Fire menn og to kvinner står med vann til brystet. To instruktører fra Asker svømmeklubb snakker engelsk og begynner med begynnelsen:

– Can you put your face in the water.

Alle seks bøyer seg frem og dypper ansiktene ned i det varme klorvannet.

Kursgruppen her i terapibassenget på Landøya er ikke som gjengen med tenåringer som plasker og kråler frem og tilbake i det store bassenget ved siden av. Denne søndagen er første samling for intensivkurs i svømming for voksne – som altså ikke vil perfeksjonere butterflyteknikken, men som hittil rett og slett ikke har kunnet holde seg flytende i vannet.

LES OGSÅ: Søker barn til gratis svømmekurs

Ikke råd til svømmekurs som barn

Crisanta Celebre Lystad (36) fra Hosle vokste opp på øysamfunnet Filippinene, ved Manila, en halv time fra stranden. Men foreldrene hennes var nødt til å bruke tiden sin til å tjene penger, og pengene sine på mat, og ikke et luksusgode som svømmekurs for Crisanta. De kunne ikke svømme selv heller, og skolene hadde ikke noe basseng.

– Can you try floating, spør instruktør Solveig Tellevik.

LES OGSÅ: For deg som er voksen og vil lære å svømme

Prøver å flyte

Å flyte er det første trinnet. Når du kan flyte, kommer trygghetsfølelsen og roen du trenger for å mestre vannet. Å flyte er nøkkelen til overlevelse.

Cristina lukker øynene og legger seg bakover i vannet, klar til å flyte.

Som et papirark i lufta sklir hun, skrått nedover i det blå. Et par sekunder ligger hun rolig under vann og venter på oppdrift, men kroppen føles bare tung. Så finner føttene flisene og hun sparker seg opp i lufta igjen.

LES OGSÅ: 40 timers svømmetrening for å bli svømmedyktig

Typisk: Traumer, penger, kulturforskjeller

Skolebarn i Asker og Bærum får svømmeundervisning. Men ikke alle voksne kan svømme for det. Forsvarets sesjonstall fra 2011 viste at andelen vernepliktige i Norge som ikke kan svømme var mer enn doblet på ti år: Fra seks til femten prosent.

– Altså, det er jo like viktig, kanskje til og med viktigere, at voksne kan svømme, enn barn. De skal kunne lære opp barn, og ta ansvar for livredning, sier Ingvild Eknes, svømmeskoleansvarlig i Asker svømmeklubb.

Deltagere på nybegynnerkurs for voksne kommer i alle aldre, av begge kjønn, født i Norge eller i utlandet.

– Det er kanskje flest rundt 45–50. Typiske historier kan være at de kommer fra en kultur hvor det ikke er vanlig å svømme, at de har opplevd noe traumatisk, at deres foreldre ikke kunne svømme og dermed ikke kunne lære dem opp, eller at foreldrene ikke har hatt råd til å ta dem med i svømmehallen.

LES OGSÅ: Unge livreddere ble drillet

Sosialt hinder

Noen opplever som voksne at den manglende svømmeevnen holder dem tilbake fra sosiale settinger, som stranda, eller skoleavslutning på brygga. Andre vegrer seg lenge for å melde seg på fordi de tror det blir flaut å gå på kurs som voksen. Det vet instruktørene.

– Med barn har vi mange lekbetonte øvelser. Man kan ikke gjøre det samme for voksne uten at de føler seg litt tåpelige, sier Eknes.

De fysiske forutsetningene er også annerledes for voksne enn for barn, erfarer Eknes. Kroppen er stivere. Flytepunktet annerledes.

Hjemmelekse: Dusje ansiktet

– Men de er veldig lærevillige. De ber om tips og ønsker hjemmeoppgaver. En hjemmeoppgave kan være noe så enkelt som å dusje ansiktet i dusjen for å bli trygg på vannet.

Belønningen for strevet er, på den lyse siden, en sport som passer for babystadiet til det aller siste stadiet.

– Også er det så brutalt at svømming er den eneste sporten du dør av hvis du ikke kan den.

LES OGSÅ: Barn og svømming

Skremmende bad på Østernvann

Espen Lystad (48) står på land og tar bilder med iPhonen sin. Han og Crisanta giftet seg fredag.

Nå begynner et nytt liv som ektemann og kone, begge svømmedyktige til sommeren, håper de. Selv om hun ikke kan svømme, har hun alltid likt å bade. Hun har vadet uti til knærne. Eller hoftehøyde.

En sommerdag for noen år siden kjølte hun og Espen seg i Østernvann. Hun vadet utover, han svømte litt unna, og dukket under med hodet et øyeblikk.

Da han tittet opp igjen var Crisanta vekk. Det var stille. Så stakk hendene hennes opp over overflaten, og Espen svømte så fort han kunne. Føttene til Crisanta hadde glidd på en sleip stein, og hun var på dypet.

