Hardhausen sitter omkranset av hundene Gaia, Cash og en håndfull fem uker gamle hvalper på terrassen i Asker.

Hundekjøreren, som siden 80-tallet har vært helt i norgestoppen, er i en alder av 53 år langt mer aktiv enn gjennomsnittsnordmannen – og gjennomførte i helgen sitt tredje UltraBirken - et 6 mil langt løp som forøvrig vant.

En traumatisk hendelse forrige sommer har likevel gjort at han nå har satt fra seg treningssykkelen i all overskuelig fremtid.

Havnet i steinrøysa

Det var 1. juni i fjor, da Mæland syklet i en større gruppe på Hurum, at en syklist foran ham gikk i bakken. Mæland rakk aldri å svinge unna, og i 70 kilometer i timen ble han kastet av sykkelen og inn i steinrøysa langs veien.

Han husker ingenting fra selve fallet, men våknet av stemmen til en kamerat som sto over ham like etter. Til sammen åtte bein, deriblant hofte- og bekkenbein, var knust og en lunge punktert. Han ble fraktet til Drammen sykehus, og etter hvert videre til Bærum.

Deretter ventet to måneder på sofaen, for en mann som ikke er vant til å sitte stille.

– Jeg fikk beskjed om at jeg kunne trene såfremt jeg ikke hadde smerter. Da jeg satte i gang med løping gjorde det vondt som faen, men jeg kjørte bare på og måtte bite smerten i meg. Jeg har trent hele livet, og det gjorde meg i stand til å trene meg opp igjen såpass fort, forteller Mæland.

– Fysisk form betyr alt

Foruten en vond skulder og hofte, så merker han ikke mye til ulykken som var nær ved å ta livet hans. Sykkelen derimot har han parkert for godt.

– Jeg sykler ikke mer nå. Den mentale sperren min slår inn når jeg nærmer meg 40 kilometer i timen. Da tør jeg ikke mer, men hadde jeg vært en hardtsatsende 20-åring er det mulig at jeg hadde fortsatt, forteller 53-åringen.

Mæland, som blant annet har vunnet VM, EM og NM i hundekjøring, er sikker på at det var hans gode treningsgrunnlag som gjorde at han overlevde ulykken.

– Legene sa at det var en viktig grunn. Jeg er av den oppfatning at trening er nøkkelen til alt. Har man en dårlig dag, så er det utrolig hva en løpetur kan gjøre, sier hundekjøreren, som stadig er aktuell for det norske hundekjørerlandslaget.

Løp ultraløp

– Hundekjøring handler ikke om å henge på bikkjene, men snarere motsatt. Vi trener hardt for å kunne holde følge med spannet, og er vant til lange turer. De lange turene gir oss også fart i beina.

Den farten brukte han i helgen, da han vant sin klasse suverent under årets UltraBirken. Det er et løp på 60 kilometer i fjellet med tilhørende steiner og gjørme – fra Sjusjøen langrennsarena og hele veien frem til Håkons Hall på Lillehammer.

– Jeg var faktisk ganske imponert over meg selv. Dette er en artig konkurranseform, og et fint treningsmål, forteller Mæland som i tillegg til de daglige treningsøktene driver sitt eget tømrerfirma.

– Man må kanskje være litt sprø når man holder på som meg, ler Mæland.