Skip to main content
Foto: Kine Thorsen

Mads (49) tar tiden på det globale ekteskapsmarkedet

Gjennom et helt yrkesliv med krig og katastrofe har Mads Almaas (49) sjelden blitt satt ut på jobb, men en hendelse har brent seg fast.

I fjor handlet det om plast i havet. 

I år går pengene fra årets TV-aksjon til Plan Norges arbeid mot barneekteskap. Konsekvensene er brutale for jentene som rammes. Barn må leve som voksne, barn må føde barn. Noen sitter igjen med både ødelagte liv og ødelagte kropper.

Når tv-sendingen begynner etter Dagsrevyen søndag 24. oktober, er Mads Almaas på plass i TV-studio. I 27 år har Asker-mannen jobbet innen bistand og nødhjelp, de siste tre som programdirektør for Plan. 

– Jeg har vært involvert i nesten alle kriger og konflikter verden har hatt siden 1994, sier Almaas som er bosatt på Undelstad i Asker. 

– Man tar på seg en profesjonell maske, men ved et senter i Niger måtte jeg gå ut.

Klinikken behandlet jenter med omfattende skader etter fødsler, såkalt fødselsfistula. Noen av dem var så traumatiserte at de hadde sluttet å snakke. En jente på 12–13 kunne ikke lenger gå, underlivet var sprengt etter en fødsel.

Barneekteskap på timeplanen

Barn som gifter seg med barn, eller barn som gifter seg med voksne.

– Det er barneekteskap, sier Sofie Gotvassli (12).

– De mister nesten alle muligheter. De kan ikke gå på skolen eller fritidsaktiviteter.

– Fælt å tenke på, synes Theodor Asheim (12).

Theodor Asheim (12), Sofie Gotvassli (12) og resten av klasse 7 b på Jar skole har dobbelttime med temaet barneekteskap. - Tenk om vi hadde bodd i et annet land, da hadde vi kanskje blitt giftet bort nå, sier Theodor.

Theodor Asheim (12), Sofie Gotvassli (12) og resten av klasse 7 b på Jar skole har dobbelttime med temaet barneekteskap. - Tenk om vi hadde bodd i et annet land, da hadde vi kanskje blitt giftet bort nå, sier Theodor.

Foto: TRINE JØDAL

Sammen med resten av klasse 7 b på Jar skole har de dobbelttime med temaet barneekteskap. Den første timen er allerede unnagjort. 

På tavlen har læreren skrevet opp et regnestykke med rød tusj. Fasiten er 1.200 – like mange jenter som det har blitt giftet bort i løpet av den første undervisningstimen. En hvert tredje sekund, 20 per minutt. 

– Må de fleste som blir giftet bort slutte på skolen? spør lærer Thobias klassen.

– Ja, eller nei. De som tror ja, rekker opp hånden.

En skog av armer skyter i været.

Skjer barneekteskap bare i noen få land? Og elevene har ti sekunder til å diskutere seg frem til riktig svar.

Skjer barneekteskap bare i noen få land? Og elevene har ti sekunder til å diskutere seg frem til riktig svar.

Foto: TRINE JØDAL

Jobber mot sekundviseren

– Hadde vi sittet her for fem år siden hadde jeg sagt at et barneekteskap ble inngått hvert annet sekund. Nå er vi nede i hvert tredje sekund, sier Mads Almaas.

– Vi jobber for at den klokka skal gå saktere og saktere, men covid har vært et voldsomt tilbakeslag.

Ekteskapsinngåelse mellom barn handler ikke om religion, men kultur og gammel praksis. Fenomenet er utbredt i både hinduistiske, muslimske og kristne land.

– Det skjer alle steder.

Fellestrekket er fattigdom og mangel på likestilling.

– Foreldre gjør det ikke for å påføre datteren smerte. Logikken er at datteren blir ivaretatt, mens familiene unngår en økonomisk belastning, sier han.

– Det sikrer overlevelse, ære og fravær av skam ved at barn og graviditet hører ekteskapet til. Og det handler selvfølgelig om manglende likestilling.

Ved hjelp av en startkapital på to geiter og et par hundre kroner skal dette bofellesskapet med fire jenter fra Niger holdes trygge for ekteskapsmarkedet til de er gamle nok.

