Terningkast 5: Flukten fra Kulteby var freske greier

    Artikkelen er over 3 år gammel

    I «Herre Gud» Vallerrevyen 2016 tas vi med til Kulteby. Et sektsamfunn der mor gifter seg med sønn og verden slutter ved utedassen.

    DEL

    Eller som revyfolket skriver selv... «verden strekker seg fra stabburet til utedassen». Historien starter med at en dag dør storbonden og kona giftes bort med sønnen for å ta over styringen i Kulteby. Da finner Kim, revyens hovedperson,ut at det er på tide å flykte fra galskapen i Kulteby. Og det er historien som er et av de beste kortene årets Vallerrevy har på hånden. Kims ferd ut i den store ukjente verden er godt fortalt. Den verden vi andre bor i. Man holder et godt grep om den røde tråden hele revyen igjennom.

    SE VIDEOER:

          Det andre sterke kortet i revyen er musikerne. De leverer veldig bra gjennom hele revyen, og heldigvis får de ordentlig med spilletid i starten av andre akt. En god avgjørelse, da de gir tilhørerne et solid lydbilde. Det er variert, og ikke minst spennende at de har tatt med både blåsere og strykere. Stort pluss i boken for det.

          Sang er et tredje kort som fører til at revyen sikrer seg det meste av poengpotten. Spesielt imponerende, ja faktisk var det akkurat det, var det de gangene mange sang sammen. Det var en kompakt pakke av vellyd de bød på.

          LES MER: Ruds spektakulære start på revyåret (anmeldelse)

          Danserne opererte stort sett i korte sekvenser, og det fungerte bra. De fikk slippe til i et eget nummer. Det ble dessverre ingen toppopplevelse rent lydmessig, da man vrengte til altfor mye. Litt ned med volumet, så vil det også sitte som det skal.

          SÆRT: Sønnen Georg måtte gifte seg med mor Gunilla for å ta over som sjef i bygda.

          SÆRT: Sønnen Georg måtte gifte seg med mor Gunilla for å ta over som sjef i bygda. Foto:

          Revyen var ikke veldig til å ta opp aktuelle temaer, hverken innen- eller utenriks. Men de fikk da slengt med en Donald Trump i bur. Det var moro. Tekstene var jevnt over gode, og til tider enda litt bedre enn det. Humor var også jevnt fordelt hele veien igjennom. Men det manglet det, eller de numrene der magemusklene virkelig fikk sammentrekninger av latter. Men enkelte av skuespillerne fikk oss nær det punktet. Her var det noen komiske talenter som eide scenen til tider.

          Eksempelvis rollefiguren Martin. O herre for å si det i revyens ånd, det var fantastisk spastisk urytmisk fremstilt. Rent så Mick Jagger sto på scenen i en revy i Bærum. Sånn bevegelsesmessig altså, rytmisk er engelskmannen et par lysår hvassere. Og det var jo hele poenget. Teknisk var det bra gjennomført, bortsett fra litt grøtete lyd i starten, og for mye av det gode på nevnte dansenummer.

          LES OGSÅ: Vallerrevyen 2016: – Folk vet ikke hvor mye arbeid som ligger bak

          Under: Bildeserie fra Valler-revyen

          Artikkeltags