Jeg skal prøve å svare saklig og høflig på Trond Christiansens innvendinger mot mine innlegg om Risenga ishall (Varner arena) (Budstikka 18. juni).

For det første har jeg ikke rettet kritikk mot Frisk, men derimot mot Asker kommunes håndtering av avtalen med Frisk, som jeg mener ikke har vært utsatt for den samme åpne og rettferdige behandlingen jeg forventer meg.

Asker kommune har stilt en ishall til disposisjon for Frisk på gunstige betingelser, og jeg mener det er feil at kommersielle avtaler som involverer den offentlig eide arenaen, skal være unntatt offentlighet.

Oppfordringen til meg om «å jobbe hardere internt i egen kommune» er tatt til etterretning. Det er akkurat det jeg prøver på ved å skrive innlegg om forvaltningen av et offentlig anlegg og det jeg mener er mangler ved den.

Enten man liker det eller ikke, så er FNs bærekraftsmål innarbeidet i kommunal forvaltning. Jeg har stilt spørsmål ved prosessen rundt navngivingen på ishallen. Vedtatt politisk behandling av den har ikke blitt gjennomført, og jeg har gitt uttrykk for at navnet hallen fikk, ikke signaliserer de bærekraftsidealene Asker kommune har forpliktet seg til

Når det gjelder kommentarene om «å kaste seg på de stakkars barna», har Christiansen beveget seg inn på et saklighetsnivå som frister til ironiske kommentarer. Jeg nøyer meg med å si at jeg støtter kommunedirektørens syn om at ishallen skal ha en lav profil når det gjelder kommersiell virksomhet i den tiden barn og unge bruker den.

Til slutt vil jeg forsikre og gjenta for Christiansen at jeg ikke har ikke prøvd «å finne noe å ta Frisk Asker på», men stilt kritiske spørsmål til kommunens håndtering av avtalene med Frisk vedrørende Risenga ishall.

Hvis det er å «stikke en kjepp i hjulet til Frisk Asker», kunne det innebære at kommunen var i lomma til klubben. Så galt er det jo ikke.