Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Steinerskolen og offentlig skole

Steinerskolen blir i år feiret på over 1.100 skoler over hele verden. I Asker ble anledningen markert med høstfest og suppe fra egen kjøkkenhage. Den offentlige skolen og Steinerskolen har noe å lære av hverandre, mener innsenderen.

Foto: Ludvig Gundersen

Har dagens offentlige skole og Steinerskolen noe å lære av hverandre? Jeg sier ja til det, etter å ha lest i Budstikka 1. oktober at Steinerskolen i Asker merker økt interesse med ventelister i år, og uttalelsene fra to elever på 12 og 15 år om at Steinerskolen gjør dem like rustet til det videre livet og studier som andre skoler og at skolen passer for alle, på lik linje med det professor Markus Lindholm skrev i en kronikk i Aftenposten nylig og min egen erfaring som mangeårig lærer i Askerskolen.

Jeg husker godt en tid tilbake, da alle lærerne i Asker ble kurset av en amerikansk lærer, som la stor vekt på at barn lærte forskjellig og derfor var avhengig av variert undervisningsform. Og «doing by learning» var meget sentralt. Mye ny forskning hevder også at barn lærer best og bruker flere hjerneceller når teori og praksis forsterker hverandre.

Jeg var så heldig å få oppleve praktisk-estetisk linje i 1970-årene på Sagene lærerhøyskole, hvor vi lærte å integrere praktisk-estetiske fag i de teoretiske. Og jeg mener at dette også kan gjøres enkelt ved sang/musikk med bevegelser bak en stol i klasserommet, gjerne ledet av en elev, varierte illustrasjoner/forming til skriftlige oppgaver, og faglig lek/drama-improvisasjon i korte sekvenser, gjerne etterfulgt av faglige samtaler etc. 

Elevene elsket det fordi de fikk bruke sin kreativitet og fantasi. Dessverre har den offentlige skole blitt for teoretisk med for mange og hyppige mål og tester og for lite tid til repetisjon og faglig fordypning, noe som fører til stress etc. Og lærerne har hatt liten sjanse til å ta utgangspunkt i elevene og bruke sin hele pedagogiske og faglige styrke, grunnet mye ekstra arbeid med påbudte oppgaver.

Markus Lindholm skriver at metodikken og den faglige nysgjerrighets-kulturen som forener læringsmiljøet er viktigst i Steinerskolens pedagogikk. Det er en tro på at kunnskap blir dypere, mer forpliktende og individuelt forankret om elevene også må skrive egne tekster, male og modellere.

I sentrum er barnet som et selvstendig ankerfeste for egen identitet. Lærerne må undervise slik at begrepsdannelser, intellekt, opplevelser og praksisnære aktiviteter kan spille sammen og vekselvirke for å oppnå dyp læring. Lindholm nevner også forskning som viser at elevene ved Steinerskolene har vesentlig mer positivt forhold til skolen og færre stressrelaterte plager og bedre helse enn referansegruppene. Annen forskning viser at 94 prosent av elevene hadde tatt høyere utdanning. Realfag og humaniora var overrepresentert, sammen med kunst og sosiale fag.

Men mindre bruk av lærebøker gjorde undervisningen sårbar for mulige svakheter hos lærerne, samt mulig manglende faglig progresjon. Her har kanskje Steinerskolene fortsatt noe å lære av den offentlige skolen.

Men de praktisk-estetiske fagene har dessverre lenge lidd i den offentlige skolen. Sløyd er nesten utradert. Og forming og musikk er lagt mindre vekt på.

Nå blir det spennende å se den nye læreplanen for skolen. Og vi håper at politikerne nå har lyttet til fagfolk, elever og foreldre.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.