Redd for at Stabekk skal bli rasert

NY PLAN: Vestre Stabekk Vel har laget en sentrumsmodell for Stabekk med flere parkeringsplasser og butikklokaler og 500 nye boligenheter utformet i stil med Arnebergs klassiske kinobygg. Stasjonstunet fra 1884 bindes sammen Østre Stabekk Gård fra 1789, i en park med en kafépaviljong på den lille åsryggen ved stasjonen.

NY PLAN: Vestre Stabekk Vel har laget en sentrumsmodell for Stabekk med flere parkeringsplasser og butikklokaler og 500 nye boligenheter utformet i stil med Arnebergs klassiske kinobygg. Stasjonstunet fra 1884 bindes sammen Østre Stabekk Gård fra 1789, i en park med en kafépaviljong på den lille åsryggen ved stasjonen. (Foto: )

Stabekk sentrum skal bygges ut. Vellet frykter tettstedet blir ødelagt.

DEL

– Svært mange verdier og interesser spiller inn på Stabekk. Derfor er det viktig at alle involverte setter seg ned og blir enige om det beste for stedet, sier medlem av styret i Vestre Stabekk Vel, Jan Christian Mollestad.

Han frykter verdifulle historiske miljøer blir revet og erstattet av massive bygg med en arkitektur som ikke hører hjemme på Stabekk, og han mener kommunes plan legger opp til «den reneste bingo» for den enkelte tomteeier.

– Noen vil kunne tjene masse penger mens andre vil tape alt. Har du en tomt som tilfeldigvis blir gjort om til park, blir den verdiløs for eieren. Og fordi dette blir park, får naboen dispensasjon til å bygge mye mer enn tomtearealet tillater – og tjener enormt. Dette er urettferdig, primitivt og gammeldags, sier Mollestad.

Han ønsker at kommunen skal foreta et såkalt «urbant jordskifte». Det vil si at alle tomteeierne putter sine eiendommer i en felles pott.

LES MER:

Vellet hevder Stabekk er under angrep

Disse Stabekk-byggene er en gullgruve

Eiendomsinvestorer kjøper opp leiligheter for utleie: – Pensjonssparing

Deler overskuddet

– Om det bygges på din tomt eller ikke, spiller ingen rolle. Overskuddet på den samlede utbyggingen blir fordelt ut fra verdien av andelen som er lagt i potten. Dermed har alle tomteeierne på Stabekk mulighet til å få sin rettmessige andel av overskuddet, hevder Jan Christian Mollestad.

Han mener en slik løsning også fører til at den enkelte tomteeier vil løfte blikket fra egen vinning og få et større fokus på hva som kan være det beste for hele området:

– For at alle parter skal bli raskt enige i denne prosessen, mener vi det burde arrangeres en plansmie hvor tomteeiere, utbyggere og innbyggere, veivesenet og kommunen setter seg sammen og utarbeider en helhetlig plan for området. Poenget er at vi blir enige om et forslag som alle kan stå bak – og sette i gang med prosjektering og bygging så snart som mulig.

EGNE PLANER: Jan Christian Mollestad i Vestre Stabekk Vel.

EGNE PLANER: Jan Christian Mollestad i Vestre Stabekk Vel.

– Kommunen har gjennomført flere åpne møter og seminarer hvor alle har hatt mulighet til å si sin mening og komme med forslag, er ikke det godt nok?

– Nei, slike møter villeder folk til å tro de er med på beslutningene, men de er mest til pynt, slik at administrasjonen kan krysse «medvirkning» av på listen. Det er de rike utbyggerne og bolighaiene som former utbyggingsprosessene i Bærum og de fleste kommuner. Men i en plansmie jobber deltagerne intensivt i en ukes tid og knar frem det beste for de fleste. Bærum kan tenke nytt og skape en «Bærumsmodell for byutvikling» som kan tas i bruk i hele landet, sier Mollestad.

Utelukker ikke urbant jordskifte

– I forbindelse med planutvalgets behandling av områdereguleringen av Stabekk vil vi be rådmannen vurdere om man kan benytte urbant jordskifte her, sier leder av planutvalget og varaordfører i Bærum, Ole Kristian Udnes (H).

– Det er mange som generelt argumenterer for urbant jordskifte, men vi har ikke mange eksempler på at dette faktisk er blitt gjennomført her til lands. Jeg er positivt avventende til tanken, men vi trenger en vurdering fra rådmannens side, sier Udnes.

Nye Stabekk sentrum

Stabekk er en liten, historisk stasjonsby, og er ved siden av Sandvika Bærums eldste bymessige sted. Stabekk har bevart mange kulturminner som vitner om den historiske utviklingen.

Planen skal legge til rette for en helhetlig, bymessig utvikling av Stabekk sentrum. Planen er en områderegulering som skal fastsette ytre rammer for senere detaljreguleringer.

Rådmannen legger torsdag frem to alternative planforslag til ny 1.-gangsbehandling. Begge forslagene innebærer flere endringer i forhold til forslaget som opprinnelig ble 1.-gangsbehandlet. Hensikten er å imøtekomme innspill/ innsigelser under høringen og på medvirkningsseminar.

KILDE: BÆRUM KOMMUNE

– Hvilke tanker gjør du deg bruk av «plansmie»?

– I arbeidet med planen for Stabekk har vi hatt et idéseminar, et folkemøte og flere medvirkningsseminarer. Det har vært en bred prosess gjennom flere år, noe som har gitt oss god forståelse for lokalmiljøets synspunkter. Den prosessen som skjer i en plansmie, har vi langt på vei hatt. Men det må være vi som folkevalgte politikere som foretar de endelige avveiningene til slutt. En reguleringsplan kan dessuten ikke vedtas av en plansmie, sier Udnes.

Viktig å bevare særpreg

Lederen av planutvalget mener det er viktig at arkitekturen som blir valgt på Stabekk er stedstilpasset.

– Ja, jeg mener absolutt at arkitekturen må være stedstilpasset. Her har jeg med interesse merket meg flere innspill fra Vestre Stabekk Vel. Stabekk er en tradisjonsrik stasjonsby med mange særpreg, som må bevares, sier Ole Kristian Udnes.

Under høringen har det blitt tydeliggjort at det er ett hoveddilemma knyttet til arealdisponeringen i denne saken, og det gjelder utbygging kontra vern av kulturminner og grønnstruktur. Som svar på dette legger rådmannen frem to alternative planforslag til ny 1.-gangsbehandling i planutvalget i kveld.

Artikkeltags