LES OGSÅ: Fikk drømmejobben i Bermuda

Handlet flytevester

Etter dette gikk paret i butikken for å handle redningsvest, både til henne og noen venninner i samme situasjon. Et godt kjøp, mener Espen.

Somrene siden har Crisanta og venninnene zippet opp vestene sine og flytt hoiende utover fra Kalvøya, eller bakset i 10 sekundmeter og store bølger i vannkanten på Karmøy.

Nordmennene sto på land med jakke og skjerf. Crisanta liker å kjenne den norske naturen på den måten. Hun er ikke redd.

Nå handler det ikke bare om meg

Og selv om det er vanskelig å bøye seg etter blåskjellene når man har flytevest på, har det egentlig gått greit å leve i Norge uten å kunne svømme. Men nå er det på tide å lære kunsten ordentlig.

– Nå jobber jeg med barn. Da handler det ikke bare om meg lenger, sier Crisanta.

LES OGSÅ: Solli tar pause fra vannet – legger OL-planene på is

Voksne menn drukner mest...

Når alt kommer til alt er det imidlertid ikke barna som drukner oftest i Norge. Den skjebnen rammer overveldende voksne menn, opplyser Ivar Christiansen, rådgiver i Norsk Folkehjelp.

– Du ser sjelden i en båt at mor eller barn ikke har redningsvest. Men mannen tror gjerne at han flyter, sier Christiansen.

Av de 102 som druknet i Norge i 2015, var 69 menn fra og med 15. Ni var kvinner. 23 står oppført med «ukjent» i Norsk Folkehjelps statistikk. Den vanligste ulykkessituasjonen er «Fall fra land/brygge i elv/sjø/vann», 58 tilfeller, fulgt av ulykker forbundet med fritidsbåt, 20 tilfeller.

Å kunne ta noen svømmetak på en godværsdag eller heller ikke det samme som å være «svømmedyktig» når det virkelig gjelder.

LES OGSÅ: Møter nye venner med mobil badstuvogn

...og trolig kunne de svømme

Norges Svømmeforbund definerer svømmedyktighet med denne testen: Fall uti på dypt vann, svøm 100 meter på magen og plukk opp en gjenstand med hendene underveis. Stopp og hvil. Flyt på magen, rull over, flyt på rygg, samlet i tre minutter. Svøm deretter 100 meter på rygg og ta deg opp på land.

høyst sannsynlig, mener Christiansen fra Norsk Folkehjelp, kunne de fleste av dem som drukner i Norge egentlig svømme. Alkohol og/eller manglende redningsvest kan påvirke utfallet av en ulykke, men svømmekunnskapen bør i alle tilfeller ligge i bunn.

LES OGSÅ: Rekordmange som har kasta seg uti på Risenga

Frykten gjør fallet enda farligere

– Svømmekunnskap er den mest grunnleggende sikkerhetsfaktoren som er. Trygghetsfølelsen har veldig mye å si på hvordan du reagerer når du faller i vannet. Har du i det minste en grunnleggende svømmeferdighet, vil du være tryggere på deg selv. Skrekkfaktoren blir borte. Det er den som låser musklene, øker hjertefrekvensen, og gjør at kroppen reagerer dårlig når du faller uti. Hvis du er trygg på at du kan svømme, kan du konsentrere deg om hvor du er og hva du må gjøre. Hvis du ikke kan svømme, vil frykten gjøre at du synker enda fortere.

Asker svømmekurs’ instruktør Solveig Tellevik og Dana Stefanescu understreker også at å berge seg i sjøen er noe helt annet enn å flyte i 33 grader.

– Det er vind og bølger og du føler ikke bunnen, forklarer Dana.

LES OGSÅ: Her er nye Landøya skole

Strever etter balansen i vannet

– Er det mulig, ler Crisanta.

Hun spytter vann og kan ikke helt forstå hvorfor hun synker, gang på gang. Selv med liten rød-blå flyteplate mister hun balansen i vannet, og ler igjen. Det går enklere når de sparker fart fra kanten, men den stille flytingen som skal spare krefter og redde liv i en vanskelig situasjon, den sitter ikke helt, ikke ennå.

Instruktørene Dana og Solveig kan trøste med at mange bruker tid på å knekke koden, men at Crisanta og Berna Lynn har rett innstilling. #Svømmekroppen2016? Ikke umulig, mener de.

LES OGSÅ: Startet det nye året med bading og skravling

Neste trinn: Linjeholdning

Både Crisanta og venninnen Berna Lynn Quipit (27), også fra Hosle og Filippinene, strever med å holde kroppen rett. Det de mangler, er «linjeholdning». Det er neste trinn i opplæringen, forklarer instruktørene.

45 minutter går fort. Altfor fort, synes damene fra Hosle. Kvart over syv må de klatre opp av terapibassenget. De gleder seg til neste søndag, og til badesesongen.

Når dagen kommer hvor Crisanta føler seg trygg nok til å la flytevesten ligge igjen hjemme, har hun planen klar.

– Først og fremst vil jeg lære mine slektninger og venner å svømme.