Som trener var det viktig for pappa Ståle Njåtun å være tydelig på hvilken hatt han hadde på - og verne om hjemmebanen.

BAKGRUNN:

– Før hver solskinnsdag, har det vært 99 grå hverdager. Er det for tøft? Jeg ville ikke kalle det en bekymring, men tanken har vært der.

Kirsti Njåtun (57) og Ståle Njåtun (55) er mamma og pappa til Ida. Det har de vært i snart 27 år. I snart 27 år har de også vært skøytetrener, sjåfør, sponsor, vaskehjelp og viktigste støtteapparat på veien til skøytetoppen.

De skjønte tidlig at datteren ville arve familiens interesse for skøyter.

For Ståle Njåtun, som var trener i Asker Skøyteklubb, har det gjennom oppveksten vært viktig å påpeke når han prater som trener – og ikke som pappa.

Slik må det nesten bli, når han sto på sidelinjen med fløyta i munnen og pushet gruppen videre en runde til.

Møt foreldrene på budstikka.no

Pappa var trener

Han var leder for en treningsgruppe, og Ida var ett av medlemmene i den gruppen. For å hindre sammenblanding av rollene, gjorde de hjemmet i Asker til en frisone.

Så godt det lot seg gjøre.

Noen ganger ble stua en skøytebane, Det var da mamma og pappa forsto at det var toppidrettsutøver datteren skulle bli.

– Jeg husker vi så på tv en lørdagskveld, og plutselig reiste hun seg opp, satte seg i skøytestilling, og spurte pappa om hva han tenkte dersom hun gjorde slik, sier mamma Kirsti og ler.

Der og da skjønte de at den aktive datteren var en toppidrettsutøver.

Toppidrettsutøver skulle Ida Njåtun også bli, med VM-medalje - og en hel haug med NM-titler.

RUNDE ETTER RUNDE: Her på Risenga har Ida Njåtun mange mil på skøyter.
RUNDE ETTER RUNDE: Her på Risenga har Ida Njåtun mange mil på skøyter. (FOTO: )

Mange år før hadde de blitt klar over at datteren var aktiv over gjennomsnittet.

Alltid lengst fremme på skituren, alltid i toppen av et tre, aldri i ro. Hun trengte utløp for energien, og det fant hun runde, etter runde, etter runde på skøytebanen på Risenga.

På den offisielle nettsiden til det internasjonale skøyteforbundet står Idas far oppført som grunnen til at hun startet med skøyter, og som den viktigste personen bak hennes karriere.

I et innlegg i Budstikka har hun skrevet en hyllest til Ståle – far, mentor og tidligere trener.

– Arbeidsfordelingen er klar: Pappa tar alt om skøyter, mamma alt annet, ler Ståle og Kirsti Njåtun.

Arbeidsfordelingen er klar: Pappa tar alt om skøyter, mamma alt annet
Ståle og Kirsti Njåtun

– Vi har aldri påvirket henne på noen annen måte enn at pappa var trener, følger Ståle opp med.

For de måtte aldri pushe datteren fremover. Allerede 14 år gammel begynte hun å vise tegn til den nødvendige selvstendigheten. Hun visste det var trening halv seks, og planla derfor hva hun trengte å spise og når. På egen hånd, og på eget initiativ. Det var den bevisstheten som trygget foreldrene på veien hun ønsket å gå, selv om de visste godt hvor trangt nåløyet i verdenstoppen er. Ida hadde likevel alle forutsetninger, så lenge hun ønsket det selv. 

Ny rolle

Da Ståle ga slipp på trenergjerningen, startet det også en ny rolle for foreldrene - sparringspartnere, men stadig med den samme fordelingen mellom mor og far som tidligere.

Nå handlet det om å balansere engasjementet, slik at det ikke ble for mye.

– For en 15-åring er det vanskelig å ha mor og far i grøtbollen hele tiden. Vi føler selv at vi har vært passe til stede, uten å være i veien. 

Økonomisk er det ikke lukrativt å være skøyteløper, selv på Idas nivå. De norske landslagsløperne har flere ganger fortalt om betydelig innsparinger, og skranten økonomi.

– Det er et økonomisk aspekt her. Man betaler det det kreves. Jeg tror hun selv synes det er fint at vi kan hjelpe henne økonomisk, men samtidig føler hun nok at det er litt belastende. Hun ville nok heller klart seg på egen hånd, sier Ståle, før Kirsti avbryter tankerekken:

– Uten inntekt blir det dyrt, og da må vi hjelpe til. Det er tøft å satse så høyt, uten å ha noe å rutte med.

 

Slik var det også da Ida trengte nye joggesko før OL i Sotsji. Da tok Ståle turen til G Sport i Asker, og kjøpte ny. Man skulle kanskje tro at nasjonen stilte opp med slik før de sendte sine beste til Russland, men her var det far som trådte til.

Likevel føler de at de har sluppet billig unna, økonomisk. Sammenlignet med mange idretter er skøytesporten rimelig. 

Reiser til OL

Når OL starter skal de bare være tilskuere. Hele Norges Ida Njåtun skal blant annet kjempe om gull på 1.500 meter under OL i Sør Korea.

Kanskje er det tid for en ny solskinnsdag. Kanskje blir det en av de 99 andre.

Under OL i Sotsji skilte det 58 hundredeler mellom Jorien ter Mors og Ireen Wüst, som tok gull og sølv i Ida Njåtuns favorittøvelse,

1500 meter. Du kan trene hele livet, men likevel kan et drøyt halvsekund frarøve deg nesten alt du har trent for.

Det er virkeligheten datteren til Ståle og Kirsti lever med i 99 av 100 dager.

Derfor gruer de seg mer enn de gleder seg, når Ida står på startstreken, de vil så gjerne ha solskinn.

Derfor er det viktig for dem å være langs isen, selv om isen er på andre siden av jorden.

NORGESMESTER: Ida Njåtun har flere ganger blitt norgesmester på skøyter. Bak: Håvard Bøkko.
NORGESMESTER: Ida Njåtun har flere ganger blitt norgesmester på skøyter. Bak: Håvard Bøkko. (FOTO: )