I Budstikka 11. november skriver leder av hovedutvalg for barn og unge i Bærum, Haakon Veum, om hvorfor Høyre går inn for å erstatte små barnehager med store.

Det er en argumentasjon som vitner om manglende forståelse av hva som er det aller viktigste for kvaliteten i en barnehage.

Det er vanskelig å forstå Veum annerledes enn at Høyre mener at det viktigste er bygningsmassen, ikke menneskene som møter barna.

Det hjelper lite å si «at det viktigste i barnehagene er ikke bygget, men det pedagogiske innholdet …» når bygging av store, nye barnehager prioriteres foran å bedre bemanningssituasjonen.

Vil ikke Veum og Høyre ta inn over seg de gjentatte innleggene i Budstikka fra fortvilte barnehagelærere?

Hvem vet bedre enn dem hva som er viktigst for å levere den kvaliteten i barnehagene som Bærum kommune vil ha?

Det handler om bemanning generelt, og flere utdannede barnehagelærere i særdeleshet.

Har det heller ikke gjort inntrykk at Kommunal rapport (omtalt i lederartikkel i Budstikka 16. september 2022) finner at Bærum er på 285. plass (av 356 kommuner) når det gjelder barnehager, og at dette forklart med lavere bemanning og færre med pedagogutdanning enn i mange andre kommuner?

Jeg lurer jo også på om Veum og Høyre har spurt foreldre og barnehagelærere om hva de mener om barnehager med 200–300 barn?

Er nye, kostbare bygninger med høy standard viktigere enn tapet av barnehagen i nærmiljøet?

Når Hans Rugset fra MDG (Budstikka 5. november 2022) henviser til forskning som tyder på at ideell størrelse er rundt 60 barn, avfeier Veum det som «googling». Men hvor er forskningen som underbygger fordelene med store barnehager?

Det er en merkelig og trist politikk når bygninger er viktigere enn mennesker, og de fagfolkene som står nærmest barna, ikke blir hørt.