En våt høstkveld får vi sett på bilen, og er i full flamme. Vi samler sparepenger, låner litt og får litt – og en dag er bilen vår. Planleggingen kan starte. Det er plass til åtte mann. Hvem?

Vi har ingen audition, men noen venner er selvskrevne. Flere navn er likevel usikre. Spesielt én er gruppen i tvil om. La oss kalle ham Knut. Passer han på vår bil? Mange sier nei. Knut er ikke så kul om oss. Han får finne sin egen gjeng.

En dag i skolegården har vi en høylytt diskusjon. «Skal vi virkelig ha med Knut?» sier én. Da sier en av de sterke stemmene på bilen: «Knut skal være med oss». De andre ser på hverandre. Så nikker de. Knut er inne.

Her kan du lese innlegget som startet russedebatten

Vi bygger om brannbilen på dugnad, og «Ali Babu» kåres snart til årets russebil i Bærum. Vi sniker oss med i russetoget, døgner i dagevis, danser disko på Tobonn, drar på tur til Danmark og har en fantastisk russefeiring. Lærerne streiker, så festen blir lang.

Og Knut? Han hadde en flott russetid, og bidro til vårt fellesskap på en super og likeverdig måte. Og jeg tror at de som lærte noe av dette, var oss «kule gutta».

Nå er det 2015. Jeg har opplevd mye siden jeg tok av meg russedressen. Jeg tok blant annet initiativet til UNICEF sin aksjon «Du kan være den ene» – der voksne oppfordres til å være den personen som kan gjøre en forskjell i livet til et barn eller en ungdom.

Slik organiserer russen plass på buss (kan variere noe)

Forberedelser og planlegging av russebussen starter ofte i 1. klasse på videregående.

Som regel går en liten gjeng på en skole sammen om å kjøpe/leie buss.

Medlemmer til bussen skaffes gjennom venner og nettverk, gjerne fra andre skoler enn den man går på selv.

I løpet av andre skoleår på videre-gående finner de fleste som ønsker det, seg plass på en buss.

For å bli akseptert som medlem er det vanlig med «audition»; et møte med resten av bussen der førsteinntrykk og renommé er viktig for utvelgelse.

Medlemmer på bussen kan stemme på potensielle medlemmer via nett eller på et bussmøte.

For å bli akseptert som medlem må du få tre firedeler av stemmene.

Inspirasjonen fikk jeg fra Reidar Hjermann, en av gutta på «Ali Babu». Han ble senere barneombud i Norge. Reidar fortalte meg at både forskning og erfaring viser at det ofte bare skal én person til for at noen som ikke har det så greit, får livet sitt på rett spor. Det ble starten på «Den ene»-aksjonen som ble en stor suksess, støttet fra mange hold.

LES MER: Helsesøster fortviler over gråtende elever – skulle ønske russebusser ikke fantes

En av støttespillere for «Den ene» var den anerkjente barnepsykologen Magne Raundalen. Magne sier klokt: «Hvis ikke de sterke står på de svake sin side, går det til helvete med oss alle». Er du en av dem som allerede er på toppen, har du et ansvar for å løfte andre opp. Ikke dra stigen opp etter deg.

Til deg som er blivende russ. Er du heldig er du en av dem som alle vil være sammen med. Er du uheldig, er du ensom. Følelsen av å bli inkludert er uansett verdt mye. Oppdagelsen av at en av dine beste russevenner kan finnes blant de du ikke vanligvis er sammen med, er enorm.

Debatten rundt russe-auditions i Budstikka får meg til å tenke på Knut. Han holdt på å bli gående alene, men fikk tidenes russetid på årets bil. Fordi en lederperson i gjengen sto opp da det gjaldt. De andre på bilen forsto raskt at Knut, som opprinnelig ikke var en del av den innerste sirkelen, var en hedersmann og en morsom fyr å ha på bilen.

Jeg har derfor ett budskap til deg som er på toppen og med på en av de kommende bussene i Asker og Bærum. (Du vet hvem du er). Du kan være den som inviterer inn en som ikke er blant de kuleste. Du kan heve din stemme hvis noen skal stemmes ut. Du kan være den ene.

Les mer på Budstikkas temaside om russ