «Det var Odd Nansen som reddet livet mitt. Han så meg, han ga meg mat, han beskyttet meg. Uten ham hadde ikke jeg vært her i dag», har Thomas Buergenthal tidligere uttalt i VG.

– Odd Nansen levde ufortjent i skyggen av sin far Fridtjof Nansen. De siste årene har han fått oppmerksomhet internasjonalt, ikke minst med utmerkelsen fra Senatet, sier forfatter Anne Ellingsen som har skrevet biografien «Odd Nansen – Arvtageren» som kom ut i 2015.

Etter krigen gikk Odd Nansen straks inn i gjenoppbyggingen av landet gjennom Europahjelpen og var en pådriver i blant annet Det Norske Flyktningråd og en rekke andre humanitære organisasjoner. 

Som arkitekt tegnet han det første terminalbygget til Fornebu flyplass i 1939, og erstatteren i 1964. Dagbøkene han skrev på små lapper  og smuglet ut i uthulede brødfjeler under fangenskap ble utgitt som bok. «Fra dag til dag – 13. januar 1943 til 28. april 1945» ble en bestselger etter krigen.

Odd Nansens datter mottok prisen på vegne av sin far Odd Nansen. Fotoet er tatt i forbindelse med utgivelsen av biografien «Odd Nansen – Arvtageren» som kom ut i 2015.

Foto: KARL BRAANAAS

Den amerikanske juristen og forfatteren Timothy Boyce har nedlagt et stort arbeid i å få gjøre Odd Nansen kjent i USA. I 2016 kom dagbøkene ut på nytt, på det velrenommerte forlaget Vanderbilt University Press, med et forord av Thomas Buergenthal.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.