Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skogen betyr mye for innbyggerne i våre to kommuner, men den kan bidra med enda mer ved riktig satsing.
I Asker og Bærum eier 535 skogeiere 373 kvadratkilometer med skog som er tilgjengelig for alle til friluftsliv og naturopplevelser.
Skogen gir også grunnlag for en betydelig næring i vårt område.
I tillegg er den viktig for biologisk mangfold fordi den er levested for et flertall av artene i Norge.
Mange truede og sårbare arter er og blir ivaretatt gjennom naturreservater. I Asker og Bærum er det 82 naturreservater, med en samlet størrelse som tilsvarer 6 prosent av kommunenes totale areal.
Klimanøkkelen finner vi i skogen
De fleste av naturreservatene har kommet til gjennom ordningen med frivillig vern. Skogeierne i kommunene har også bidratt med nærmere 850 registrerte nøkkelbiotoper som i de aller fleste tilfellene skal stå urørte.
Miljøverdiene i skogen ivaretas imidlertid ikke bare gjennom vern. De fleste artene lever godt med et aktivt skogbruk og de hensynene som tas gjennom Norsk PEFC Skogstandard.
Denne standarden ble nylig revidert med medvirkning fra 15 interesseorganisasjoner.
Skogstandarden balanserer økonomiske hensyn med å ivareta miljø, friluftsliv og karbonbinding i skogen både før, under og etter hugst.
Fra skogeiersiden forplikter vi oss til å følge opp denne, noe som blant annet innebærer en omlegging til mer lukkede hugstformer der det ligger til rette for det.
Skogen binder store mengder CO₂. Samlet for Norge fanger skogen opp omtrent halvparten av det vi mennesker slipper ut.
I Asker og Bærum viser tall fra Miljødirektoratet at det årlig slippes ut 360.000 tonn med CO₂. Samtidig binder skogene våre 135.000 tonn, altså nær 40 prosent av vårt utslipp.
Skogens binding av CO₂ er et resultat av et aktivt skogbruk og en bevisst politikk siden 1950-tallet, og en skjøttet skog binder CO₂ mer enn skog som ikke skjøttes.
Det er utredet en lang rekke klimatiltak i skog, og senest i juni publiserte Miljødirektoratet rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030».
Den oppsummerer effektene tiltak i ulike sektorer kan gi fremover. Fordi det tar lang tid før vi får full effekt av mange av tiltakene, er det viktig å komme i gang raskt.
Redusert avskoging, aktiv skogskjøtsel, planting på nye arealer og økt bruk av trevirke til industriformål er blant de skogrelaterte tiltakene som gir størst effekt, både på kort og lang sikt.
Kommunene har stor innflytelse på skog- og trenæringens bidrag i klimakampen.
De kan redusere omdisponering av produktiv skog til utbyggingsformål, sørge for å bruke mest mulig tre i egne byggeprosjekter og stille krav gjennom de kommunale planprosessene.
Det geniale med skogbruket er at det er fornybart og bærekraftig. Vi ber politikere forplikte seg til arbeide for gode rammebetingelser for et aktivt skogbruk, til beste for naturen, klimaet og verdiskapingen.
Vet du dette om norsk skogbruk?
