Med alt fokus på toglinjer og E18 er det lett å glemme at den eneste veiforbindelsen mellom Øvre og Nedre Høvik er en tofelts fylkesvei med et lite fortau.

Veien er såpass anonym at den har tre navn i løpet av 500 meter: Høviksvingen, Snoveien og Høvikveien. Men det finnes knapt en vei i området som brukes mer.

Per i dag ferdes mange barn og ungdommer på Snoveien for å reise mellom nord og sør i forbindelse med skole og idrett. Det blir flere når Høvik sentrum og Ballerud bygges ut.

Avstanden mellom Høvik sentrum og Ballerud er ikke mer enn en kilometer. Vi er heldige at veien er så kort i utgangspunktet.

Hele området var bygget før bilen kom. Alt var dimensjonert etter hvordan mennesker ferdes, ikke biler.

Men nå, med nye fremkomstmåter som elsparkesykkel, elsykkel og så videre, kan store og små reise raskt og effektivt og ikke bare i gangfart. Alt ligger til rette for det mest effektive og billige miljøprosjekt som finnes.

Men alt avhenger av at Høvikveien og Snoveien ikke blir mer belastet enn i dag. Statens vegvesen har allerede uttrykt sine innsigelser over Snoveien 17-19-prosjektet, fordi bilene vil skape problemer for fylkesveien. Det blir like problematisk for et hvilket som helst annet blokkprosjekt langs Snoveien.

Årsaken er enkel: Høvikveien og Snoveien er det eneste vi har av forbindelse mellom Øvre og Nedre Høvik. Strekningen er underdimensjonert, uten mulighet for utvidelse. En ny kulvert eller bro forbedrer situasjonen litt, men alle ender opp på Snoveien uansett utgangspunktet.

En god del av Høvikveien og Snoveien er vernet kulturmiljø med verneverdige hus og tomter. Tiden er inne for å verne resten, til noe mer viktig og praktisk:

Reisemåten som har tjent området godt i over hundre år – mennesker til fots og på sykkel. Våre barn kommer til å trenge denne viktige korridoren i evig tid.