Skip to main content

Vil satse på evnerike elever

EVNERIK GRUPPE: Over 30 evnerike elever ble nylig invitert til Kunnskapssenteret i Bærum for å fortelle politikere, byråkrater og forskere hva de mener vil gjøre skoledagen deres bedre. Rundt bordet sitter, sett fra høyre: Håvard Hanem Holstad (12) fra Gullhaug, Ruiyi Li (13) fra Høvik Verk, Noa Georg Dahl (12) fra Jong, Kari Naug (12) fra Høvik Verk og Andrea Fauskanger Gundersen (13) fra Bærums Verk.

Opp mot tusen elever i Asker- og Bærums-skolen har en IQ over 130. Likevel ender en del av dem som skoletapere. Det vil kommunene nå gjøre noe med.

– Skriv et brev til skolesjefen og fortell hva du mener vil gjøre skolehverdagen din bedre.

Over 30 skolebarn fra forskjellige Bærums-skoler tar oppfordringen fra spesialrådgiver Kari Kolbjørnsen Bjerke i Bærum kommune på største alvor. Fullstendig uberørt av at sommersola skinner utenfor vinduene på Kunnskapssenteret i Sandvika, bøyer de seg over blanke ark. De har svært mye på hjertet. I galopperende tempo blir linjer og sider fylt med ord.

Barna er noen av de beste blant oss. De er håndplukket til å legge ut om hvordan det er å være langt mer begavet i teori enn sine jevnaldrende – og hva de mener kan gjøre skolehverdagen deres bedre.

– Jeg vil gjerne jobbe mer i gruppe sammen andre som er like interessert som meg, sier Andrea Fauskanger Gundersen (13) fra Bærums Verk.

– Jeg mener at skolesjefen bør bruke pengene på oppdaterte skolebøker. Kanskje barneskolene også kan få noen bøker fra ungdomsskolen, synes Håvard Hanem Holstad (12) fra Gullhaug.

Lover bedring

Skoleforskerne regner med at 2–5 prosent av elevmassen har en IQ på over 130 og kan kalles evnerike – det vil si opp mot tusen elever ved grunnskolene i Asker og Bærum.

Elsker matte, kjeder vettet av seg i mattetimene . Han elsket høye tall og løste den store gangetabellen allerede i barnehagen. Nå kjeder 11-åringen vettet av seg i mattetimene på skolen, til foreldrenes store bekymring.

– Jeg vil lære mer og ha vanskeligere mattelekser, skrev Erik Alexander i sitt brev til skolesjefen i Bærum. Nå får han det kanskje som han vil.  For det loves bot og bedring for Erik Alexander og andre evnerike barn. Skolepolitikerne både i Asker og Bærum mener de er en oversett gruppe. Dette skoleåret har kommunene kjørt pionérprosjekter på hver sin måte. Sammen med Stavanger satser Asker og Bærum nå mest i hele landet for å se og møte evnerike barn.

SMELTER: Erik Alexander Bakke Küchler (11) elsker matte, men kjeder vettet av seg i mattetimene. Hjemme i Lommedalen synes han det er spennende å smelte aluminium. FOTO: KARL BRAANAAS

Til høsten vender kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen blikket nettopp hit. I september får han innstillingen fra Jøsendal-utvalget, som skal vurdere forhold som kan påvirke hvordan Skole-Norge kan ta bedre vare på høyt presterende elever. Utvalget baserer seg blant annet på erfaringer fra det som nå skjer i klasserommene i Asker og Bærum, der lærere i år har lært mer om hvordan de kan hanskes med evnerike barn.

LES DEBATTINNLEGG FRA EN TIDLIGERE EVNERIK ELEV: Ett steg i riktig retning  

– Stor urett mot barna

– Det er stor urett mot barna ikke å gi dem de utfordringene de trenger. Og familiene deres. Jeg får en hel haug av telefoner fra fortvilte foreldre som griner fordi de ikke vet hva de skal gjøre for barna sine. Dessuten er det et stort tap for samfunnet ikke å nyttiggjøre seg de enorme ressursene som ligger i disse sjeldne begavelsene, sier Ella Cosmovici Idsøe (41), professor i pedagogisk psykologi. Hun er ansatt ved Universitetet i Stavanger, Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Adferdsforskning, men har hjemmekontor på Gullhella i Asker.

Idsøe er en av landets fremste forskere på evnerike barn og har vært sentral i forsøksprosjektene i Asker og Bærum. Hun sitter også i Jøsendal-utvalget. Forskeren mener mange andre land ligger lysår foran Norge.

FORSKER: Ella Idsøe forsker på evnerike elever, som hun mener er neglisjert i norsk skole. FOTO: TRINE JØDAL

– Mens andre dyrker frem teoretisk talent, underviser den norske enhetsskolen først og fremst for gjennomsnittseleven og sier seg fornøyd med middelmådigheten. Det virker som janteloven slår inn når det er snakk om høy intelligens og akademisk begavelse hos barn.

Intelligente, kreative – og krevende

Å oppdage og utfordre dem som er langt foran klassekameratene er imidlertid ikke lett i et klasserom med 30 elever, innrømmer Idsøe.

