Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I de siste års debattdiskusjoner i Budstikka om Godthaab har det vært en gruppe som går for tomtesalg, og en for bevaring av verdifull skog.
Årsaken til uenigheten er at Godthaab selger sine skogtomter for å skaffe midler til rehabilitering og fornyelse.
Andre mener det er feil strategi. For et arkitektonisk verneverdig bygg, omgitt av verneverdig skog, så må nødvendige midler skaffes på annet vis.
Budstikka skriver på lederplass at midler må skaffes på andre måter («Godthaabs problemer må løses på andre måter», 20. januar 2022).
Styreleder i Godthaabs Venneforening Anita Asdahl Hoff skriver: «Det er meningsløst at Godthaab gang på gang må belaste arvesølvet for å kunne følge opp vedlikehold og nødvendig utvikling» (14. juni 2023).
Alle som kjenner Godthaab helse og rehabilitering, er glad i Godthaab og vil det vel. Å skremme med nedleggelse uten byggetillatelse er tull.
Til det er det først anlagte, og ett av de største, mest kjente og beste rehabiliteringssentre, altfor verdifullt for Bærum og Norge.
Utbygging på Godthaab – siste ord er sagt?
Vi er stolte av Godthaab. Det er umistelig for oss.
Anna Holck, Godthaabs gründer, brukte årene mellom 1918 og 1925 til å samle en startkapital på cirka 1,5 millioner kroner – og for å finne rette tomt.
Det skulle være et vakkert, fredelig og helsebringende sted i landlige omgivelser. Navnet foreslo hun skulle være Rekonvalesent- og hvilehjemmet Godthaab.
Vi er stolte av Godthaab. Det er umistelig for oss.
Den første tomten som ble solgt, var et 20 mål langstrakt gartneri. Nedre del av tomten ble solgt i 1994, øvre del i 2004.
Tre utbyggingsplaner for Godthaabs verneverdige skog ble alle nedstemt.
Ifølge siste byggeplan skal midler til rehabilitering og fornyelse skaffes til veie ved salg av 54 leiligheter og utleie av 42.
Det vil berøre 2,5 mål edelløvskog samt parken til Godthaab. Med tre fem etasjers blokker i parken vil det hverken være vakkert eller fredelig lenger, og den ærverdige helseinstitusjonen vil miste noe av sin sjel.
Grønt lys for Godthaab vil være en politisk bjørnetjeneste
Hva nå, Godthaab? Kanskje Venneforeningen kunne starte pengeinnsamling som dytt på kommunen?
Det er nå 18 år siden, i 2005, at ordfører Odd Reinsfelt som «gave» til Godthaab, lovet at kommunen skulle være mer oppmerksom på Godthaabs situasjon i fremtiden.
Nå trengs en pengegave, og kommune og stat må også sikre en tryggere økonomisk fremtid for denne viktige helseinstitusjonen.
Om nødvendig må eierskapet reorganiseres. Det bør være en enkel sak for en ideell stiftelse.
At KrF og Pensjonistpartiet har samvittighet til å ødelegge Godthaabs miljø, er uforståelig. Høyre har vært usikker. De bør nå la usikkerheten komme pasientmiljøet til gode og droppe blokkene på tunet.
Aller best hadde det vært at administrerende direktør Engzelius trekker planen. Det er ingen skam å snu, når det er gode grunner for det.
Bærum kommune må ikke hjelpe henne til å ødelegge miljøet. Da vil det ikke lenger være noe stas med Godthaab.
Siden ansettelsen i 2017 har direktør Engzelius kjempet som en løve for å bevare Godthaab. Nå må ansvarlige myndigheter sørge for nødvendige midler til vedlikehold, fornyelse og videre drift uten blokkbebyggelse i parken.
Helse først kan bli helse sist
