Vår i Kjekstadmarka

Artikkelen er over 11 år gammel

Kjekstadmarka er et flott område for turer hele året.

DEL

På høydepartiene er terrenget kjennetegnet av store åpne myrer og små knatter. Snøen tiner fort på disse knattene, som da egner seg utmerket til raste- og soleplasser. Helgens tur er en variert og fin tur ut fra Dikemark og egner seg godt for familier.

Mot avdeling 3

Til Dikemark og løypestart kommer du ved å følge Gamle Drammensvei fra Asker eller Liertoppen til skilting mot Dikemark. Avkjøringen er rett ved butikken i Dikemark sentrum.

Kjør mot den høye pipa og på bru over Ulvenvannet mot avdeling 3. Derfra er det skiltet mot friområde og parkering.

Det var på slutten av 1800-tallet at bystyret i Christiania vedtok å kjøpe inn gården Dikemark i Asker for å opprette et nytt asyl her. I 1905 ble den første avdelingen tatt i bruk.

Sykehusdrift nedtrappes

Ideen var at pasientene ble bedre av daglig beskjeftigelse, vakre og landlige omgivelser og mest mulig frisk luft. De mannlige pasientene ble satt til gårds- og hagearbeid. De kvinnelige pasientene var for det meste opptatt med husarbeid og søm. Sykehuset var i prinsippet et selvforsynt samfunn med gårdsbruk, verksted, bygninger for de syke, for administrasjon og personale. Et vannfall med en kraftstasjon leverte elektrisk strøm til lys og annen drift. I 1996 ble Dikemark sykehus nedlagt som egen etat og underlagt Ullevål universitetssykehus, psykiatrisk divisjon. I 2002 overtok staten sykehusdelen, mens Oslo kommune beholdt noen av bygningene.

Nå trappes sykehusdriften i Asker ned og er planlagt avviklet i løpet av en femårsperiode. Hva som skal skje med bygninger og eiendom er usikkert.

Jernverk

Staten på sin side må ta stilling til hva de skal gjøre med det ca. 1.000 mål store sykehusområdet med bygninger. Oslo kommune er eier av ca. 4.000 mål jordbruksareal, samt nær halvparten av de drøyt 300 boligene i området. Asker kommune har en nøkkelrolle i det som skal skje fremover. Kommunen skal revidere sin kommuneplan og må som planmyndighet ta stilling til hvilken utvikling de ønsker At det har vært et jernverk her på Dikemark er ikke like kjent som sykehusdriften.

Dikemark Jernverk var i drift fra 1699 til 1804. Driften var basert på jernforekomster ved blant annet Oppsjø og Kjenner samt vannkraft og trekull fra de omkringliggende skoger.

128 kølabonner

I Jernverkets privilegier var det fra 1698 angitt en sirkumferens hvor verket hadde førsterett til all skogsdrift. 102 gårdsbruk i Asker, Lier og Røyken hadde leveringsplikt, først og fremst trekull. I leveringsområdet var det i alt 458 kølabonner, 128 av dem i Kjekstadmarka. Disse er avmerket på det nye turkartet for Kjekstadmarka.

Løypa starter fra parkeringsplassen på Dikemark. Følg løypa til løypekryss ovenfor kraftlinja, hvor du tar av til Trangeberga. Herfra stigning til Fuglemyr og nytt løypekryss. Her tar vi til venstre og følger løypa til Bertelsmyr. Fra Bertelsmyr tar vi av til høyre og følger løypa ca. 1,5 km i lett terreng og utfor til ROS-hytta.

Trange berg

Fra ROS-hytta velger vi løypa mot Haukelia og Haukelidammen. I Haukelia kommer løypa fra Spikkestad innpå. Denne gir en mulighet for en rundtur til ROS-hytta fra Kjekstad golfbane. Løypa passerer den lille Haukelidammen som helt frem til ca. 1960 sto for vannforsyningen til Spikkestad. Løypekrysset her i Trangeberga eller «de trange bærja», som de kalte dette stedet i gammel tid er et knutepunkt i Kjekstadmarka.

Vi fortsetter vår tur til neste løypekryss der vi tar til høyre og følger løypa i lett kupert terreng til Småtjerna. Her der forresten ofte problemer for prepareringsmaskinen å komme frem når det er lite snø. Løypa følger dalsøkk og en del myrlendte og våte områder før det bærer utfor til Dikemark igjen.

Artikkeltags