Skip to main content

Fant Bærums historie i banankasser

Nærmere en halv million bilder har i ti år stått improvisorisk lagret på Stabekk i påvente av at noen kan ta vare på dem. Nå flyttes kulturskatten til folkemuseet hvor innholdet skal gjennomgås og systematiseres.

Nærmere en halv million bilder har i ti år stått improvisorisk lagret på Stabekk i påvente av at noen kan ta vare på dem. Nå flyttes kulturskatten til folkemuseet hvor innholdet skal gjennomgås og systematiseres. 

Foto: Karl Braanaas

I over tre tiår fotograferte far og sønn Benkow bæringer ved alle livets merkedager. Nå havner arkivet på Folkemuseet.

Utenfor et gulmalt leilighetsbygg på Stabekk står en liten hvit varebil fylt til randen med gamle banankasser.

Det er mer der de kommer fra.

Ned trappen, bak en låst kjellerdør står eske på eske stablet. På utsiden er det bilde av chiquita bananer, på innsiden stivpyntede bæringer. Fotonegativene stammer fra fotografene Ivan og Jo Benkow, far og sønn som fra 1931 til 1965 drev Atelier Benkow.

– Det er sikkert 70–80 banankasser, sier prosjektleder Britt Ormaasen fra Jødisk Museum i Oslo.

Det er sikkert 70–80 banankasser, med til sammen over 500.000 negativer. Over 90 prosent vil være bryllup, dåp eller familieportretter.
Britt Ormaasen, Jødisk Museum i Oslo.

– Med til sammen over 500.000 negativer. Over 90 prosent vil være bryllup, dåp eller familieportretter.

Nå skal alt sammen flyttes til Norsk Folkemuseum.

Benkows bildearkiv holdt på å ende på dynga. Nå skal negativene frem i lyset.  – En lykkens dag, mente prosjektleder Britt Ormaasen fra Jødisk Museum i Oslo da flyttelasset med banakasser gikk fra et provisorisk lager på Stabekk til museet på Bygdøy.

Benkows bildearkiv holdt på å ende på dynga. Nå skal negativene frem i lyset.  – En lykkens dag, mente prosjektleder Britt Ormaasen fra Jødisk Museum i Oslo da flyttelasset med banakasser gikk fra et provisorisk lager på Stabekk til museet på Bygdøy.

Foto: Karl Braanaas

Redningsaksjon 

Bare tilfeldigheter hindret samlingen fra å bli kastet.

Da containerne dukket opp utenfor det som til slutt ble hetende Stabekk Foto, sørget en spontan redningsaksjon fra Vestre Stabekk Vel for at negativarkivet havnet i kjelleren på Flatalandtunet borettslag i stedet for på dynga. I ti år har vellet betalt leie for lokalene mens de har søkt etter noen som kan ta vare på og forvalte bildearven.

– Dette er Bærums historie, «alle» har gått til denne fotografen. Vi tenkte at dette må vi ta vare på, selv om noen nok synes vi var litt gale da det sto på, sier primus motor Jan Christian Mollestad.

Dette er Bærums historie, «alle» har gått til denne fotografen.
Jan Christian Mollestad, Vestre Stabekk Vel

– Det er utrolig hyggelig at Folkemuseet nå ser verdien i dette. Jeg kan ikke komme på et bedre sted bildene kan være enn der, sier han.

Vestre Stabekk Vel med blant annet Jan Christian Mollestad sørget for en spontan redningsaksjon da negativarkivet sto i fare for å bli kastet.

Vestre Stabekk Vel med blant annet Jan Christian Mollestad sørget for en spontan redningsaksjon da negativarkivet sto i fare for å bli kastet.

Foto: Karl Braanaas

Hviterussland

«Her er mannen som har fotografert nesten 20.000 bæringer», skrev Budstikka da Ivan Benkow feiret 40 år som fotograf i 1947. 

Ivan var opprinnelig fra Grodno i dagens Hviterussland, men flyktet vestover under jødeforfølgelsene tidlig på 1900-tallet. 

Etter å ha drevet fotografvirksomhet i både Sverige, Kristiansund, Oslo og Trondheim, flyttet han med kone og barn til Bærum i 1930. 

Den jødiske familien på fem bodde rett ved Stabekk stasjon, i en treetasjes leiegård. I første etasje drev de parfymeri og fotoforretning, i tredje etasje hadde de både bolig og atelier.

