Ukens restaurantanmeldelse Helt Texas – på Stabekk

Du aner hva som venter når du passerer høyballer på vei opp det overbygde inngangspartiet til Texas Barbecue Cafe i den gamle, stasjonsbygningen på Stabekk. Og idet du svinger opp døren, er du ikke i tvil. Her er det helt Texas.

– Får lyst til å nappe tak i et par sporer, slenge meg i salen, og ta et skikkelig «iiihaaaa» mens jeg svinger lassoen på vei inn i solnedgangen. For et lokale. Helt vilt, men stilig, utbryter Gutten.

De tre andre i følget står et øyeblikk og bare måper, ser seg rundt og smiler.

– Kjempekult! er den unge dommen.

Rydd selv

Inntrykket er ganske enkelt overveldende. En vanvittig orgie i skilt, oksehorn, bil-, bar-, kjøkken- og cowboyutstyr. Endog en bensinpumpe, oppdager vi på vårt sveipetokt gjennom lokalet. De rustikke bordene og stolene topper inntrykket av en kneipe du absolutt kan finne i ville vestens hjemstat, Texas.

Og en av de første beskjedene som møter deg rett innenfor døren, er at «her jobber ikke mora di, plasser avfall her» og «takk for at du rydder etter deg».

– Grei skuring, sier Gutten og ser seg om etter ledig bord i det halvfulle lokalet. Her er nemlig førstemann til mølla – for ikke å si bordet, reservasjon er ikke mulig.

UT OG SPISE?: Les alle våre restaurantanmeldelser her

Enkel meny

Følget på fire benker seg rundt et hjørnebord og studerer menyen. Temmelig fort gjort egentlig, her er ikke all verden å velge i. Men en trøst for mange barn – ikke så mye som en fiskepinne i sikte.

– Bare fint at det ikke er så mye på menyen. Gjør det enkelt å velge, mener lille Følget.

– Enig i det, selv om det selvsagt må gi utslag på meny-karakteren, sier Gutten.

Her kan du plukke og mikse etter lyst og behov av kjøtt fra oksebryst, svinerygg, ribbe eller kylling. Til dette er valgene en fancy potetmos, bønner, kålsalat, makaroni og ost, stuet mais, maisbrød og et slags burgerbrød. Alt hjemmelaget med den aller største stolthet, blir vi gjort oppmerksom på av vår strålende blide kafévertinne ved bestillingsdisken.

For her må du gjøre alt annet enn å lage maten – bestille ved disken, hente plastbestikk og plastglass og fylle opp med alkoholfri drikke om du har bestilt det. Noe du kan gjøre til det tyter ut av ørene dine, for påfyll er gratis. Det setter tydelig kafeens imponerende mange barnegjester pris på, for det er en jevn strøm av meterhøye tørste sjeler til og fra «vannhullet».

Plastglass

– Den uformelle, koselige stemningen og maten gjør dette til et perfekt konsept for barnefamilier. Dette passer alle, fra de minste barna til besteforeldrene deres, mener Følget. Og nettopp slik er gjestene aldersmessig fordelt denne kvelden.

– Vin fra plastglass – med fare for å virke fisefin, angrer jeg litt på at jeg ikke tok en kald øl, mener Gutten.

Den eneste servicen som ytes her, er servering av maten. Og det skjer selvsagt med veldig blide miner av vår rutedeskjortekledte amerikanske vertinne med fletter og cowboyhatt. Maten kommer på store metallbrett med matpapir – nok akkurat slik du ville fått den i en kafé i Texas. Og ikke noen dikkedarer som «håper maten smaker», eller noe slikt.

– Men ifølge menyen kan vi si fra om det er noe vi ikke liker, kommer det med et smil fra unge Følget som umiddelbart kaster seg over sin «Chopped Brisket on a bun». Lille følget er allerede i gang med sin «Pulled Pork on a bun», mens Følget kikker ned i en svær innsjø av Chili con carne. Heldigvis i et pappbeger det tydelig er mulig å få lokk til, for her blir det noe til overs …

Med ømhet og varme

– Et hav av mat, men jeg bare må smake alt sammen. Og jeg deler gjerne, sier Gutten med et stort smil mens han skuer ut over sin store BBQ Sampler med alle husets herligheter samlet på ett fat. At det egentlig er ment for to er underordnet – som sagt, vi deler!

– Dette er laget med ømhet og varme – lenge, smatter Gutten.

For det er nettopp hemmeligheten bak suksessen til Texas Barbecue Cafe. Det være seg «Beef brisket» – kjøttet fra oksebryst/nakke eller «Boston butt» – skulder/nakke-kjøtt fra svin, så røykes dette i 14 til 16 timer, før det får en liten sviss på grillen. Baby back ribs røykes i snaue halve tiden, men det er så visst nok.

– Fantastisk mørt, og nydelig brød, sier unge Følget.

– Kjempegodt med pulled pork også, stemmer lille Følget i.

– Litt mye krutt i denne chilien, mener Følget. Og Gutten som også har fått en liten porsjon, er helt enig.

Ikke bare topp

– Og så synes jeg faktisk at kjøttet i den er litt seigt. Men det er også det eneste tennene sliter en smule med, resten av kjøttet smelter i munnen. Og for en smak, sier Gutten tydelig imponert. Utgangspunktet er tross alt noe av det mest utfordrende kjøttet på oksen og grisen.

Selv tilbehøret faller stort sett i smak. Fancy potetmos og kålsalat er ganske enkelt vel tilberedt og kjempegodt. Ingen usmak på makaroni med ost og stuet mais heller, selv om de ikke når de store høyder.

– Men maisbrødet – selv om det er hjemmelaget – er tørt og temmelig kjedelig, konkluderer Gutten, og får megetsigende nikk og blikk fra resten av flokken.

– Supert at maten kom så kjapt.

Spar plass til dessert

«Hold av plass til dessert – våre er bedre enn bestemors», proklameres det fra en de mange plakatene i lokalet.

Og så sagt som gjort, ny runde til disken. Litt skuffelse over at minipaier ikke er å oppdrive, men vi kan da få en «slice» av sitronmarengspai og cookie, klinger det vennlig på amerikansk under cowboyhatten.

– Nam, så godt! Vel verdt å spare litt plass til, konkluderer Gutten og deler raust i øst og vest. Reaksjonen er unison.

– Kjempegod cookie også, mener lille Følget, og sannelig stemmer det på en prikk også.

Og folket fortsetter å strømme på, slik at vi som nærmer oss ferdig får på grensen til dårlig samvittighet for å ta opp plassen deres. Så vi gjør som andre før oss – rydder veldig pent av bordet og overlater det til en smilende, takknemlig barnefamilie, mens vi tømmer søppel der det hører hjemme og setter fra oss brettene der de skal være. Iiihaaa!