Rodney Winkler sitter ved siden av datteren Karina i Askerhallen. Det er andre gang han er her siden i sommer. Sist gang tok han imot støtte og minneord fra en nesten fullsatt tribune.
Det har gått et halvt år siden alt ble snudd på hodet. Et halvt år siden Rodney fikk telefon til kontoret i Sveits. Det uvirkelige budskapet som har preget livet hans siden, og som vil gjøre det livet ut.
I sjokktilstand ringte han en kamerat og bad om hjelp for å komme hjem. 40 minutter senere satt han i et fly klar for take off. Alt han kunne tenke på var å komme seg til Asker.
Et halvt år har gått siden Karina så politi og sykebiler utenfor barndomshjemmet i Asker. Karina ville inn i huset, men slapp ikke inn. Hele tiden håpet hun på å få høre at alt ville gå bra, at lillebroren hadde klart seg.
Et halvt år er gått siden alt forandret seg for familien Winkler.
Siste mann igjen på isen
Uansett hvilken hockeyfrelst nordmann du spør om Scott Winkler, vil han fortelle deg at få har lagt ned mer innsats for å nå drømmen. I 2008 ble han draftet av en av de beste klubbene i NHL, og selv om han aldri fikk spilt for Dallas Stars, visste alle at det var hans tur til å bli den neste norske stjernen i verdens beste hockeyliga.
– Allerede i fire- og femårsalderen ble nivået på skøyteskolen for kjedelig for ham, og da jeg kom hjem fra jobb sto han alltid klar med skøytene og hockeykølla i hånden, klar til å dra til Risenga for å spille, forteller Rodney, som pent måtte be sønnen vente til han hadde fått i seg noe mat, før de tok den korte turen bort til isen.
LES OGSÅ: Ødegaard: - Scott var Mr. Risenga
På Risenga kunne Scott bli i timevis, leke med pucken og gjøre det han likte best. Karina får stadig høre historiene om hvordan det bare var én gutt igjen på isen når lyset gikk på Risenga i halv ellevetiden – lillebror.
– Han var nesten mer på isen enn hjemme, og det var ikke få ganger mamma og pappa måtte komme ned med middagen til hallen – selv om vi bare bor fem minutter unna. Gjerne med ekstra porsjoner til alle kameratene, sier Karina og smiler.
– Her i hallen har jeg alltid vært «søstra til Scott», noe jeg er, og har alltid vært, utrolig stolt av. Han opplevde så mye, og det er viktig å huske på at han hadde et veldig godt liv.
Her hedrer Colorado College Scott Winkler:
Å leve med sorg
Det er tungt å prate om det som skjedde, tungt å gå inn i en jul der det mangler en rundt bordet.
– Familie og venner er en enorm ressurs. Man forstår nå, mye mer enn før, at merkedager ikke lenger bare representerer hyggelige ting, men også uendelig mye mestring i forhold til savn og sorg. Man er mye mer oppmerksom på andre som har det vanskelig, sier Rodney.
– Det er så mange første. Den første bursdagen, den første hockeysesongen, den første julen. Sorgen blir aldri borte, og tiden leger ikke alle sår. Man må tvinge seg til å henge opp julepynten, lage maten, handle gavene. Man må forsøke å gjøre julen så normal som mulig. Man skaper den rette rammen rundt julen, men opplever mesteparten av tiden å stå på utsiden og se inn, sier Rodney.
Minnefond
Familien hadde et sterkt ønske om å starte noe i Scotts navn. De tenkte over hva sønnen ville satt pris på, og opprettet et minnefond knyttet opp til NTG.
– Selv om han bare gikk der ett år før han dro til USA, var det perfekt for Scott. Alt han ønsket var å være på isen, og gjennom NTG fikk han skolegang samtidig som at han utviklet seg som hockeyspiller. Tanken er nå å starte noe som strekker seg ut til hele Asker og Bærum, sier Rodney.
Han skal styre minnefondet sammen med blant andre sin tidligere lagkamerat i Frisk Asker, Jørgen Haga.
– For meg er Asker en «hockeyby», og det er de samme tusen som møter opp for å støtte gutta uansett seier eller tap. Den støtten har vi fått føle på kroppen, og jeg er utrolig takknemlig for at Scott fikk vokse opp i dette miljøet.
Les flere nyheter om ishockey her
Colorado Collage, Scotts hockeylag og universitet de siste fire årene, har etablert et minnefond som gjør det mulig for alle klubbens hockeyspillere å gjennomgå en utvidet medisinsk kontroll kostnadsfritt.
De har valgt å kalle fondet «The Scott Winkler 13» Memorial Fund. I tillegg vil det årlig deles ut en utmerkelse i Scotts navn til den mest dedikerte spilleren på hockeylaget, valgt av «CC Tigers»-spillere.
I garderoben henger drakt nummer 25 innrammet. Innrammet til minne om lagkameraten som gikk bort.