Skip to main content
Foto: KARL BRAANAAS

For Berit Ås er det den svenske fredsprisen som teller

Torsdag ble Nobels fredspris delt ut i Oslo. Berit Ås har fått sin egen, av svenskene.

Berit Ås (92) er oppgitt.

Hun kan rett og slett ikke begripe at det er slik det henger sammen. 

– Nedrustningsutvalget, sier hun.

– Har du hørt om det? Nei! Ikke sant, det er det ingen i Norge som har i dag.

Men utvalget ble altså opprettet ved kongelig resolusjon i 1961, forteller hun, som et rådgivende organ for Utenriksdepartementet i spørsmål som angår rustningskontroll og nedrustning. I tillegg skulle utvalget bidra til informasjonsvirksomhet overfor presse, organisasjoner og opinionen generelt.

– Her for litt siden så lurte jeg på, hva driver de med i dag?

Fint lite, skulle det vise seg da hun sendte noen forespørsler rundt i forskermiljøer.

– Det er nedlagt. Kan du fatte det? Det eneste vi hadde i Norge som jobbet mot nedrustning, og så er det nedlagt!

Berit Ås er kvinnesaksaktivist, fredsaktivist, tidligere stortingsrepresentant og SVs første partileder, foruten professor i sosialpsykologi.

Berit Ås er kvinnesaksaktivist, fredsaktivist, tidligere stortingsrepresentant og SVs første partileder, foruten professor i sosialpsykologi. 

Foto: KARL BRAANAAS

Berit Ås er født i 1928, midt mellom to verdenskriger.

Det meste av tiden siden har hun vært aktiv i fredsarbeid. Og kvinnesak. I grunnen to sider av samme sak, mener Ås.

Huset på Nesbru i Asker er for lengst markert som «Atomvåpenfri sone» med et skilt i keramikk spikret opp ved inngangsdøren. Under er det malt en fredsdue og symbolet for kvinne.

Hjemme hos Berit Ås på Nesbru i Asker er det markert atomvåpenfri sone.

Hjemme hos Berit Ås på Nesbru i Asker er det markert atomvåpenfri sone.

Foto: Kine Thorsen

Hun flyttet inn i huset da det var nytt en gang på 60-tallet, sammen med mannen Dagfinn og de etter hvert fire barna. 

– Den gang var boliglovgivningen slik at bare en person kunne eie husene. Så på feltet her var det 22 menn som eide husene bortsett fra meg og en til.

Berit Ås går først inn og viser vei, kvinnesaksaktivist, fredsaktivist, tidligere stortingsrepresentant og SVs første partileder, foruten professor i sosialpsykologi.

Hun har blitt kalt «et ulegelig gnagsår, et konstant irritasjonsmoment» i norsk politikk. En urokråke. En folkeopplyser.

Berit Ås er 92, men følger fortsatt aktivt med i samfunnsdebatten.

Berit Ås er 92, men følger fortsatt aktivt med i samfunnsdebatten.

Foto: Kine Thorsen

Innenfor er bokhyllene fylt til randen og vel så det. 

Mange av bøkene har Ås skrevet selv. Og mange har andre skrevet om henne. En av de siste er boken «Om trafikksikkerhet i Norge 1945-2000» som kom i høst. Boken er tilegnet Berit Ås «for hennes tidlige og viktige trafikkforskning».

På vegg henger St. Olavsorden, av første klasse. Over sofaen er det dekorert med litografier og trykk hun fått i forbindelse med priser og hedersbevisninger.

Hun har blitt kalt «et ulegelig gnagsår, et konstant irritasjonsmoment» i norsk politikk. En urokråke. En folkeopplyser.

Hun vifter med hånden mot bildene bak seg.

– Fra tobakksskaderådet, Norsk psykologforening … og det der er vel en Nerdrum? Jeg husker ikke hvem jeg fikk den av.

Nå har Ås fått enda en pris, Folkets fredspris fra Sverige, for sin lange innsats for fred. 

Det vil si hun har ikke fått den ennå, den fysiske overrekkelsen blir stadig utsatt som følge av korona.

– Først var det snakk om at jeg skulle få prisen 28. november. Så ble det utsatt til 5. desember.

Nå er ny tentativ dato satt til 6. mars.

– Men ingen vet jo om dette skjer. 

Nyheten dumpet ned i postkassen i Jørnstadveien i slutten av april: 

«Till Berit Ås», står det med kulepenn og dobbel svensk L øverst på brevarket.

Vil hun, kan hun komme til Stocken på Orust i Sverige for å – under folkets jubel – ta imot folkets fredspris i tråd med Nobels testamente?

