LES SAKEN: Hoppbakkene som forsvant
SE BILDESERIE: Bilder fra hopphistorien i Asker og Bærum
Her er noen du glemte: Fossestupet ved Semsvannet, en 20-metersbakke der løypa kommer ut i Semsvannet, parallelt med Askerelva og fossen. Semsbakken ved Semsvannet, med ovarenn fra Skaugumsåsen, en 30-metersbakke, med slette på Semsvannet. Bakken ble mye brukt av elevene på Småbrukslærerskolen. Det er sikkert flere i Asker!
Hilsen Per Finne
____
Hei Budstikka! Takk for fin sak om de gamle hoppbakkene. Men dere glemte Plathebakken. Den lå i Platheskogen, og vi ungene i nærområdet gikk ofte dit for å hoppe eller gå på skøyter på tjernet like ved.
Hilsen Høvik-gutt
____
Vet det sto en hoppbakke på vei ned Langenga, fra Risenga og ned mot Shell Vettre.
Tomas Vodal
____
Denne er kanskje eldre enn det dere skriver om denne gangen, men hoppbakken Granbakken/kollen (Vollen) mangler i oversikten. Min far viste meg hvor denne bakken hadde vært (en gang på 70-tallet) og fortale hopphistorier fra denne bakken fra da han var ung.
Mvh. Pål Gisle
____
Bakker jeg ikke har hoppet i, men vet om : "Jarbakken", ligger der den nye hockeyhallen kommer. Bakken er så og si grodd helt igjen nå. Gjert Andersen hadde en del hopp der. Gjønnesbakken (?), er usikker på om bakken heter det, den lå ved Haslumhallen. Vensåsbakken lå der Lommedalsbanen (tog) nå ligger. Rimelig lenge siden den bakken var i bruk. Hele kulen ble sprengt bort for en del årsiden for å forlenge Lommedalsbanen.
Hilsen Steffen Gullbekk, Bærums Verk
____
Jeg husker det var en hoppbakke på nordsiden av Grønsundåsen. Unnarennet krysset nåværende E18, og endte omtrent der parkeringsplassen til IKEA ligger nå. Så vidt jeg husker var bakken uten noe særlig til tårn eller avsats (den fulgte bare terrenget), men med et ganske stort hopp bygget i tre.
Vennlig hilsen Terje Wiedswang (Hafrsfjord)
____
Den som er merket som Fossumbakken i Heggedal i kartet, skal vel være Fossekneika? Så vidt jeg husker var det en bakke der i gamle dager, men som var blitt borte. Bakken ble bygget opp igjen på starten av 80-tallet av hoppgruppa i Heggedal IL.
Terje Christiansen
____
Hva med Lønnåsbakkene og Hoslebakken? De mangler. Store Lønnås lå i skråningen mot Østerås, der hvor Nordveien i dag er. Lille Lønnås lå i motsatt skråning hvor blokkene nå er bygget. Hoslebakken lå mellom Kalkbrennerveien og ned mot Hoslejordet.
Med vennlig hilsen, Per Thomas Gustavsen
____
Olabakken på Nesøya var starten for en som havnet på juniorlandslaget og senere habil norgescupdeltager. Mange NM (Nesøya-mesterskap) ble avholdt der.
Mvh Anonym
____
På Skallum var det 2 bakker. Lille og store Eiker`n. På Nadderud/Eikeli var det 2 bakker. Lille og Store Øgårdslia. Disse 2 lå i skåbakken, ned fra Den Katolske kirken mot Eikeli gymnas. Bakkene ble revet og erstattet med Hagabråten som lå på andre siden av åsen.
På Nadderud gård lå Dælenga. En små bakke i lia ned mot Nadderudjordet. På Bærums Verk lå Bårsetbakken. Denne lå på Løvenskiolds eiendom mellom Gommerudveien og oppkjøringen til Slottet.
Inne på Kampen gård i Lommedalen lå Kampenbakken. Denne bakken ble mest benyttet til renn i jule- og nyttårs helga.
Svein Kampen
____
Pussig at Jarbakken ikke er nevnt. Det var 2 bakker, store og lille, med felles unnarenn ved siden av Jarbanen mot Stabekk. Dommertårnet ble til speiderhus etter hvert. Hoppet selv én gang i den lille. Det var nok for meg. Men broren min, Stein, hoppet mye i den store på 60–tallet. Tror de beste hoppet ca. 30 meter. Det var litt problemer med å få stoppet før gjerdet , og jeg tror bakken ble stengt en gang på 70-tallet. Da kom det parkstativer på sletta, som ble fylt opp med masser.
Børre Sollie
____
Hei Budstikka. Det var også en hoppbakke på Skui nærmere bestemt ved Jutul banen vis-à- vis Skuibakken på østsiden av elven. Forholdsvis stor, mener å huske at den het Breskebakken (?). Tror at man hoppet ca. 40-45 m her, den var godt synlig i terrenget.
