«Da Sebastian ble syk våren 2013 levde vi i et vakuum. Å se sønnen sin så syk som han var i april og mai det året, kan ikke beskrives med ord. Dagene var preget av frykt for å miste et barn – det kjæreste vi har. Hele sommeren måtte tilbringes innendørs. Sollys var strengt forbudt på grunn av cellegiften. Det var mørke dager med oppkast og blodverdier i null seks ganger på fire måneder.

LES OGSÅ: – Det er kjempesnilt av Daniel å gi meg benmarg.

Først da de seks cellegiftbehandlingene var avsluttet, fikk vi følelsen av at livet var godt å leve igjen. Vi satte oss på flyet til Spania og fikk endelig sjansen til å kose oss igjen, være sammen som familie.

Tilbakefallet kom høsten etter. Blodprøvene i august 2014 viste tegn til at alt ikke så bra ut likevel. Kreften var tilbake. Nå var det bare én redning, en vei ut av sykdommen, og det var å finne frisk benmarg. Sebastians kreftceller spiste opp de friske cellene i kroppen hans. De måtte bort.

Lillebror og vi tok blodprøver alle sammen. Hadde én av oss lik benmarg som Sebastian, ville det være det beste. Etter tre uutholdelig lange uker fikk vi svaret: Daniel hadde riktig benmarg.

Tankene kvernet i hodene våre på den tiden.

Vi har valgt å dele dem og alt annet som skjer med oss og Sebastian i sosiale medier, både offentlige og lukkede sider. Vi har delt fakta om sykdommen, og om hvor viktig det er at friske mennesker kan gjøre benmargstransplantasjon mulig – at du kan gi av deg selv for å redde liv. Og vi har fortalt om fine aktiviteter vi har vært med på sammen Barnekreftforeningen. Vi håper det kan være til hjelp for andre.

Først og fremst har vi delt de gode og de dårlige nyhetene, vi vet at mange lurer på hvordan det går. Det har vært en positiv opplevelse. Det ligger terapi i å få tankene ut av hodet. Vi har fått masse støtte, av nære venner, familie, skolen og kolleger – og av mennesker vi ikke har sett på mange år. De følger med ennå, det vet vi.

Som familie står vi nærmere hverandre enn noen gang. Livet har fått en ny side. Vi venter ikke lenger med å gjøre ting vi ønsker å oppleve. Men vi har ingen garanti for fremtiden. Tanken om at vi kan miste Sebastian ligger i bakhodet. Vår oppfordring til andre er å verdsette livet som den gaven det er. Nyt å se barna dine vokse opp. Hver dag teller.»

Tone Kristin Grøv og Fredrik Warhuus Andersen