Brann i tog i tunnel har potensial til å kunne bli en stor ulykke. Som lokfører er jeg opptatt av at det velges løsninger som gjør det enkelt og mulig for togpersonalet raskt å ta riktige og skadebegrensende beslutninger i en slik krevende og stressende situasjon.

Les også: Feil valg for tunnelbygging

Les også: Riktig valg for tunnelbygging

To spor i hvert sitt separate tunnelløp, med rømningsforbindelser mellom løpene, vil da, som forklart nedenfor, være tryggest.

Ved normal drift vil hvert av løpene ha en trekkretning som samsvarer med togenes kjøreretning. Er brannen i toget så alvorlig at det blir nødvendig å stoppe i tunnelen, vil evakuering straks kunne gjøres i trygg retning med hensyn til røyk, og man trenger heller ikke frykte umiddelbar konflikt med trafikk i nabospor.

Forankjørende tog vil normalt kunne fortsette ut av tunnelen og vil ikke bli påvirket av brannen.

Tog som kjører bak, vil være på tilluftssiden og vil således ha tid til å bytte kjøreretning eller rygge ut av tunnelen i samråd med togleder.

Skulle det bli strømbrudd før eventuelle etterkjørende tog kommer seg ut, vil det på denne siden av brannen fremdeles være gode evakueringsforhold.

I en ettløps dobbeltsporet tunnel er derimot faren betydelig større for at flere tog og passasjerer vil bli påvirket av røyken fra en eventuell brann.

Avhengig av trekkretning vil enten etterfølgende eller møtende tog risikere å møte røyken fra brannstedet, selv om de raskt skulle stoppe.

Tilgjengelig røykfri tid for bytte av kjøreretning og å komme seg ut av tunnelen vil kunne bli kritisk kort for togene som møter brannrøyken.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

La oss lære av jernbane- og tunnellandet Sveits, som alltid bygger nye tunneler av en viss lengde med to separate løp med jevnlige tverrforbindelser.