Mormonernes tro har bakgrunn i bibelen og amerikaneren Joseph Smith. Smith grunnla kirken i 1830, som i tillegg til bibelen, henter sitt budskap fra Mormons bok. Hovedbudskapet i religionen, som holder Jesus som sentral, er at de tingene Jesus lærte de kristne gjennom tiden er blitt forvrengt. Mormonerne tror at de gjennom sin kirke gjennoppretter den opprinnelige kirken.

Religionen er i dag utbredt over hele verden med 14 millioner troende. Likevel har den sitt tyngdepunkt i USA, særlig i statene Utah og Idaho. Kirkens hovedkvarter ligger i Salt Lake City, byen hvor det var vinter-OL i 2002 og hovedstaden i Utah.

Misjonærer

For mange unge mormonere er det svært vanlig å vie 2 år etter videregående til å spre kirkens budskap. Mange av dem kommer til Norge, og for øyeblikket er det 50 misjonærer i Norge, alle fra USA. Oppholdet i Norge må misjonærene selv betale av egen lomme, som regel gjennom oppsparte midler.

Noen av misjonærene har tilhold på Bekkestua i Bærum. Vi møtte to av dem, Andrew Tarver (20) og Riley Crandall (21). Guttene fortalte velvillig om sin religion og hvordan de oppfatter Asker og Bærum.

- Hva innebærer arbeidet som misjonær?

- Hver dag går vi rundt og snakker med mennesker, og forteller om Mormons bok. Vi arbeider fra 10.30 til 21.00. Mange ønsker ikke å snakke med oss, og det har vi forståelse for. Hver dag er det noen som ber oss dra til h*****e, forteller Riley lattermildt.

- Men hvorfor velger dere å bruke egne penger og 2 år av egen tid på å være misjonærer?

- Jeg kommer fra en familie med mormonere, men fra jeg var 12 til 17 år var jeg ikke religiøs. Da jeg ble 17 år ble jeg bedt om å spørre gud om Mormons bok er sann. Gud kom til meg og sa ja, og dette vil jeg dele med alle andre, forteller Andrew engasjert.

- Det er også viktig å få frem at vi mormonere tror på handlefrihet, det er ingen som har tvunget oss til dette, legger Riley til.

Stille på bussen

- Hva slags inntrykk har dere fått av Asker og Bærum?

- Det første jeg la merke til her da jeg kom hit var at solen alltid var oppe, mens om vinteren er den nesten aldri oppe. En annen ting jeg har lagt merke til er at nordmenn er ganske tilbakeholdne, de unngår helst å irritere andre, sier Andrew. Riley legger til; - På bussene her er det nesten helt stille, ingen snakker. I USA er det helt motsatt, folk snakker med personen ved siden av selv om de ikke kjenner hverandre.

- Norsk ungdom likner i veldig stor grad på amerikansk ungdom, vi liker å være sammen med venner og vi liker sport, fortsetter Andrew. - Buksene er litt strammere her, spesielt for guttene, skyter Riley inn med et smil.

Ikke dating

I løpet av de to årene ungdommene misjonerer har de en rekke regler og retningslinjer de må forholde seg til. De får ikke lov til å gå på date, fordi dette kan ta fokus vekk fra misjonsarbeidet. Videre må de kle seg anstendig, for å vise respekt for budskapet de representerer. De får heller ikke reise hjem eller ha spesielt mye kontakt med familien, dette også fordi det kan ta fokus vekk fra misjonsarbeidet eller skape hjemlengsel.

Likevel er guttene glade: - Jeg har aldri vært så lykkelig som jeg er nå. Gjennom arbeidet lærer jeg at jeg kan gjøre vanskelige ting. Når jeg er ferdig vil jeg føle at jeg har gjort noe godt, foteller Riley.

Gode i norsk

De to unge misjonærene er svært gode i norsk, og de har ingen problemer med å forstå eller uttrykke seg under vårt møte. Dette er spesielt, særlig når man vet at Andrew bare har vært i Norge i 8 måneder og Riley har vært her i snart 2 år. Vi spør dem hvordan de er blitt så gode i norsk.

- Jeg lærer norsk ved å snakke med ekte nordmenn hver dag. Samtidig bruker jeg mye av fritiden min på å studere språket, og øver meg på å imitere norsk uttale, forteller Riley.

- Men nå som dere kan språket, vurderer dere å bli i Norge også når dere er ferdige å misjonere?

- Vi er amerikanere i hjertet, kommer det fra begge nærmest i kor.

- Masse rykter om mormonere

Mormonere blir av mange i USA sett på med skepsis. Her i Asker og Bærum vil de fleste kanskje forbinde dem med fremmede mennesker som snakker til dem på gaten.

- Mange ser på oss som rare mennesker, men vi er egentlig helt normale. Vi liker de samme tingene som andre ungdommer, avslutter Riley.