Skip to main content

Gjenåpning har gitt full stopp på veiene

Slik så det ut i Holmenkrysset en morgen i forrige uke. I tillegg til bom stopp på E18 mot Sandvika, var det lang rekke av biler på Kirkeveien (øverst til venstre) og Slemmestadveien (nede til høyre). Under E18 står de sjåførene som satser på veiene parallelt med motorveien, og de må slippe frem bilister som har svingt av fra den milelange E18-køen.

Slik så det ut i Holmenkrysset en morgen i forrige uke. I tillegg til bom stopp på E18 mot Sandvika, var det lang rekke av biler på Kirkeveien (øverst til venstre) og Slemmestadveien (nede til høyre). Under E18 står de sjåførene som satser på veiene parallelt med motorveien, og de må slippe frem bilister som har svingt av fra den milelange E18-køen.

Foto: KIM VAN DER LINDEN

Kun én måned etter gjenåpningen er bilkøene mellom Asker, Bærum og Oslo slik de var før pandemien.

– Jeg har flere hypoteser om hva som har skjedd. Og vi ser lignende tendenser i andre land også, sier Susanne Nordbakke, forskningsleder for reisevaner og mobilitet ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Statens vegvesens trafikktall for E18 viser at det nå er like travelt som før pandemien. Det gjelder i begge retninger på både Holmen og Høvik. Men køene strekker seg lenger enn tidligere – både i tider på døgnet og i kilometer.

Samtidig viser tall fra kollektivselskapet Ruter at antallet passasjerer i Asker og Bærum kun er 50 prosent i forhold til før pandemien. Det er svakere enn hele Ruters område, Oslo og tidligere Akershus. Der ligger passasjertallet på 70 prosent sammenlignet med før korona.

Også togselskapet Vy melder om svake passasjertall på Østlandet sett i forhold til koronaperioden. Selskapet har nå 70 prosent av passasjerene sammenlignet med 2019, opplyser kommunikasjonssjef Gina Scholz.

– Det vil si at det er rundt 30 prosent færre reiser enn det var før koronaen, sier hun.

Fire årsaker

Susanne Nordbakke har fulgt bruk av hjemmekontor og endringer i reisevaner under pandemien gjennom flere spørreundersøkelser, både nasjonalt og i Oslo og omegn. Ifølge henne er det fire mulige årsaker som kan forklare dagens situasjon:

  • Noen har fremdeles hjemmekontor
  • Smittefrykt
  • Endringer i reisevaner
  • Dårlig tilpassede billettløsninger

– Mange har hjemmekontor ennå, og disse benytter seg vanligvis i større grad av kollektivtransport enn dem som drar på jobbkontoret, sier Nordbakke, men legger til at hun ikke tror dette kan forklare alt.

Susanne Nordbakke, forskningsleder for reisevaner og mobilitet ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Susanne Nordbakke, forskningsleder for reisevaner og mobilitet ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Foto: TØI

– Trolig er det også noe smittefrykt igjen blant folk, men jeg har ikke stor tro på dette som forklaring. Den viktigste grunnen til at folk endret transportmiddel under pandemien, var at de ønsket å følge myndighetenes råd om å begrense bruken av kollektivtransport, selv om smittefrykt også ble oppgitt som årsak, legger hun til.

Nordbakke forteller at man under pandemien har sett en endring i reisevaner ved at flere har gått over fra kollektivtransport til individuell transport som bil, sykkel og gange.

– Disse endringene kan ha «satt seg», for på halvannet år har man hatt godt med tid til å legge om reisevaner. Dessuten vet vi fra undersøkelser fra før pandemien at de som reiser med kollektivtransport, er de som er minst fornøyd med arbeidsreisen sin, sier TØI-forskeren.

Kraftig økning i bomringen

I bomstasjonene på E18 på Lysaker er det også registrert langt flere passeringer i år sammenlignet med i fjor.

Drøyt 3 millioner passeringer ble registrert totalt for månedene juli, august og september i år. I i fjor var tallet i underkant av 2,7 millioner, mens det i 2019 var drøyt 2,9 millioner passeringer.

Trafikken på E18 har med andre ord vært høyere de siste månedene i år enn tilfellet var før pandemien i 2019.

– Vi ser at trafikken har gått noe opp i etterkant av at de mest omfattende koronatiltakene ble opphevet, spesielt i helgene. Årsaken til dette kan være at vi igjen drar på fritidsaktiviteter og i større grad benytter bil, kommenterer trafikkanalytiker i Fjellinjen, Stian Strøm Arnesen.