Mvh Harald Kongsparten
____
Pustut–bakken: En flott 20 m bakke i åsen ned mot Smartklubb/Ikea. Navnet kommer visstnok av rasteplassen for hester – som pustet ut – på sletta der hoppbakken var. Undertegnede var med i hopprenn i 9 årsklassen. Det ble 2. plass etter den alltid suverene Håkon Hartvedt fra Haslum. Bakken ble åpenbart nedlagt ifm. nye E18 som nå går tvers over sletta på gamle «Pustut-bakken»
Mvh Steinar Sveen, Fossum IF
____
På Emma Hjorth var det også en liten hoppbakke i skråningen bak Høyrabben ned mot fotballbanen / Hjorthehaven. Husker «tårnet» / tilløpet i treverk stod brukbart oppe i -80-årene.
Anonym
____
Kokkerudbakken, hoppbakke (K 25) i Ingerlien på Blommenholm. Bakken ble anlagt før den annen verdenskrig, bl.a. hoppet Ruud-brødrene her en gang de var på besøk i nabolaget. Det første stillaset ble bygget av lokale gutter. I slutten av 1950-årene sponset Blommenholm Vel eget lysanlegg i Kokkerudbakken. Rundt 1960 overtok Bærums Skiklub driften. Da ble det bygget stillas på støpte fundamenter, og overgangen til sletta ble gravd ut. Bakkerekorden var på omkring 30 m.
Vh Sten
____
I Lommedalen var det mange hoppbakker på 50- og 60-tallet. Wensåsbakken var vel den største. Dette var en 80-90 meters bakke tror jeg. Lommedalsbanen har sin trase rett bak hoppet. Ellers kan jeg huske flere småbakker som var høyst uoffisielle: Trulsrudbakken ved øvre Trulsrud, Gaukåsen inne i skogen vest for dalen, og Hellerudbakken i skråningen ovenfor golfbanen. Trulsrudbakken skal visstnok ha hatt et stillas en gang i tiden. Disse var bakker på 10-15 meter. For øvrig laget smågutta hoppbakker nesten overalt hvor vi fant en skråning.
Vh Geir Johansen
____
Olabakken på Nesøya er også borte. Der er det blitt byggefelt med gatenavn Olabakken. Det var en liten bakke hvor vi hoppet 14-17 meter, men viktig for barna på øya.
Mvh Axel Nissen-Lie
____
Stig Solheim, moro å lese om hoppbakkene som forsvant. Har innspill til flere, men som nok er av enda eldre dato enn de dere presenterer:
1. Inne ved Muren kan man tydelig se steinfyllingene til en hoppbakke, som hadde unnarenn fra stien opp mot Brunkollen og ned til jordet bak Muren. Ovarennet ligger over den samme stien.
2. Øst for parkeringsplassen øverst i Toppåsveien, i kanten av det som etter hvert er et jorde som gror igjen ligger det også rester av en hoppbakke. Unnarennet gikk ned mot det store, oppdyrkede området som strekker seg mot Dælivannet.
3. Innerst i Berglia på Bærums Verk, oppe i skråningen ligger en tydelig oppbygget steinplattform som kan se ut som toppen av et ovarenn, og jeg har da også hørt at det skal ha ligget en hoppbakke der.
Vennlig hilsen Alexander Berg jr.
____
I Hagabråten var det liv hver vinter. I ett om samme renn plystret Geir Aas seg nedover ovarrennet til publikums jubel. Da Øystein Ringstad prøvde det samme ramla han før hoppet... Selv mista jeg skia på hoppkanten med noe lave stilkarakterer som resultat.
Mvh Petter Børkeeiet
____
På Bryn skole var det også en hoppbakke. Hvor de tøffe hoppet på ski (alder 7-13) og vi andre ikke turte å klatre opp i tre-stillaset engang. Vet ikke når bakken ble borte, eller når den ble anlagt. Den var der i hvert fall i perioden 1973-79.
Fredrik W. Goborg
____
Hei! Ikke glem Norges første sommerhoppbakke på Torvøya, ble vel åpnet ca. 1956. Torbjørn Yggeseth var blant de som hoppet der i badebukse! Stor opplevelse for barn og voksne å se hoppeliten hoppe der flere sommere inntil Fornebu ble utbygget og Torvøya snauhogget.
Med vennlig hilsen Terje Nilsen
____
Hei! Sørhellabakken i Nyborgåsen på Heggedal bør også nevnes. På 70-tallet var det liv der oppe. Vellet hadde årlig hopp og slalåm. Tror "alle" var der oppe. Med pølsesalg og det som hørte med. Bakken var ganske velutstyrt til å være så liten, med trehopp og en platting av tre for dommerne, med rekkverk! :-)
Mvh Ole Hakon Kolberg
____
Hei. På Snarøya var det hoppbakke ved idrettsplassen. Selv var jeg nå bare tilskuer, men var et samlingspunkt på 60-tallet. Hoppbakken var jo et yndet lekeområde sommer som vinter.
Mvh Vibecke Kolling
____
Jeg husker godt hoppbakken bak gymsalen på Bryn skole. Er ikke sikker på om den er med? Vet ikke hva den het heller. Brynbakkken kanskje? Tror den frem til midten av 70-tallet var i bruk, og da sannsynligvis av skolen kanskje?
