«Bråtan» og Erik Bye

FORFALLER: – «Bråtan» var ­husmannsplassen som kronprinsparet ville fjerne. Jeg har ikke vanskelig for å forstå det engasjementet mange Hvalstad-beboere nå har lagt for dagen for å bevare «Bråtan», skriver innsenderen. FOTO: DAG TUFTE

FORFALLER: – «Bråtan» var ­husmannsplassen som kronprinsparet ville fjerne. Jeg har ikke vanskelig for å forstå det engasjementet mange Hvalstad-beboere nå har lagt for dagen for å bevare «Bråtan», skriver innsenderen. FOTO: DAG TUFTE

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Historie. «Bråtan» og Erik Bye – det er ikke så lett å se noen sammenheng, sånn med en gang.

DEL

Men på høsten av fjoråret dukket de begge opp i Budstikkas spalter. «Bråtan» var husmannsplassen som kronprinsparet ville fjerne, Erik Bye var dikterhøvdingen som nå, 10 år etter sin død, burde få sitt minnesmerke her i bygda.

At de rent geografisk også i mange år var reelle naboer kan være verdt å nevne. Fra Erik Byes hus nesten øverst i Hvalstadåsen er det ikke mange skrittene over til grinda mot Skaugum, og noen korte meter på skogssti, til du møter idyllen Bråtan.

I hvert fall var den en idyll. Jeg hadde mine barndomsår i Hvalstaddalen, rett inn for Garborgs eiendom. De litt større utflukter startet gjerne med gjennomgang hos Otto og Tilla Valstad (dagens Asker Museum), på stien på skrå opp til grinda mot Skaugum, videre forbi Bråtan, opp på høydedraget i god avstand fra forpakterboligen på Skaugum, litt ned igjen, så siste strekket før du står ved foten av Skaugumsåsen. Nå ser du rett ned mot Semsvannsområdet, stedet kommunen klokelig valgte som sitt «tusenårssted».

Erik Byes hus er neppe stedet for hans minnesmerke. Men fra 2. etasje tror jeg han så rett ned på Holmenbukta, og fikk inspirasjon til sine maritime gener. Ja, ytterst på Holmenskjæret tror jeg det ville passe godt med en byste av denne vår store åndshøvding.

Men det er ikke bare Bye som har bodd i Hvalstadåsen. Helt innerst hadde vi dikter Johan Boyer, og ikke minst hans svigersønn billedhuggeren Dyre Vaa. Sistnevnte er jo mannen bak det vakre Märtha-monumentet som står ved enden av Askerveien, inn mot kirken.

Da Olav og hans svenske Märtha som nygifte flyttet inn på Skaugum, hadde hun med seg egen gartner, herr Larsson. Det ga forventninger. Og et vakkert hagelandskap var snart anlagt, likeledes et stilmessig vakkert bolig hus for gartner Larsson, nede ved Semsveien. For øvrig tvers over veien for Rødlåven, som vel også er en del av den sanering det nå er søkt om.

Da kronprinsesse nr. 2 flyttet inn, gikk det ikke lang tid før gartneravdelingen skulle legges ned. Litt inhabile lokale stemmer mente vist at: «Nå hadde forretningsstanden i hovedstaden overtatt styringen». Økonomisk svarte det seg ikke lenger med eget gartneri.

Les flere meninger og debattinnlegg her

Med nr. 3 på plass startet det lovende. Det ble satset på ny topp moderne driftsbygning, det populære arrangementet «Åpen gård» ble også holdt der. Men noen år frem var det også kroken på døren for husdyrhold, korn var vel mer lønnsom drift?

Økonomistyring er litt spesielt når det gjelder for de kongelige. Det vil jeg ikke gå inn på. Men når det gjelder den markante beliggenhet Skaugum har i vårt bygdebilde, samt dets naboer, er det vært å trekke sistnevnte inn.

Og når det gjelder museumsbestyrer Fredrikke Hegnar von Ubisch og daglig leder Kristin Bredal Berge på NaKuHel, har disse to gjennom mange år gjort en fremragende innsats for sine institusjoner.

Når vi i tillegg har ordføreren, bør disse tre kvinnene ta en prat med dagens vertskap på Skaugum. Tradisjoner og tilhørighet er viktige verdier det er verdt å hegne om.

For jeg har ikke vanskelig for å forstå det engasjementet mange Hvalstad-beboere nå har lagt for dagen for å bevare «Bråtan». For turgåere langs Semsveien er også «Rødlåven» en del av det landskapsbildet som bør bevares.

Artikkeltags