– De evnerike barna er en uensartet gruppe, de kan ha talenter som spriker i mange retninger. Det er slett ikke alltid de gjør det bra på vanlige prøver, sier forskeren. Det første Idsøe kurset lærerne i var derfor å lære dem å kjenne igjen elever med stort læringspotensial. Statistisk sett er det én eller to slike elever i hver klasse.

Hun mener det som kjennetegner gruppen er at de er svært intelligente, de er ofte kreative og kunstneriske. Mange av dem har uvanlig gode lederegenskaper, eller gjør det eksepsjonelt bra innenfor ulike fagområder. Elevene kan oppfattes som krevende: de spør, graver og er ikke fornøyd med lettvinte svar. De kan henge ved kateteret og bruke friminuttene med læreren i stedet for å leke med venner.

Dette er evnerike elever  

– Higer etter høyere nivå

Neste trinn har vært opplæring i hvilke behov for læring disse elevene har, de som tenker fortere og mer komplekst enn andre – og derfor trenger derfor mindre repetisjon for å mestre ting. Hvordan kan lærerne rent praktisk tilrettelegge undervisningen for dem?

– Lærerne må finne ut hvor mye barna kan før de begynner å undervise i et emne. Kall det gjerne en førvurdering, som tar høyde for at enkelte har stor kunnskap på feltet allerede, sier Idsøe. Hun mener elevene godt kan ha felles undervisning så lenge de får jobbe videre med differensierte oppgaver.

– På den måten kan de evnerike fordype seg, analysere og drøfte på det nivået de higer etter. Uten at de er adskilt fra resten av klassen med de uheldige konsekvensene det fører med seg.

– Hva vil en slik undervisning koste?

– Det har vi ikke tall på ennå, det er uansett enda dyrere for samfunnet å la være. Men først og fremst handler det om å normalisere disse elevene og få mer kunnskap om dem i skolen.

– Må gi annerledes oppgaver

– Jeg skulle ønske jeg hadde lært mer om dette før, sier Karianne Audahl Vik (46), lærer ved Bærums Verk skole. Når hun underviser syvende trinn i matte på Bærums Verk skole hagler spørsmålene fra ivrige elever. Når må jeg være ferdige med leksene? Skal en figur bokstaveres med eller mot klokka?

Karianne svarer. Nå med litt flere verktøy i den pedagogiske verktøykassen enn før dette skoleåret med jevnlige samlinger, der evnerike elever har vært tema for Bærums-lærere fra alle kommunenes skoler.

PÅ KURS: Karianne Audahl Vik fra Bærums Verks skole har fulgt kommunens kurs om evnerike elever sammen kolleger fra alle Bærums-skoler.FOTO: TRUDE BLÅSMO

– Jeg har vært lærer i mer enn 20 år og har nok hatt evnerike elever i klasserommet uten at de er fanget opp, sier Karianne. Nå føler hun seg langt bedre i stand til å oppdage dem.

– Kursingen har gitt meg ideer til å tenke på en annen måte når jeg formulerer oppgaver, sier kontaktlæreren. Hun utformer nå oppgaver med ekstra muligheter for dem som vil og kan.

– De evnerike elevene hungrer gjerne etter modne problemstillinger der de får reflektere og diskutere på en måte som ikke er vanlig i grunnskolen. Disse elvene utfordrer oss lærere, også faglig. Det viktigste for oss er ikke å gi dem fakta, men redskaper og strategier for læring, sier Karianne, som skal formidle kunnskapen videre til kollegene sine.

Dette ønsker evnerike elever  

Ny kurs

Naturfag på femtetrinn ved Hofstad skole og Vettre skole ble valgt for å teste teorier om evnerike barn i Asker. Rundt 10 ansatte og 100 elever har vært med.

– Opplegget tar tilpasset opplæring ett skritt videre. Å møte også de mest evnerike barna bør bli del av læreplanen, sier Trine Svaasand (45), inspektør og prosjektleder ved Hofstad skole.

– Selv om prosjektet avsluttes nå, tar vi det definitivt med oss videre. Men hvis vi skal makte å løfte de evnerike elevene uten at det går på bekostning av andre elever, krever det at det satses mer på skole fra sentrale hold, sier Svaasand.

FORSØKSSKOLE: Inspektør Trine Svaasand har ledet forsøksprosjektet i naturfagtimene på femtetrinn ved Hofstad skole i Asker. FOTO: TRUDE BLÅSMO

Asker kommune skal til høsten evaluere opplegget ved Hofstad og Vettre før de bestemmer en videre kurs for kommunens evnerike elever.

Bærum kommune har vedtatt å bruke 1,4 millioner kroner på «Prosjekt evnerike elever» i sin fireårsplan fra 2016–2019. Skolepolitikerne har bestemt seg for blant annet å satse på kompetanseheving blant lærerne, samordning av ideer og erfaringer ved skolene.

 

Prosjektene blir svært godt mottatt av foreldre med evnerike barn. « Ett steg i riktig retning », skriver Bjørn E.P. Fredriksen, pressetalsmann i «Lykkelige barn», et nettverk for foreldre med evnerike barn i et innlegg i Budstikka.

 

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.