Trafikkanalytiker i Fjellinjen, Stian Strøm Arnesen.
Trafikkanalytiker i Fjellinjen, Stian Strøm Arnesen.
Foto: Fjellinjen

Ikke uventet er det i morgen- og ettermiddagsrushet at trafikken er desidert høyest.

– Under korona har vi sett at trafikken i større grad har fordelt seg utover døgnet og hopet seg mindre opp i morgen- og ettermiddagsrushet. Denne effekten har nå i stor grad blitt reversert i takt med at samfunnet har åpnet opp igjen, påpeker Strøm Arnesen.

Dropper kollektivt

Ruters pressevakt Knut-Martin Løken bekrefter at det ikke har kommet en ønsket «reiseboost» med kollektivtransport etter gjenåpningen. 

– Hva er Ruters tanker om at færre reiser kollektivt, mens flere bruker bil?

Nå som samfunnet har åpnet igjen, er det alvorlig dersom passasjerene ikke begynner å komme tilbake i større grad. Vi ønsker at folk skal velge kollektivt, sykle eller gå – og la bilen stå når det er mulig, svarer Løken.

Forrige uke ba Olav Skinnes (Sp), fylkesråd for samferdsel i Viken, og Oslos samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) om 500 millioner kroner for å kunne tilby et tilsvarende kollektivtilbud som i dag frem til sommeren. 

Ruter har operert med tre ulike scenarioer for konsekvenser av kutt i tilbudet, hvor det heftigste forslaget innebærer blant annet ingen kollektivtrafikk på søndager eller etter klokka 20 øvrige dager i uka.

Da Viken-budsjettet ble lagt frem fredag, kom det 100 millioner kroner til kollektivselskapene i 2022 i kompensasjon for bortfall av billettinntekter etter koronaperioden. 

– Det kan redde kollektivtilbudet første kvartal, men ikke videre etter det, sa Edvin Søvik (Ap), fylkesråd for finans og administrasjon, da han kom med pengenyheten.

Samtidig oppfordret Søvik regjeringen til å betale de resterende 400 millionene.

Kommunikasjonssjef Gina Scholz i togselskapet Vy viser til at det å reise kollektivt er et viktig for å få bukt med bilkøene.

– Køene blir lengre om mange velger å sette seg i bilen. Vi ønsker de reisende tilbake til togene våre, forteller hun.

Fleksible billettløsninger

For TØI-forsker Susanne Nordbakke er det imidlertid én forklaring fra forskningsmaterialet som peker seg ut med tanke på at flere velger bilen, nemlig billettløsninger i kollektivtransporten. 

– Folk jobber litt hjemme og litt på kontoret, men dagens billettløsninger i kollektivtransporten er ikke tilpasset den nye hybridhverdagen. Om du nå kun skal reise inn på kontoret to-tre dager i uka, lønner det seg klart med annen transport enn kollektivt, sier hun.

Nordbakke tror kollektivtilbudet må oppleves prisgunstig for å få folk vekk fra veiene.

– Det er viktigere enn noen gang å få passasjerene tilbake før reisevanene deres er endret for godt. Jeg tror det er håp å få et godt alternativ med kollektivtransport med flere fleksible billettløsninger, sier TØI-forskeren.

Ruter ønsker at folk skal komme tilbake på bussene. I motsatt fall kan det bli rutekutt som svir.

Ruter ønsker at folk skal komme tilbake på bussene. I motsatt fall kan det bli rutekutt som svir.

Foto: KARL BRAANAAS

– Men hvis det nå blir mer og mer kø igjen, kan jo dette virke positivt for kollektivtransporten, legger Nordbakke til.

Ruter vil teste

Kommunikasjonssjef Sofie Bruun i Ruter synes forslaget om mer fleksible billetter er «interessant», og opplyser at selskapet vil vurdere dette.

– Vi ønsker å teste ut mer fleksible billettyper. Men det er foreløpig for tidlig å si noe konkret om hvilke løsninger vi tror vil være mest hensiktsmessige, sier hun.

Bruun legger til at i undersøkelser svarer flertallet som har mulighet til hjemmekontor, at de ser for seg å være på kontoret minimum tre og en halv dag i uken etter pandemien.

Her kan du lese flere Budstikka-nyheter om samferdsel

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.