Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Politimesteren i Oslo, Ida Melbo Øystese, skriver i en kronikk publisert i Politiforum at tiden nå er moden for å diskutere mer inngripende forebyggende tiltak, som også inneholder elementer av tvang i kampen mot ungdomskriminalitet.
Det er en debatt Fremskrittspartiet i Asker ønsker varmt velkommen.
Tallene viser en økning i anmeldte lovbrudd blant barn og unge i Oslo, Asker og Bærum. Dette bør bekymre oss alle.
Tiden for opprettelse av flere ungdomsklubber og rene sosiale tiltak er forbi – hvis den riktignok noen gang har vært der.
Asker har de siste årene hatt sterk befolkningsvekst, og vi må være forberedt på at hendelser som vi stort sett er vant med at skjer i Oslo, også kan forekomme i Asker. Trolig i økende grad.
Utrygge etter flere episoder med vold og trusler – nå tar foreldrene grep
Det er svært bekymringsfullt at ungdom ned i 13-14-års alder havner inn i miljøer som tar dem inn i kriminalitet og ulovligheter.
Disse ungdommene må kommunen, sammen med politi og barnevern, ha tilstrekkelige virkemidler for å kunne håndtere.
Tiden for opprettelse av flere ungdomsklubber og rene sosiale tiltak er forbi – hvis den riktignok noen gang har vært der.
Vi har sett eksempler fra enkelte krevende miljøer i Asker, der de på grunn av sin unge alder havner imellom flere stoler.
De ulike etatene peker på hverandre, og ingen har egentlig virkemidler til å håndtere dem.
I mellomtiden sitter det uskyldige ofre som opplever hverdagen sin ødelagt.
Silkehanskene må av, og vi må åpne for tiltak med større elementer av tvang.
Vi må sikre at kommunen har tilstrekkelig med ressurser og riktige hjemler til å kunne håndtere disse sakene der det er påkrevd. I godt samspill med politiet og andre offentlige myndigheter som er involvert, eller har ansvar i slike saker.
Kritisk til tiltak rundt ungdomsvold
Dette er å prioritere kommunens kjerneoppgaver og trygge hverdagen til alle våre innbyggere. Det forebyggende arbeidet, å skape gode verdier, god integrering og sikre trygge oppvekstmiljøer, er helt grunnleggende.
Videre må kommunen avsette ressurser, og forsikre seg om, at de ungdommene som av domstolen er idømt ungdomsstraff, faktisk blir fulgt på en god måte.
Kommunen bør i lys av utviklingen gjennomgå sine hjemler og rutiner for oppfølging og etterlyse endringer dersom det kreves hos statlige myndigheter.
Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor alle peker på hverandre, og uskyldige ofre blir den tapende part.