Jan Jönsson tar farvel med stolthet

Jan Jönssons Stabæk-liv har vært fullt av følelsesladde øyeblikk på og rundt fotballbanen fra første kamp (2-2 mot Bryne i 1. divisjon), med seriemesterskapet i 2008 og feiringen sammen med Stabæk-fansen på Bekkestua etterpå som den store opplevelsen. I løpet av årene fikk han også sterk tilknytning til lokalmiljøet, hvor deltagelse i blomstertoget på 17. mai var helt naturlig

Jan Jönssons Stabæk-liv har vært fullt av følelsesladde øyeblikk på og rundt fotballbanen fra første kamp (2-2 mot Bryne i 1. divisjon), med seriemesterskapet i 2008 og feiringen sammen med Stabæk-fansen på Bekkestua etterpå som den store opplevelsen. I løpet av årene fikk han også sterk tilknytning til lokalmiljøet, hvor deltagelse i blomstertoget på 17. mai var helt naturlig Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Spillersalg gjorde at Jan Jönsson ikke kunne oppfylle Stabæk-drømmen om å lære Europa bokstaven "Æ". Men Norge har lært å skrive "Ö".

DEL

Stabæks fotballeventyr startet da Ingebrigt Steen Jensen og andre nøkkelpersoner samlet seg i en leilighet i Parkveien i Oslo høsten 1990 og klekket ut "Ullevaal 95"-konseptet.

Steget til storhet startet med ansettelsen av Jönsson. Mot Sandefjord søndag, seks år etter Stabæk tok kontakt med ham for første gang, har Jan Jönsson sin siste hjemmekamp som Stabæk-trener. Som en stolt mann, etter å ha vært med på å gjøre Stabæk til et lag i norgestoppen med bred støtte lokalt.


HER KAN DU SE BILDENE FRA DE HERLIGE ØYEBLIKKENE.

Sushi

Jan Jönsson er i London og besøker Arsenals treningsfelt da telefonen ringer søndag 31. oktober 2004. Tom Schelvan er i motsatt ende og forteller at hans norske klubb kvelden i forveien har rykket ned.

Jönsson har ikke fått med seg dramatikken rundt Stabæks nedrykk på målforskjell, og kjenner egentlig dårlig til norsk fotball. Han spør ut Arsenals keepertrener Gerry Peyton om dette laget. Peyton, som kjenner godt til skandinavisk fotball, gir positiv omtale av Stabæk.


– Tom fortalte at klubben skulle ta sats igjen, og noe i det han sa tiltalte meg. Jeg kan ikke sette fingeren på det, men det kan ha vært at Anders Linderoth og Hans Backe hadde vært der før, at det var en "svenskklubb". Dessuten likte jeg tanken på å bo utenlands. Både for trenererfaringens skyld, og det menneskelige, sier Jönsson.


2. januar 2005 lander han i Norge, og første kvelden diskuterer Jönsson og Schelvan fotball over sushi på en japansk restaurant i Oslo. Stabæks ferd mot den norske fotballtoppen kan begynne.
– Vi vant 1. divisjon, uten at vi var bra spillemessig. Vi var ikke briljant.

50 millioner

Sesongen ble en "samling i bånn". Og allerede ved første møte Jönsson deltok på i januar 2005 ble lagt vekt på å skape større lokal forankring. Det var viktigere enn å rykke opp ved første forsøk – selv om Jönsson hadde greid å lokke Daniel Nannskog til Stabæk ved å nærmest love at oppholdet på nest øverste nivå bare skulle ta ett år.


Da Jönsson overtok Stabæk var det flere Rosenborg-drakter å se på barnefotballtreninger, i skolegårder og barnehager. Det er ikke tilfelle lenger


– Det er et kjernepoeng. Å spre følelsene for Stabæk var et sterkt ønske. Og det var også nødvendig når vi skulle bygge en ny arena, ikke med 5000 seter, men 15 000. Det synes jeg vi har lykkes med. Vi tredoblet snittet fra 2005 til 2009. Sponsorbudsjettet økte fra 10 millioner til 50 millioner. Det er ingen i Norden som kan måle seg med det på så kort tid.