Far og sønn, Ivan og Jo Benkow.

Far og sønn, Ivan og Jo Benkow.

Foto: Møre og Romsdal fotograflaug/ Budstikka

I starten var Benkow nesten enerådende som fotograf i Bærum. I atelieret på Stabekk tok han bilde av bæringer kledd for dåp, konfirmasjon og andre merkedager. Da tyskerne i begynnelsen av 1941 krevde at alle innbyggere over 15 år måtte bære legitimasjonskort med bilde, fikk Benkow oppdraget. På jødenes ID-kort ble det stemplet en stor rød J.

Så rammet jødeforfølgelsene Benkow-familien på nytt.

Natt til 26. november 1942 banket det på døren til Benkows leilighet på Stabekk. Utenfor sto norsk politi. Ivans kone, datter og svigerinne ble pågrepet og deportert med fangeskipet Donau. Få dager senere var kvinnene døde, gasset i hjel i utryddingsleiren Auschwitz.

Rebekka Cecilia Oster, kalt "Beks", ca. 1935 foran Benkow-familiens parfymeri på Stabekk hvor hun jobbet. Rebekka var Jo Benkows halvsøster, og ble sammen med fire andre kvinner i familien Benkow drept i Auschwitz i 1942.

Rebekka Cecilia Oster, kalt "Beks", ca. 1935 foran Benkow-familiens parfymeri på Stabekk hvor hun jobbet. Rebekka var Jo Benkows halvsøster, og ble sammen med fire andre kvinner i familien Benkow drept i Auschwitz i 1942.

Foto: Jødisk museum

Bare mennene overlevde krigen. 

Ivan og sønnene Jo og Harry hadde flyktet til Sverige tidligere samme høst. Det eneste Ivan «fikk med seg utenom det han hadde på kroppen var et par silkeskjorter og et par sokker», skrev Budstikka i en artikkel rett etter krigen. «Men i Sverige hadde man god bruk for en fotograf, han ble satt til å fotografere flyktninger ved mottagersentralen på Kejseter, og der «knertet» han ca. 30.000 før freden kom. Da han kom hjem fant han at leiligheten var ribbet for alt så nær som pianoet, og han slet svært for å få tak i nytt utstyr.»

– Hvis noen har kjennskap til noen av mine eiendeler vil jeg gjerne få beskjed, oppfordret Ivan via lokalavisen.

1. oktober 1945 var Atelier Benkow «atter i gang». 

Da Ivan døde 10 år senere overtok sønnen Jo driften. Jo Benkow var aktiv Høyre-politiker, og da han i 1965 ble valgt inn på Stortinget, overtok Egil Liset og Rolf Pettersen og drev videre under navnet AB Foto. 

Fra 1985 til 1993 var Jo Benkow stortingspresident. 

Ville ikke smile

– Min mor var alltid så stolt fordi vi var blitt fotografert av selveste stortingspresidenten, sier Liv Rønning (76) fra Stabekk.

I albumet har hun et bilde av seg selv som 6-åring, tatt på slutten av 1940-tallet. Lille Liv har hvit sløyfe i håret og nysydd kjole i smalstripet kordfløyel fra Amerika. 

– Jeg var så stolt av den kjolen! Jeg husker at Benkow gjorde seg veldig til for at jeg skulle smile, men det ville ikke jeg. Jeg hadde nemlig lekt og slått ut litt av den ene fortannen, sier hun.

Foto: Faksimile fra Budstikka 07.12.1931

Noen hundre meter unna bor Kirsten Selmer (74). Hun viser frem et stort innrammet bilde av Mannen Carl Fredrik som 3-åring. Nede i høyre hjørne står det skrevet med blyant «Benkow.»

– For alle unger i Bærum i 50-årene, var det å gå til Benkow for å bli fotografert. Så hang de fineste bildene til utstilling der en stund, det var alles drøm, og det var alltid noen vi kjente, sier Kirsten Selmer.

– Da jeg var der med søsteren min, håpet jeg vi også skulle henge der, men det skjedde aldri. 

Folkemuseet

Da Jødisk Museum i Oslo etter hvert fikk nyss om banankassene på Stabekk, begynte ballen å rullen. 

