Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Røde roser fra kvinnedagen står fremdeles pent og oppreist i blomstervasen på bordet. Ryggen min er dessverre ikke like rett, og tankene flere enn kronblader i en hel bukett.
Skulle ønske vi fikk mer enn blomster og fine ord. Skulle ønske kvinnedominerte yrker ikke var underbetalte og nedprioriterte.
Det er mange torner man kan stikke seg på her: følelse av å ikke strekke til, av maktesløshet, av å ikke bli hørt.
Er det virkelig nødvendig at folk skal opparbeide seg fysiske og mentale plager ved å være yrkesaktive?
Et rop om hjelp fra barnehagesektoren
Jeg trodde at det skulle være kunnskap, mestringsfølelse, stolthet og en god pensjon isteden. Mye hadde blitt løst om vi fikk overtidsbetaling for å jobbe for to, og enda mer om vi ikke trengte å gjøre det.
Foreldreutvalget for barnehage, Utdanningsforbundet og Fagforbundet arrangerer barnehagedagen hvert år. Denne gangen setter vi søkelyset på betydningen av flere ansatte i barnehagen.
Dette gjelder selvsagt flere yrker og er spesielt viktig i arbeid med sårbare grupper, folk som trenger omsorg og som ikke er i stand til stå opp for seg selv.
Både store og små har behov for trygghet, stabilitet og at det de opplever gir mening. Det gir dessverre ingen mening at de ansatte i barnehager og skoler ikke blir prioritert i budsjettet, og det blir heller ikke deres små kunder.
Det er sjarmerende å komme hjem og finne steiner, nøtter, hårstrikk og knapper i lomma. Bare synd at man hverken kan betale strømregningen eller kjøpe bolig med dem.
Småbarnsforeldre fortviler etter strømkutt i barnehagene: – Tett luft og lukt av bæsjebleier
Jeg er nok en av mange barnehagelærere som ikke har råd til egen leilighet i Bærum. Dette bidrar så klart til en stor gjennomtrekk og mangel på personale, spesielt på fagsterke og stabile ansatte som gir barna en god og trygg hverdag.
Endringene trenger vi i budsjettet og ikke i personalgruppen, det har vi nok av fra før.
Bærum kommune har introdusert flere fantastiske og viktige programmer i sine barnehager og skoler de siste årene: Tett på, Robuste barn og Snakke med barn.
Det krever også tid: kurs, foredrag, sertifisering, veiledning, observasjoner, ofte i arbeidstiden.
Jeg er nok en av mange barnehagelærere som ikke har råd til egen leilighet i Bærum.
La oss da ha nok ansatte til å kunne være tett på barna, la oss ha tilstrekkelig bemanning for at vi skal kunne på best mulig måte støtte barnas utvikling og skape et robust samfunn.
La oss være nok på jobb slik at vi har mulighet til å ta de viktige samtalene, spesielt med de sårbare barna.
De små trenger de store rundt seg. De små har en stor betydning, og det betyr mye for dem og vår fremtid at de skal tas på største alvor.
«Det finnes nok av faglige argumenter for en bedre bemannings- og pedagognorm i norske barnehager. (…) Kunnskapen ligger der og er lett tilgjengelig, dersom man er villig til å sette seg inn i den og la den få konsekvenser.» skriver Berit Bae (barnehage.no 10. mars).
Flere kommuner har allerede erkjent problemet og satt i gang tiltak for å forbedre bemanningssituasjonen med positive resultater.
Livet er ikke en dans på roser, men det er på tide å kreve en god hverdag for både stor og liten. Vi skal ikke bare overleve, men blomstre og trives!
