Skip to main content

Hans var kollektiv-mann – er blitt bil-mann

Hans Røthe påpeker at det er mest servicebiler og håndverkere i køen rundt ham på E18, og at de yrkesgruppene ikke kan reise kollektivt. – Men kollektivt og biltrafikk er ingen motsetning, den fremstillingen blir feil for meg. Det går fint an å bygge ut både jernbane og motorvei samtidig, sier Røthe.

Hans Røthe påpeker at det er mest servicebiler og håndverkere i køen rundt ham på E18, og at de yrkesgruppene ikke kan reise kollektivt. – Men kollektivt og biltrafikk er ingen motsetning, den fremstillingen blir feil for meg. Det går fint an å bygge ut både jernbane og motorvei samtidig, sier Røthe.

Foto: KARL BRAANAAS

Hans Røthe (41) er en av dem forskerne peker på for å forklare hvorfor kollektivtransporten taper mot biltrafikken. 

Susanne Nordbakke, forskningsleder for reisevaner og mobilitet ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) har fulgt bruk av hjemmekontor og endringer i reisevaner under pandemien gjennom flere spørreundersøkelser, både nasjonalt og i Oslo og omegn. 

Ifølge henne er det fire mulige årsaker som kan forklare dagens situasjon:

  • Noen har fremdeles hjemmekontor
  • Smittefrykt
  • Endringer i reisevaner
  • Dårlig tilpassede billettløsninger

Hun mener det er forklaringen om billettløsninger som i størst grad gir lange bilkøer. 

– Folk jobber litt hjemme og litt på kontoret, men dagens billettløsninger i kollektivtransporten er ikke tilpasset den nye hybridhverdagen. Om du nå kun skal reise inn på kontoret to-tre dager i uka, lønner det seg klart med annen transport enn kollektivt, sier hun.

Mistet lysten

En som følger det mønsteret, er Slemmestad-mannen Hans Røthe (41) som jobber i Oslo. Han har vært «kollektivfrelst» siden 2019, men i løpet av koronaperioden endret imidlertid dette seg.

– Med hjemmekontor et par dager i uken, sank lysten til å reise kollektivt. Hovedårsaken er høy pris i kombinasjon med begrensninger i varighet for billetten, forklarer Røthe.

Susanne Nordbakke, forskningsleder for reisevaner og mobilitet ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Susanne Nordbakke, forskningsleder for reisevaner og mobilitet ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Foto: TØI

Dermed er han en av dem TØI-forsker Susanne Nordbakke snakker om i resultatene fra sine undersøkelser, nemlig de som endrer reisevaner fordi billettsystemet ikke oppleves godt nok tilpasset den nye arbeidshverdagen.

I dag legger han heller de 2.025 kronene tre soners månedskort koster i bilbudsjettet, og kjører til jobb i Oslo de to-tre gangene ukentlig.

Ønsker flat pris

41-åringen mener det bør være mulig å få til en løsning flere storbyer i utlandet har, hvor man fyller på et kort og reiser til saldoen er null – uten betingelse om at reisene må gjøres innenfor en gitt tidsperiode.

– Kollektivreiser bør egentlig være gratis, i verste fall kan tre soners månedskort ha makspris på 795 kroner. Det er samme pris som for én sone i dag, og det bør være flat pris uansett avstand. Først med slike løsninger begynner kollektivt å bli interessant igjen for meg, sier Slemmestad-mannen.

Slik så det ut i Holmenkrysset en morgen i forrige uke. I tillegg til bom stopp på E18 mot Sandvika, var det lang rekke av biler på Kirkeveien (øverst til venstre) og Slemmestadveien (nede til høyre). Under E18 står de sjåførene som satser på veiene parallelt med motorveien, og de må slippe frem bilister som har svingt av fra den milelange E18-køen.

Slik så det ut i Holmenkrysset en morgen i forrige uke. I tillegg til bom stopp på E18 mot Sandvika, var det lang rekke av biler på Kirkeveien (øverst til venstre) og Slemmestadveien (nede til høyre). Under E18 står de sjåførene som satser på veiene parallelt med motorveien, og de må slippe frem bilister som har svingt av fra den milelange E18-køen.

Foto: KIM VAN DER LINDEN

– Det er jo vi som bor langt unna jobb som får den høye prisen, samtidig som bilen er et mer fornuftig valg jo lenger unna jobben/byen du bor, mener Hans Røthe.

Ruter vil teste

Kommunikasjonssjef Sofie Bruun i Ruter synes forslaget om mer fleksible billetter er «interessant», og opplyser at selskapet vil vurdere dette.

– Vi ønsker å teste ut mer fleksible billettyper. Men det er foreløpig for tidlig å si noe konkret om hvilke løsninger vi tror vil være mest hensiktsmessige, sier hun.

Bruun legger til at i undersøkelser svarer flertallet som har mulighet til hjemmekontor, at de ser for seg å være på kontoret minimum tre og en halv dag i uken etter pandemien.

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.