– Vi var sjokkerte da vi fikk vite om dette. Jeg tror ikke engang familien visste at det fantes, sier prosjektleder Britt Ormaasen. 

Det enorme materiale var for stort for museet å håndtere, og Folkemuseet ble koblet på.

Akkurat hva som finnes i eskene vet de ikke. 

– Vi håper det er materiale helt fra 1930, men vi er spente. Det er mulig tyskerne kastet alt da de tok leiligheten, sier Ormaasen.

Vi håper det er materiale helt fra 1930, men vi er spente. Det er mulig tyskerne kastet alt da de tok leiligheten.
Britt Ormaasen, Jødisk Museum i Oslo

Innholdet i de drøyt 70 kassene er bare delvis merket. Nå gjenstår tidenes ryddejobb.

Sammen med kassene er det funnet flere gamle håndskrevne protokoller med oversikt over hvem som er fotografert, hva som er bestilt og hva som er avtalt pris. Men registeret er langt fra komplett.

Sirlig håndtegnede protokoller holder orden på hvem som er avbildet på Benkows bilder, men flere protokoller mangler. Håpet er at privatpersoner har tatt vare på dem og nå vil levere dem inn til Folkemuseet.

Sirlig håndtegnede protokoller holder orden på hvem som er avbildet på Benkows bilder, men flere protokoller mangler. Håpet er at privatpersoner har tatt vare på dem og nå vil levere dem inn til Folkemuseet.

Kine Thorsen

– Et fotoarkiv er helt ubrukelig uten protokoller og det mangler en hel del, sier Britt Ormaasen fra Jødisk Museum i Oslo.

Nå håper hun noe er blitt tatt vare på av privatpersoner.

– Den eldste protokollen vi har funnet er nummer 2, fra 1936 og utover. Vi er veldig interessert i om noen har nummer 1. 

Den eldste protokollen vi har funnet er nummer 2, fra 1936 og utover. Vi er veldig interessert i om noen har nummer 1.
Britt Ormaasen, Jødisk Museum i Oslo

Også Jonas Benkow, barnebarnet til Jo, er glad arkivet er sikret for ettertiden.

– Jeg var ikke klar over at det fortsatt lå et sted. Vi i familien synes det er kjempeflott at det blir tatt vare på. Veldig bra og hyggelig at vellet faktisk fikk reddet det, sier han.

Budstikka-arkiv kastet

Benkows bilder blir et flott tilskudd til Folkemuseets samling, mener fotoarkivar Anja Hysvær Langgåt fra Folkemuseet. Bildene vil utgjøre en femtedel av museets totale fotoarkiv. 

Bildene vil utgjøre en femtedel av Folkemuseets totale fotoarkiv.
Anja Hysvær Langgåt, fotoarkivar

– Norsk Folkemuseum synes det er veldig flott at Stabekk Vel klarte å redde dette arkivet fra å bli kastet, slik skjebnen er for mange store arkiver fra denne perioden, sier Langgåt.

Det gjelder også store deler av Budstikkas eget arkiv, som ble kastet da redaksjonen flyttet fra Sandvika til Billingstad på 80-tallet.

Langgåt mener Benkows arkiv er et viktig fotoarkiv å ta vare på.

– Benkow er en viktig person i både norsk historie og norsk fotohistorie. Arkivet kan også knyttes til dokumentasjon på jødisk innvandring og historie i Norge, sier hun.

– I tillegg er det et fotohistorisk og kulturhistorisk interessant arkiv fordi det strekker seg over en periode på over 60 år. Den fotografiske utviklingen innenfor perioden er interessant for oss å forske på. Et portrettarkiv som spenner over 60 år er i tillegg kulturhistorisk interessant for et museum som Norsk Folkemuseum.

500.000 negativer skal nå pakkes om i syrefritt materiale, systematiseres og plasseres trygt i Folkemuseets fotomagasin.

500.000 negativer skal nå pakkes om i syrefritt materiale, systematiseres og plasseres trygt i Folkemuseets fotomagasin.

Foto: Karl Braanaas

Nå skal arkivet pakkes om i syrefritt materiale, systematiseres og plasseres trygt i museets fotomagasin. På sikt vil det være mulig for publikum å lete frem egen slekt og familie blant negativsamlingen.

