Skip to main content

Setter lys på kampen om guttene på Wøyen

Bortsett fra at de 17 gutta fra avdeling tre ikke trengte å snauklippe seg, gjør de en troverdig rolle som småtøffe guttehjemsgutter. 

Foto: EVA GROVEN

Bærumsspillene tar publikum med på en hardtslående og viktig reise tilbake til 50-tallets guttehjem på Wøyen gård.

Torsdag er det premiere på Bærumsspillenes oppsetning av «Kampen om Wøyengutta» på Wøyen gård. 

I autentiske omgivelser tar de publikum tilbake til herregårdens mer røffe kapittel – da Wøyen guttehjem huset landets etterlatte guttebarn fra 1918 til 1956. Her forteller de historien om Ola og hans møte med de andre guttene på guttehjemmets avdeling tre. 

– Det gikk nok ganske hardt for seg, jeg ville følt meg veldig utrygg, forteller Magnus Dobbe (10), og innrømmer at han er glad for at han ikke var barnehjemsgutt på 50-tallet.

I rollen som Ola får han nemlig et tøft møte med sosialvesenet da moren etterlater han på Wøyen guttehjem, der utestengelse, bank, kustus og mobbing blir en del av hverdagen.

– Han blir ikke tatt imot så bra, han blir til og med hengt opp i et tre, forteller Dobbe. 

Mens Ola tilpasser seg den nye tilværelsen kommer også journalisten Johannes Greger Holm, som nettopp har startet i Budstikka, på besøk til gården. Lei av å alltid bli satt til å skrive om agurknyheter, snubler han tilfeldig over et skikkelig scoop og avdekker en historie full av intriger og konflikt.

Oppgjør med fordommer

Pakket inn med sang, humor og innlevelse fra 26 proffe, barn og amatørskuespillere ønsker Bærumsspillene å gi publikum et innblikk i guttehjemmets historie, men også belyse at Wøyen gård ikke var noe dårlig alternativ for barna, som ofte kom fra belastede hjem – der alkoholisme og fattigdom var vanlig kost. 

Ifølge manusforfatter Christin Grilstad Prøis ble hun bedt om å skrive et stykke som ikke måtte være for depressivt – og heller ha litt fart og humor.

– Er det mulig, tenkte jeg først, forteller Prøis, og innrømmer at hun først hadde en del fordommer mot guttehjemmet.

– Jeg tenkte at guttehjem var et sted det skjedde mye fælt, et sted der det var mye misbruk, legger hun til.

Men under dybdeintervjuer med flere tidligere Wøyen-gutter fikk hun et helt annet inntrykk. 

– De fortalte at det ikke var noen kjære mor. Det var mange gutter og få ansatte, men de fikk likevel trygghet, rutiner og mat på bordet. Her lærte de å bli folk og de kunne gå videre ut i livet og klare seg, forteller hun. 

– Sett i lys av tiden og hva alternativet hadde vært, var det faktisk godt å være på Wøyen. Det skjedde mye bra her, selv om det var kustus og noen ørefiker hvis man gjorde noe galt, supplerer Prøis. 

Blir fortalt for første gang 

Hun understreker at det likevel ikke er en glanshistorie de skal fortelle førstkommende torsdag. 

Med forestillinger kaster de også nytt lys på guttehjemmets grumsete historie og maktkampen mellom bestyrer Hermanrud og hans forgjenger og stifter av guttehjemmet, pastor Severus.

I et forsøk på å ta tilbake guttehjemmet brukte Severus flere skitne triks og utsatte Hermanrud for en rekke usanne og grove anklager. 

Den fiktive journalisten Johannes Greger Holm, spilt av Daniel Frikstad, avdekker den helt sanne historien om maktkampen på Wøyen gård. 

Foto: EVA GROVEN

– Fremdeles er avdøde bestyrer Hermanruds rykte noe tynnslitt, men han sto last og bram ved Wøyen side gjennom alle år. Vi ønsker å tegne et mer rettferdig bilde av en mann som har fått et ufortjent dårlig ettermæle, sier hun. 

– Nå er det guttas tur

Regissør Julie Ibenfeldt Lindvik forteller at arbeidet med Wøyengutta har vært en stor og viktig opplevelse for hele produksjonen. 

– Det har vært fokus på kvinner nå i to år med «Metoo». Nå er det guttas tur – vi skal fremme historien om dem som har blitt behandlet dårlig, mobbet og forlatt. Det er ikke mange som har kunnet prate om eller dele historien sin, og å kjempe for disse guttene er en utrolig fin sak, forteller hun. 

Lindvik legger til at de ikke kommer med noen fasit på hvordan det faktisk var på guttehjemmet. 

– Det er mange sider av en sannhet, men vi kan se på dette som en kanal, at vi åpner opp for at flere folk kan fortelle sine historier, sier hun. 

Se flere bildeserier under annonsen

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.