Hva gikk galt i økonomien til skolene, og hvordan fikse det?

De siste ukene har jeg lest mye om skole i Budstikka. Det står visst ikke bra til med skoleøkonomien i kommunen vår. Skoleledere i Bærum peker på at ledelsesressursen er for lav. I tillegg peker de på at driftsbudsjettet er for lavt til å gi god opplæring til alle.

Det er nok mange som har blitt overrasket over dette, det har ikke jeg. Jeg har lest om oppvekstpolitikere i Bærum som blir både overrasket og sjokkert over disse opplysningene, det ble ikke jeg.

Det er siste skoledag for elever når jeg skriver dette, jeg sitter her på et kontor og klør meg i hodet. Langt bak i underbevisstheten hører jeg en melodi, men jeg klarer ikke kjenne den igjen.

De fleste elevene som sluttet i dag, har hatt en lærerutdannet lærer, men ikke alle. De fleste timene til spesialundervisning ble gitt, forhåpentligvis av en med utdanning til det, men ikke alle.

Hvor var politikeren da jeg snakket om skolebudsjett? Jeg vet vi satt i samme rom, jeg vet jeg ikke har pakket budskapet inn i glanspapir. Var det for ubehagelig å høre fra virkeligheten?

Jeg registrerer at det går litt sport i å fordele skyld for trange budsjetter.

Jeg registrerer at det går litt sport i å fordele skyld for trange budsjetter. Noen peker på skolesjefen, noen peker på skolelederne som aldri har sagt fra, andre peker på Utdanningsforbundet for å være for utydelige, men hvem vedtar budsjettene som legger rammene for skoledrift i kommunen?

Vi kan ikke peke kun på lokalpolitikerne i Bærum, men noe ligger definitivt der. De har vært veldig tydelige på at de må forholde seg til de rammene fra staten, men har de spurt om mer? Har de spurt rektorene om de kan drive en skole, for alle, med disse pengene? Har de spurt lærerne?

Regjering etter regjering sier de skal gjøre noe med og for skolen, jeg venter fremdeles. Det skorter ikke på gode intensjoner, «gjennomtenkte» strategier og nye føringer for skoleverket.

Felles for alle er at de skal tas i tillegg til alt annet og uten finansiering.

Som kommunepolitiker får du råd fra mange hold og skal gjøre kloke valg ut fra dem. Hvis rådene er at lærerutdanning ikke er så viktig, så er det ikke det. Hvis rådene er at vi skal «sentrifugere og kalibrere», ja, så gjør det sikkert susen. Hvis rådet er at budsjettene er gode, så er de det. Hva med å lytte litt mer til oss lærere?

På elevenes siste skoledag begynner det å demre hva som spilles i underbevisstheten min. Det er et refreng fra Billy Joel. «We didn’t start the fire It was always burning, since the world’s been turning We didn’t start the fire No, we didn’t light it, but we tried to fight it»

Teksten kunne ikke passet bedre. Vi lærere har nemlig forsøkt å slukke brannen i skolen lenge, hva dere andre har gjort er jeg litt usikker på.

Så kjære politiker og kjære kommunedirektør, tenk på teksten til Billy Joel neste gang jeg sier fra om at det brenner et sted. Jeg sier det for å hjelpe dere med å gjøre en god jobb, og da er det lurt å lytte.

Nå trenger skolene penger. Ikke prat, vi trenger penger.