I Norge har vi en lov som sier at hundremeterssonen langs kysten skal være tilgjengelig for allmenn ferdsel. Hundremeterssonen har som formål å ta «hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

Likevel er strandsonen i Asker og Bærum truet av utbygging og privatisering.

Per 5. juli 2022 har Asker 24,3 prosent og Bærum 33,2 prosent potensielt tilgjengelig strandsoneareal. Asker og Bærum blir med det de to kystkommunene som har den minst tilgjengelige strandsonen i landet.

– Vi er betinget optimister

Espen Søilen er direktør i Oslofjordens Friluftsråd. Han forteller til Budstikka at det er utbygging og privatisering som er den største trusselen for allmennheten langs kystlinjen.

– Det er fortsatt slik at hvis kommunene planlegger utbygging, kan byggegrensen tegnes helt ut til sjøen, selv om loven forbyr bygging i strandsonen.

Han har sett de ferske tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), og sier han ikke er overrasket.

– Nedbyggingen fortsetter, og det blir stadig flere mennesker som må dele på stadig mindre arealer rundt Oslofjorden.

Han håper likevel at man på sikt vil se en positiv endring på hvor tilgjengelig strandsonen er for fri ferdsel.

– Planleggings- og utbyggingsprosjekter går over mange år, så vi er betingede optimister i forhold til om vi kommer til å se en endring til det bedre, sier Søilen.

Likevel er det håp. I mars i år inngikk Miljødirektoratet en rammeavtale med to selskaper som skal yte gratis juridisk bistand til kystkommuner i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til strandsonen langs Oslofjorden. Søilen mener det har blitt et større politisk fokus på problematikken rundt utilgjengelige strandsoner.

– I de fleste kommuner er man opptatt av å tilrettelegge for friluftslivet, etablere kyststier og ta vare på dem.

Kommunene må be om bistand

Bård Rane er medlem i Rødt Bærum og selvutnevnt kyst-entusiast. Han har de siste par årene vært sterkt engasjert i strandsonen til Asker og Bærum og delt sine meninger om strandsonen i Bærum til Budstikka tidligere. Han synes det er manglende politisk vilje til å fullføre kyststien i Bærum.

– Rødt er av den oppfatning at det politiske flertallet i kommunestyret ikke ønsker å bevilge ressurser til å kartlegge og få orden i ulovligheter langs strandsonen som hindrer fri ferdsel.

Den enkelte byggesak er nødvendigvis ikke så konfliktfylt. Men summen av små og store vedtak påvirker kystlinjen vår negativt.

Nikolai Winge

Rane er positiv til at kommunene kan få tilbud om gratis juridisk bistand til å kartlegge ulovligheter.

– Ordningen er kjempefin, men det kreves at Bærum faktisk ber om denne bistanden, forteller Rane til Budstikka.

Bygningssjef i Bærum kommune, Alexander Hexeberg Dahl, er kjent med tilbudet om juridisk bistand, og synes det er et spennende prosjekt. Han mener det er et bra tilbud til kystkommunene langs Oslofjorden.

– Vi skal ikke se bort ifra at Bærum kommune vil benytte seg av dette tilbudet, særlig på reguleringsområdet, forteller Dahl til Budstikka.

Bør se etter ulovligheter på egen tomt

Et av de to selskapene som skal bistå kommunene, er Holth & Winge som holder til på Billingstad. Holth & Winge tilbyr juridiske utredninger, kurs og forelesninger innenfor blant annet plan- og bygningsrett og miljørett.

Daglig leder, Nikolai K. Winge, bor i Asker og er godt kjent med utfordringene som er knyttet til strandsonen. Han mener at kommunene over lang tid har hatt lite vilje til å bevare natur. Likevel ser han en holdningsendring i flere kommuner nå.

– Det som er viktig å vite om strandsonen, er at kommunene har mye makt. Selv om Stortinget mener at man skal holde strandsonen mest mulig åpen for fellesskapet, kan kommunene gjennom plan med egne byggegrenser, åpne opp for ytterlig utbygging i hundremeterssonen, forteller Winge.

Bygningssjef Dahl svarer til Budstikka at han mener Bærum kommune er flinke til å bevare strandsonen.

– I Bærum kommune står strandsonevernet ganske støtt, fordi det ofte er regulert både på reguleringsplan-nivå og på kommuneplan-nivå.

Likevel erkjenner han at de underliggende reguleringsplanene ikke alltid ivaretar sårbar natur.

– I kommuneplanbestemmelsen er det dog veldig strengt å gjøre noe langs strandsonen i Bærum kommune, forklarer Dahl.

Winge er glad for at hans firma kan bistå kommunene.

– Det ser jeg på som positivt for strandsonens fremtid, sier Winge til Budstikka.

– Når arbeidet begynner, blir de som har hus eller hytte i strandsonen nødt til å sjekke om det er ulovligheter på egen tomt. Det gjelder uansett om det er nåværende eller tidligere eiere som har bygget. Ulovligheter etter plan- og bygningsloven foreldes ikke, og kommunene er forpliktet til å forfølge slike saker, forklarer Winge.

Winge sier det blir en stor opprydningsprosess i mange kommuner, og viser blant annet til arbeidet som pågår i Færder kommune.

– Den enkelte byggesak er nødvendigvis ikke så konfliktfylt. Men summen av små og store vedtak over tid, påvirker kystlinjen vår negativt. Opprydningen vil på sikt gi mer tilgjengelighet for allmennheten, sier Winge.