Ved hjelp av en startkapital på to geiter og et par hundre kroner skal dette bofellesskapet med fire jenter fra Niger holdes trygge for ekteskapsmarkedet til de er gamle nok.

Foto: Mads Almaas

Å redusere omfanget handler om de menneskelige sidene, å la barn være barn, sier Almaas. I tillegg handler det om fattigdomsbekjempelse og utviklingspolitikk.

-Barneekteskap er en kjempehindring for annen utdanning. Du får en lavere utdannet og mindre produktiv befolkning.

Også guttene er ofre, påpeker Almaas, for ofte er også brudgommen mindreårig.

Midlene fra årets Tv-aksjon skal kanalisere til fem land: Nepal og Bangladesh, Malawi, Mali og Niger.

– Niger har den tvilsomme førsteplassen. 76 prosent giftes bort før de er 18. De andre landene har rundt 50 prosent.

En skrivebok kan være redningen

TV-aksjonen er en unik mulighet til å bremse sekundene enda noen hakk, mener Mads Almaas.

– En ting er pengene som vi er evig takknemlig for. Det andre er den synligheten og oppmerksomheten som er viktig for å holde på bevisstheten lenge etter at kameraene er slått av.

Av enkle tiltak er det utdanning som virker best.

– Det kan handle om noe så enkelt som at de får kjøpt skrivebok, eller skoleuniform som gjør at familien kan ta seg råd til at barnet fortsetter i skolen og utsetter giftealder, sier han.

– Hvis foreldrene har mulighet til å ta andre valg, så gjør de det.

Bøssebærerne er tilbake

Drøyt 228 millioner kroner ble samlet inn i under fjorårets innsamlingsaksjon, 13 av dem i Asker og Bærum. På grunn av korona skjedde imidlertid all innsamling digitalt. Ingen bøssebærere gikk rundt. 

Etter halvannet år med smittedugnad, er Almaas spent på om solidariteten gjør seg gjeldende også førstkommende søndag.

– Erfaringen fra 2020 med kun digitale bøsser viste at engasjementet ble mindre. Det var færre som fikk med seg at det var TV-aksjon, og giverandelen ble 10 prosent lavere enn tidligere år. Færre ga til fjorårets aksjon, men beløpene var høyere per bidrag, skriver innholdsprodusent Ada Lea for tv-aksjonen i NRK i en e-post.

I år skal bøssebærerne igjen i sving, men både Asker og Bærum kommuner etterlyser flere frivillige hender. Onsdag denne uken hadde Asker bare rekruttert halvparten av de 750 bøssebærerne de trengte for å komme i mål

Av enkle tiltak mot barneekteskap er utdanning det som virker best.– Det kan handle om noe så enkelt som at de får kjøpt skrivebok, sier Mads Almaas, programdirektør for Plan Norge.

Av enkle tiltak mot barneekteskap er utdanning det som virker best.

– Det kan handle om noe så enkelt som at de får kjøpt skrivebok, sier Mads Almaas, programdirektør for Plan Norge.

Foto: Kine Thorsen

Gir to kroner per pers

Bærum kommune bidrar med to kroner per innbyggere under årets aksjon. 

– Vi har lang tradisjon for å være med på Norge største dugnad. Det er ikke noe vi lurer på. Vi føler et ansvar for å være med, sier varaordfører Siw Wikan.

Selv om temaet barneekteskap føles uvirkelig for de fleste i Norge, er det mulig å trekke paralleller hit også, mener Wikan.

– Det handler om å kunne bestemme over seg selv og egen kropp.

På Jar skole varmer de opp til tv-aksjon med skolejogg. I en hel gymtime skal elevene løpe rundt skolen. For hver runde er det mulig å dra inn noen kroner i sponsorinntekter. 

Theodor Asheim i klasse 7b har ringt opp de fleste på kontaktlisten på mobillisten sin, forteller han.

– Foreldre, besteforeldre, onkler og kusiner. Jeg har fått inn masse sponsorer.

I løpet av den første undervisningstimen har 1.200 barnebruder blitt giftet bort rundt om i verden. Det betyr en hvert tredje sekund, 20 per minutt.

I løpet av den første undervisningstimen har 1.200 barnebruder blitt giftet bort rundt om i verden. Det betyr en hvert tredje sekund, 20 per minutt.

Foto: TRINE JØDAL

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.