Ekspert mener tidstyver svikter på planlegging

BLITT BEDRE: Før kunne Caroline Jensen (21) komme timer for sent. – Nå er det bare snakk om minutter, sier hun.

BLITT BEDRE: Før kunne Caroline Jensen (21) komme timer for sent. – Nå er det bare snakk om minutter, sier hun. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Caroline Jensen (21) har alltid vært sent ute. Tidsekspert Cecilie Thunem-Saanum mener hun, og andre tidstyver, glemmer å planlegge fremover.

DEL

– Uansett hvor god tid jeg har i utgangspunktet, blir jeg sen til avtaler og gjøremål, forteller Caroline Jensen.

Å møte presis er noe 21-åringen har slitt med bestandig. Tidligere kunne hun til og med komme flere timer for sent til avtaler.

Ifølge Cecilie Thunem-Saanum, foredragsholder og forfatter av boken «Tid til alt», er 21-åringen langt fra den eneste som sliter med tidsangivelsen.

– Dette blir en vane, og vaner kan utgjøre opptil 90 prosent av hverdagen vår, forteller hun.

– Stressende

De siste dagene har Budstikka hatt en serie artikler om tidstyver.

Ved Nesbru videregående møter rektor forsentkommerne i skolegården hver morgen, og deler ut gule og røde kort.

I «Pøbelprosjektet» i Sandvika har de nær nærmest nulltoleranse for å komme for sent. Andre arbeidsgivere beskriver tidstyver som en stor utfordring.

Thunem-Saanum tror det konstant å være på etterskudd bidrar til mye stress.

– En feilberegning på 40 prosent betyr at man tror det har gått seks minutter, når det i virkeligheten har gått ti. Dette utgjør mye tid i en hverdag, sier hun. Tidseksperten mener mange glemmer å planlegge fremover.

Tidsoptimist eller sløv?

«Tidsoptimister» feilberegner systematisk hvor lang tid ting tar, og er dermed nesten alltid sent ute til avtaler og gjøremål.

Manpower gjorde for tre år siden en undersøkelse som avslørte at 5.000 arbeidstagere i gjennomsnitt surret bort tre kvarter av arbeidsdagen på forsentkomming og lignende.

Forsinkede kolleger er blant tingene som irriterer folk mest på arbeidsplassen.

Forskning viser at enkelte feilberegner tiden opp mot 40 prosent. Når en tror det har gått ett minutt, har det gått nærmere 80 sekunder.

Ett minutt med surfing på nettet oppleves som om lag 40 sekunder, som også kan bidra til ytterligere forsinkelser i vår digitale hverdag.

– Vi er så opptatte av oppgaven vi har foran oss, at vi glemmer å måle tiden. Ofte er det de mange små, uvesentlige tingene som ender opp med å stjele mange minutter, forteller hun.

– Ikke vond vilje

Caroline kjenner seg igjen i dette.

– Kjæresten min er den som blir mest irritert, fordi han må forholde seg til dette hver dag, forteller hun.

Selv om hun «aldri» lenger er mer enn ti minutter sen når hun skal møte Bendik, har uvanen ført til mange diskusjoner.

– Jeg prøver å unnskylde meg ved at jeg bare er noen få minutter sen, men det har jeg vært hver dag i fem år, innrømmer hun.

Thunem-Saanum tror ikke folk blir tidstyver av vond vilje eller egoisme.

– Ofte er de ikke klar over at uvanen deres spiser energi fra kolleger og venner, sier hun, og anbefaler folk hemmelige tidsbuffere.

– Jeg har en 15 minutters lomme mellom alle gjøremål og avtaler, som bare jeg vet om.

Men Caroline er ikke overbevist om den metoden.

– 15 minutter mellom hvert gjøremål? Nei, det har jeg ikke tid til! sier hun.

Artikkeltags