«Belønningen er dessverre ikke klingende mynt, men en gravert sten, et diplom og fredsbevegelsens store glede og takknemlighet for deres livslange engasjement og store utholdenhet,» står det i brevet undertegnet Fredsrörelsen på Oust, som kort fortalt består av ekteparet Erni og Ola Friholt. Ås blir bedt om å gi en snarlig tilbakemelding slik at de kan forberede «fest med jubel og musikk, med mer».

«KJÆRE VENNER», sender Ås sporenstreks tilbake.

«En fantastisk opptur i denne koronavirusets tid.»

Da hun fant brevet en regntung morgen, hadde hun nemlig vært i frivillig karantene i nesten tre uker. Hun hadde heller ikke tillat noen å komme innenfor døren. Men nå hadde hun ordnet seg skyss til Sverige, så sant virusforholdene tillot.

«Mange, mange takk for at dere husker meg. Det er lett å bli glemt når en har blitt mer enn 92 år.»

Berit Ås er æresdoktor ved universiteter i Canada, Danmark og Sverige og er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Berit Ås er æresdoktor ved universiteter i Canada, Danmark og Sverige og er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Foto: Kine Thorsen

Folkets fredspris er en alternativ fredspris, en motsats til nobelmedaljen som deles ut i Norge 10. desember hvert år. 

«Bakgrunnen er at Oslo, etter vår mening, gang på gang har valgt bort dem som virkelig fortjener Nobels fredspris.»

For første gang i prisens syv år gamle historie deles den ut til tre personer samtidig. Foruten Berit Ås er vinneren også den tidligere partileder for Vänsterpartiet i Sverige, Gudrun Schyman, som etter beskyldninger om skattesnusk trakk seg fra politikken og startet organisasjonen Feministisk Initiativ. Den tredje vinneren er Maj Wechselmann, en svensk filmregissør og samfunnsdebattant. 

– Prisen er en slags medaljens bakside, sier Ås.

– Nobel var opptatt av en ting: Nedrustning. I Norge liker vi å kalle oss en fredsnasjon, men det er vi ikke. Vi er en krigsnasjon. I stedet for en fredspris, burde vi hatt en opprustingspris hvis den skal gjenspeile den politiske virkeligheten.

En gang vurderte hun å bli journalist. Hun fikk et engasjement i Dagbladet og ble sendt til Emma Hjorth for å skrive en reportasje.

– Da jeg kom hjem, var redaktøren veldig misfornøyd. Jeg fikk avskjed på grått papir. Hun sa jeg var for godtroende, at jeg manglet kritisk sans.

I Asker er Berit Ås mest kjent som en av arkitektene bak kvinnekuppet i 1971. Den målrettede aksjonen skulle få flest mulig kvinner inn i kommunestyret ved å systematisk kumulere kvinner på valglistene og stryke menn. 

Berit Ås var en av arkitektene bak kvinnekuppet Asker i 1971, en målrettet aksjon for å få flest mulig kvinner inn i kommunestyret ved hjelp av systematisk å kumulere kvinner og stryke menn. Aksjonen ga kvinnene 27 av de 47 plassene i kommunestyret. Fra venstre: Kari Bjerke Anderssen, Berit Ås, Tove Bye og Marie Borge Refsum. FOTO: PRIVAT

Berit Ås var en av arkitektene bak kvinnekuppet Asker i 1971, en målrettet aksjon for å få flest mulig kvinner inn i kommunestyret ved hjelp av systematisk å kumulere kvinner og stryke menn. Aksjonen ga kvinnene 27 av de 47 plassene i kommunestyret. Fra venstre: Kari Bjerke Anderssen, Berit Ås, Tove Bye og Marie Borge Refsum. FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

Det endte med full seier, rent kvinnelig flertall og politisk oppvask både lokalt og nasjonalt. Useriøst, mente mange om aksjonen som ført til at det satt kvinner på 24 av 47 kommunestyreplasser, og med det bedre barnehagedekning og økt fokus på trafikksikkerhet.

I Norge for øvrig er Ås kanskje mest kjent som hersketeknikkenes mor, med lanseringen av pamfletten «de fem hersketeknikker» fra 1979 – usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør, samt påføring av skyld og skam. Pamfletten fra 1979 beskriver fem indirekte metoder å utøve makt over andre på. Og slik Berit Ås så det ble teknikkene gjerne brukt av menn på kvinner.