Mvh Harald Krogh, Lommedalen
____
Store Fritzer'n og Lille Fritzer'n var rekrutteringstjenester bakkene for barna på Vakås og Høn. Bakkene lå ved skiløypa mellom Vakås og Jansløkka. Skoleskirennene på Jansløkka ble holdt i disse bakkene. Dårlig sikt fra toppen av stillast gjorde at man alltid måtte ha en i bånn som kunne svare på spørsmålet: "Er'e klart?", "Ja!", "Er i farta!"
Bjørn Hånde
____
I Arnesenga var det også bakke på 60-tallet i hvert fall. Den føltes gigantisk for oss smågutta, så vi turte bare å kjøre ned unnarennet, husker jeg.
Karl
____
Vi hadde jo en bakke i Arnesenga som ble kaldt Grana, den hadde trestillas, som ble veldig mye brukt på 60 tallet. Jeg har mange gode minner fra den både i renn og trening. Det var en bakke som alle små gutta hoppet i. Skui skole hadde sin skoleskirenn der, og det var mange andre renn der. Hele Arnesenga brukte vi til å bygge små og store bakker. Synd at det ikke finnes slike områder lengre.
Trond
____
Hei. I oversikten mangler jo både Hoslebakken og Gjønnesbakken. Kanskje idrettsklubbene har noe om disse. Det er vel ØHIL og Haslum Il som kan ha noe i sine arkiver.
Mvh Charlotte Aksland
____
Tjærnsrudbakken på Sollihøgda (vet ikke om bakken lå i Bærum) er en annen 20-metersbakke der det var stor aktivitet på 60 tallet. Bakken var gjerne den som var først hoppklar. BSK arrangerte også klubbmerskap i bakken flere sesonger rundt 1965.
Terje P
____
Svevern: Bakken lå på jordet nederst i Brusetveien på Vakås, også kalt eplehagen. I dag heter det Vinterkroken. Dette var mitt første møte med hoppsporten.
Dagfinn Mosveen
____
Furubakken og Eiksmarkabakken:
Furubakken ser man fremdeles konturene av når man spaserer stien, gjennom skogen, fra Fururabben til Lijordet stasjon. Bygget av en entusiast i Fururabben Borettslag på midten av 60-tallet. 18 meter var «helt i Dal’n».
Eiksmarkabakken lå ca. halvveis i skogområdet mellom Niels Leuchs vei og Rideveien. Når du går Bråtastien, kan du se konturene av bakken. Bakken hadde trestillase og vi hoppet ca. 15 meter
Mvh Steinar Sveen
____
Hei. Savner Snarøya-bakken. Har ingen historier, husker bare ar den lå der mot fotballbanen. Vi hadde noen snøfattige vintere på starten av 70-tallet som jeg tror tok knekken på den.
Mvh Jan-Erik Marthinsen
____
Siden jeg hoppet på 70- og 80-tallet og hadde oppveksten i Vest-Telemark, var nok Åmot i Vinje og bakkene i Kongsberg de jeg husker best. Men i 1978-/-79 hoppet jeg på plast for for første gang, og det var i Solbergbakken. Ellers har jeg gode minner fra Holmenbakken. Asker hadde for øvrig et fantastisk skimiljø og -team på den tiden.
Hans-Arne Jacobsen
____
Hoppet for Stabæk i perioden 1968-1973, og var med i renn hvert år i Jardarbakkene, Holmenbakken, Solvangbakken, Heggedal, Bondi, Fossum og flere til. Brukte også mye Hagabråten-bakkene da de var nye siden det var gangavstand fra hjemme.
Erling Dahl
____
En gang for lenge siden lå det en liten, men bratt hoppbakke på Askerbørskauen. Den begynte ved Nyfjell og endte nede ved en bekk på Ersjordet (stavemåten er omdiskutert, de fleste kjenner det som Eriksrudjordet). Jeg vet ikke hvor langt man kunne hoppe der, og jeg tviler på at det finnes bilder, men jeg er ganske sikker på at Gunder Gundersen gjorde noen av sine første skihopp her.
Det fantes ikke tårn til denne bakken. Den ble tråkket og dannet hver vinter, av dem som brukte den. Selve terrenget ga formen på bakken. Nå finnes det ikke spor igjen av den, men at den fantes – ble lagd hver vinter helt fram til rundt 2. verdenskrig (kanskje lenger) er sikkert. Kall den gjerne Nyfjellbakken. Opplysningene her har jeg fra min mor, Lilli Ulvseth.
Mvh Laila Ulvseth
____
Jarbakkene i Storengveien ved Jarbanen (en stor og en liten). De ble brukt av Jar skole om vinteren, men også etter skoletid.
Hilsen Tor Aas i Jarveien
____
Du hadde også en hoppbakke ved Jong gård på Slependen, som vi unge den gang kalte Bringen. Den tilhørte Bærum skiklubb mener jeg å huske. Mange hopprenn ble avholdt der. Bringen ble også brukt til skoleskirenn av Tanum skole
Med hilsen Odin T. Nygård
Denne artikkelen ble publisert første gang i januar 2012.