– Det er ikke snakk om noen fulldigitalisering av arkivet med det første. Fotografens protokoller gir oss en fin inngang til arkivet og gir mye verdifull informasjon om motivene. I tillegg til portretter, er det også diverse reklameopptak, industri og skoleklasser, sier Langgåt.

Banankasser

I kjelleren på Flatlandstunet har utsendingene fra Folkemuseet det travelt. De må rekke flere turer med banankasser til Bygdøy før dagen er ferdig. Alt skal vekk, men fortsatt står det høye stabler i kjelleren. En siste kasse drasses opp trappen, før den hvite varebilen setter kursen mot Oslo.

– En lykkens dag, sier Britt Ormaasen fra Jødisk Museum i Oslo.


Anna-Marie Pettersen (90), Hosle Bildet ble tatt 26. mai 1951. Jeg var uheldig da jeg bestilte brudepynting hos frisøren. «Hadde vi visst at du skulle gifte deg hadde vi ikke tatt så hard permanent, sa de.» Vi dro rett fra kirken til fotograf Benkow. Vi tenkte ikke på at det var andre enn han. Det var liksom fotografen i Bærum, det. Jeg husker det kom en liten regnskur da vi skulle inn. Det skulle bety lykke, det trodde vi den gang. Og det ble lykke. I hvert fall de første 20 årene. Min mann ble drept i Biafra, da han jobbet for svenske Røde Kors.

Anna-Marie Pettersen (90), Hosle 

Bildet ble tatt 26. mai 1951. Jeg var uheldig da jeg bestilte brudepynting hos frisøren. «Hadde vi visst at du skulle gifte deg hadde vi ikke tatt så hard permanent, sa de.» Vi dro rett fra kirken til fotograf Benkow. Vi tenkte ikke på at det var andre enn han. Det var liksom fotografen i Bærum, det. Jeg husker det kom en liten regnskur da vi skulle inn. Det skulle bety lykke, det trodde vi den gang. Og det ble lykke. I hvert fall de første 20 årene. Min mann ble drept i Biafra, da han jobbet for svenske Røde Kors.

Foto: KARL BRAANAAS
Carl Fredrik Selmer (75), Stabekk Bildet er tatt i 1947. Jeg var tre år gammel. Jeg husker ingen ting fra seansen, men har blitt fortalt at det sto til utstilling hos Benkow etterpå. Selv ble jeg født i Sverige. Min far var ordonnans for hjemmefronten, han og mor flyktet da jeg ennå lå i magen. De måtte dra så fort at de ikke rakk å ta med de to søsknene mine. De ble passet av besteforeldrene, og vi så dem først igjen etter krigen.

Carl Fredrik Selmer (75), Stabekk 

Bildet er tatt i 1947. Jeg var tre år gammel. Jeg husker ingen ting fra seansen, men har blitt fortalt at det sto til utstilling hos Benkow etterpå. Selv ble jeg født i Sverige. Min far var ordonnans for hjemmefronten, han og mor flyktet da jeg ennå lå i magen. De måtte dra så fort at de ikke rakk å ta med de to søsknene mine. De ble passet av besteforeldrene, og vi så dem først igjen etter krigen.

Foto: KARL BRAANAAS
Gørill Andskog Oelschlägel (71), Høvik Bildet er tatt på midten av 50-tallet, jeg var 6 år. Jeg husker at vi var der. Det ble aldri laget noe forstørrelse av familiebildet, mor var så misfornøyd med at far ikke smilte. På bildet har jeg krøllet hår, men krøller har jeg ikke. Jeg ble plassert sittende på kjøkkenbordet mens mor krøllet meg med krølltenger som ble varmet på komfyrplaten med en kjele oppå. Det skjedde ofte på søndager også, når man skulle være litt pyntet. Krøller var på moten. Shirley Temple, datidens store barneskuespiller hadde masse krøller.

Gørill Andskog Oelschlägel (71), Høvik 

Bildet er tatt på midten av 50-tallet, jeg var 6 år. Jeg husker at vi var der. Det ble aldri laget noe forstørrelse av familiebildet, mor var så misfornøyd med at far ikke smilte. På bildet har jeg krøllet hår, men krøller har jeg ikke. Jeg ble plassert sittende på kjøkkenbordet mens mor krøllet meg med krølltenger som ble varmet på komfyrplaten med en kjele oppå. Det skjedde ofte på søndager også, når man skulle være litt pyntet. Krøller var på moten. Shirley Temple, datidens store barneskuespiller hadde masse krøller.