Og det er noe han er svært stolt å ha fått vært med på.
- Absolutt. Jeg har hatt barn i barnehage her fra de var to og fire år til nå, så jeg vet hvordan barnehagen så ut da vi kom hit. Jeg vet nå hvordan barnehagebarn synger Stabæk-sanger når de rusler forbi treningsfeltet på Nadderud, jeg vet hvilke toppluer barna har på hodet i skisporet. Og det er "hur glädjande som helst".

Judas

Utenfor Anfield, hjemmebanen til Liverpool, står det en statue av Bill Shankly, klubbens legendariske manager. Under navnet hans står det hugget i stein: "He made the people happy".


Jönsson er ingen svensk-norsk Shankly, men også han "made people happy". Klubben gikk fra triumf til triumf, med et samlet norsk sportspressekorps som måpte av beundring over det som kanskje er den beste fotballen som er spilt på norsk gress.

Spissparet Gunnarsson/Nannskog som hadde noe som lignet en telepatisk forståelse, og scoret 37 mål mellom seg i 2006-sesongen. Alanzinho som driblet og ble forsøkt sparket ned i hver kamp, men som reiste seg hver gang og skapte øyeblikk som da han trillet rundt med Aalesund-spillerne i gullsesongen, så pass at de oransje sunnmøringene så ut som oransje kjegler på en guttelagstrening i Rio.

Anthony Annan som tok steget til å bli en spiller av internasjonalt format. En Jon Knudsen som gikk fra å være rangert som en OK keeper, til å bli Norges førstevalg mellom stengene.

Stabæk-fansen trenger ingen statue for å minne dem på suksessårene. Øyeblikkene er meislet inn den kollektive, blaa hukommelsen.


I alle kampene i gullsesongen, cirka midtveis ut i 2. omgang mens Stabæk valset over nok en motstander, var det tid for trenerhyllest. "Janne Jönsson klapp-klapp-klapp" runget ut fra ståseksjonen på Nadderud. Med øynene fiksert på spillet, hevet han høyrearmen og ga en tommel opp som anerkjennelse.

Stabæk-fansen elsket ham. Mange av de samme omtaler ham konsekvent som "Judas" etter at overgangen til Rosenborg var klar.
– Sånne tituleringer er for dumme til å kommentere. Men, jeg forstår en spontanreaksjon, og vil ikke undertrykke folks følelser.

Ikke Æ, men Ö

Jönsson spilte 15 år i Halmstad, og var seks år trener i Stabæk.
– Det sier noe om min personlighet, at jeg ikke "sticker i från". ved første og beste tilbud. Samtidig så har jeg trivdes veldig bra her.


Han har hatt flere jobbtilbud, to av dem fra svært interessante klubber utenfor Skandinavia. Han har valgt å bli.
– Det hadde vært lettere for meg å forsvinne 1000 mil herfra. Nå har jeg tatt det valget jeg har tatt, og det må jeg ha rett til å gjøre. Jeg skjønner at supporterne stiller spørsmål som "kan du konsentrere seg under denne høsten som du har gjort i fem og et halvt år?" Ledelsen svarer ja, jeg svarer ja og spillerne svarer ja på det spørsmålet. Og de supporterne som kjenner meg, de svarer det samme.


Under Jönssons ledelse ble flere Stabæk-visjoner oppfylt. Å skape stor entusiasme i lokalmiljøet, spille positiv fotball og ta seriemedaljer. Salg av sentrale spillere gjorde at Jan Jönsson ikke kunne oppfylle Stabæk-ledernes drøm om å lære Europa bokstaven "Æ". Men hele Norge har lært å skrive bokstaven "Ö".

Artikkeltags