Da SV ble dannet i 1975, ble Berit Ås partiets første leder. Hun var valgt inn på Stortinget for Sosialistisk Valgforbund fra 1973 til 1977 og deretter vararepresentant 1977–1981. Bildet er fra januar 1974. På plassen ved siden av sitter Carl I. Hagen.

Da SV ble dannet i 1975, ble Berit Ås partiets første leder. Hun var valgt inn på Stortinget for Sosialistisk Valgforbund fra 1973 til 1977 og deretter vararepresentant 1977–1981. Bildet er fra januar 1974. På plassen ved siden av sitter Carl I. Hagen.

Foto: NTB

For Ås ledet pamfletten til æresdoktorater ved universitetene både i København og Uppsala. Pamfletten ble senere oversatt til både kinesisk, tibetansk og katalansk. Til sammen finnes det i dag utgaver på rundt 30 språk. 

92-åringen sukker tungt.

– Det eneste de husker meg for i Norge, er De fem hersketeknikkene, men i Sverige har jeg vært sikkert over 200 steder og snakket om kvinner og fred.

– Sverige er noe helt annet.

Berit Ås har opprettet to fredsbevegelser for kvinner i Norge. Den ene, Wisp, var en underavdeling av en den amerikanske kvinnegruppen Women's international strike for peace. Wisperne i Norge sørget dessuten for opprettelsen av Det Norske nedrustningsutvalget.

I tillegg står Berit Ås bak Kvinner for fred.

 – I Sverige har Kvinner for fred 12 underavdelinger og et stort kontor i Stockholm. Og de ga ut egen avis for inntil to år siden. I Norge er den nedlagt.

– Men hvorfor kvinner for fred, hvorfor ikke folk for fred?

– Kjære vakre vene, sier Ås med noen som minner mistenkelig om hersketeknikk nummer to, latterliggjøring.

– Det er typisk for deg og din generasjon å si. Alle kvinneforeningene har andre grunntanker og andre erfaringer. 

– Norge er en krigsnasjon. I stedet for en fredspris, burde vi hatt en opprustingspris hvis den skal gjenspeile den politiske virkeligheten, mener Berit Ås.

– Norge er en krigsnasjon. I stedet for en fredspris, burde vi hatt en opprustingspris hvis den skal gjenspeile den politiske virkeligheten, mener Berit Ås.

Foto: KARL BRAANAAS

Hun nikker mot den svarte tv-skjermen i stuen. 

– Stort sett trekkes menn i retning konkurranse og slåsskamp. Hver søndag ser jeg det tydelig der. De går på ski og går på ski og går på ski. De hopper og hopper og hopper på ski, de bokser og bokser og bokser, sier hun.

– Tar du tiden menn leker eller sloss med panservogner og F35, så blir det mye penger. De allierte etterlot seg 200.000 babyer i Berlin. Hvem tror du ble sittende med alle de ungene?

Men alt håp er ikke ute.

Heldigvis, sier Ås, er FNs resolusjon om nedrustning av atomvåpen nylig aktivert, etter flere år med trenering og vanskeligheter.

– Men veldig få vet at Norge ikke støtter den. Vi har gjort det, inntil vi fikk vår nåværende regjering – men nå støtter vi den ikke lenger.

Da Berit Ås fant ut av dette, ble hun dypt rystet – til hun kom til å tenke på nedrustningsutvalget igjen.

– Jeg tenkte at heldigvis har vi et slikt utvalg som tar seg av slike ting. Men det har vi øyensynlig ikke hatt siden 2013.

– Er det slik at vi fortsatt har så mye atomvåpen at vi kan ødelegge jorden 41 ganger? Det var alminnelig kjent for 30 år siden. Hvem skal svare på det nå? 

Berit Ås har en lang karriere bak seg, men engasjementet som Dagbladet-journalist ble kortvarig. Redaktøren mente hun manglet kritisk sans. -Jeg fikk avskjed på grått papir.

Berit Ås har en lang karriere bak seg, men engasjementet som Dagbladet-journalist ble kortvarig. Redaktøren mente hun manglet kritisk sans. -Jeg fikk avskjed på grått papir.

Foto: KARL BRAANAAS

I hvert fall ikke nedrustningsutvalget. 

Da Berit Ås satte i gang sine undersøkelser for å finne ut hva som hadde skjedd med utvalget, fikk hun referert et utsagn fra en innflytelsesrik herremann. 

– Han ble spurt om hva som egentlig kom ut av nedrustningsutvalget, fnyser Ås.

– Hvem det var kan være det samme, men vet du hva han svarte? « Lite, men vi fikk i hvert fall stoppet munnen på de gærne kjerringene.» De gærne kjerringene?! Sånn har det vært hele veien.

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.