Foto: KARL BRAANAAS
Liv Rønning (76), StabekkBildet er tatt ca. 1956. Jeg var 5–6 år og så forferdelig stolt av den kjolen! Det var smalstripet kordfløyel og det hadde jeg aldri sett før. Jeg fikk den fra en venninne av far som bodde i Amerika. Jeg husker at Benkow gjorde seg veldig til for at jeg skulle smile, men det ville ikke jeg. Jeg hadde nemlig lekt og slått ut litt av den ene fortannen. Etter hvert fikk jeg gulltann på den, og det var litt flaut. Og så datt den stadig av. Guttene i klassen fløy stadig rundt og lette etter gulltannen mi.

Liv Rønning (76), Stabekk

Bildet er tatt ca. 1956. Jeg var 5–6 år og så forferdelig stolt av den kjolen! Det var smalstripet kordfløyel og det hadde jeg aldri sett før. Jeg fikk den fra en venninne av far som bodde i Amerika. Jeg husker at Benkow gjorde seg veldig til for at jeg skulle smile, men det ville ikke jeg. Jeg hadde nemlig lekt og slått ut litt av den ene fortannen. Etter hvert fikk jeg gulltann på den, og det var litt flaut. Og så datt den stadig av. Guttene i klassen fløy stadig rundt og lette etter gulltannen mi.

Foto: Kine Thorsen
B. Christian Jenssen (82), LysakerBildet er tatt på midten av 50-tallet. Jeg var vel 17 år da jeg skulle stå gensermodell for Benkow. Det var helt tilfeldig. Familien min hadde flere ganger vært hos Benkow og tatt bilder, av både mine foreldre, min bror, søster og meg selv. Da sto Benkow under en diger duk og kikket gjennom en kasse, og etterpå ble det bilder. En dag vi møttes og kom i prat spurte han om jeg kunne tenkte meg å være modell, for han hadde noen reklame oppdrag for tekstilfirmaer. Jeg sa selvfølgelig ja, det kunne være moro. Det var nok ikke så vellykket, for jeg fikk ikke tilbud om fortsettelse. Det ble med den genseren.

B. Christian Jenssen (82), Lysaker

Bildet er tatt på midten av 50-tallet. Jeg var vel 17 år da jeg skulle stå gensermodell for Benkow. Det var helt tilfeldig. Familien min hadde flere ganger vært hos Benkow og tatt bilder, av både mine foreldre, min bror, søster og meg selv. Da sto Benkow under en diger duk og kikket gjennom en kasse, og etterpå ble det bilder. En dag vi møttes og kom i prat spurte han om jeg kunne tenkte meg å være modell, for han hadde noen reklame oppdrag for tekstilfirmaer. Jeg sa selvfølgelig ja, det kunne være moro. Det var nok ikke så vellykket, for jeg fikk ikke tilbud om fortsettelse. Det ble med den genseren.

Foto: Knut Bjerke
Reidar Henning Bøhmer (68), EiksmarkaKlassebildet er tatt høsten 1958. Jeg var syv år og hadde begynt i 1. klasse på Eiksmarka skole. Jo Benkow laget prompelyder for at vi skulle le og smile da han tok bildet. Det funket. Alle sto og lo. Klasseforstanderen vår var frøken Meyer, men jeg gikk bare noen måneder i den klassen. Ikke så lenge etter at klassebilde var tatt falt jeg og brakk benet. Jeg ble sendt på sykehuset og måtte ligge flere uker i strekk. Jeg var så lenge borte at jeg måtte begynne i første klasse om igjen.

Reidar Henning Bøhmer (68), Eiksmarka

Klassebildet er tatt høsten 1958. Jeg var syv år og hadde begynt i 1. klasse på Eiksmarka skole. Jo Benkow laget prompelyder for at vi skulle le og smile da han tok bildet. Det funket. Alle sto og lo. Klasseforstanderen vår var frøken Meyer, men jeg gikk bare noen måneder i den klassen. Ikke så lenge etter at klassebilde var tatt falt jeg og brakk benet. Jeg ble sendt på sykehuset og måtte ligge flere uker i strekk. Jeg var så lenge borte at jeg måtte begynne i første klasse om igjen.

Foto: Knut Bjerke
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.