Nydelig mat tross allergitabbe

TRIVELIG: I lokalene til Strand restaurant er det lett å trives. Veldig god mat serverer de også.FOTO: EVA GROVEN

TRIVELIG: I lokalene til Strand restaurant er det lett å trives. Veldig god mat serverer de også.FOTO: EVA GROVEN

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

De kan sin mat hos Strand restaurant, selv om det tar vel lang tid å komme i gang. Men å passe på at gjestene ikke får i seg noe de ikke tåler, er de ikke like gode på.

DEL

– Jeg sier det nok hver gang, men det er så fint! Stråler Følget. Den ildfulle velkomsten med flammende lykter oppover steintrappen inn til mathuset er like hyggelig som alltid.

– Må si jeg gleder meg veldig. Spennende å se om de klarer å holde kvaliteten på både servering og mat etter nærmere seks års drift, sier Gutten og holder døren åpen inn i det ærverdige restauranthuset. Her har bæringer og andre kunnet nyte mer eller mindre kulinariske fristelser i snart hundre år.

– Kjempestilig lokale. Her er det lett å trives, mener Følget.

– Så hyggelig at vi fikk vindusbord. Er så flott å se utover sjøen og båthavnen nedenfor her, mener unge Følget.

Ikke for det, her er mer enn nok å se på innendørs også. Lokalene er fortsatt smakfullt innredet med stilfulle lamper og lykter, enkle brune bord og lekre, behagelige stoler.

UT Å SPISE?: Her kan du lese flere restaurantanmeldelser fra Budstikka

Menyen er ikke spesielt tidkrevende å komme gjennom. Fem retters chef-meny og treretter minichef-meny. Sistnevnte laget av kjøkkenets lærlinger og en snau hundrelapp rimeligere enn en treretter fra de erfarne.

Man skulle tro at ungdommen menger seg med hverandre og er tro mot sin generasjon, men den gang ei! Unge Følget velger sin treretter fra chefmenyen, mens Følget går i ungdommen og setter sin lit til minichefene. Gutten, derimot, er sulten som få og tar alt på menyen. Det vil si hele femretteren.

Veldig lenge å vente

– Jeg ser at det er nøtter i torsken – det må du ta vekk, for jeg er alvorlig allergisk, formaner Gutten vår hyggelige servitør. Som bekrefter med en alvorlig mine at det ikke er noe problem.

– Forrige gang var det veldig vellykket med vinmeny til, satser på det denne gangen også, sier Gutten – og Følget er helt enig.

Og da er det jo bare å rulle i gang, mener Gutten. Idet servitøren kommer med første vinflaske.

– Vi starter i Frankrike, med en perlende Fetembulles.

– Akkurat som forrige gang – en god start, mener Gutten.

Strand restaurant

Strandalleen 48, 1368 Stabekk, tlf. 67 53 05 75

Meny: 5

Mat: 6

Service: 4

Atmosfære: 6

Pris: 5

Sum: 26

Som i likhet med unge Følget får en appertizer på bordet, etter drøye halvtimen

– Den er tydelig ikke til minichef-menyen. Litt skuffende, mener Følget som er svært sulten.

Og da første ordinære forrett til Gutten dukker opp et kvarters tid etterpå, er det like før øynene til Følget går i kryss.

– Nå MÅ jeg få noe mat snart. Ikke brød har jeg fått engang. Det er for dårlig, mener sultne Følget, mens Gutten smatter i seg sin syltede spisskål med lakserogn, miso-saus og chrispy tapioka.

– Nam, nam, nærmest hvisker Gutten for ikke å vekke sulten rundt bordet ytterligere.

Enda lenger å vente

Hele 75 minutter snegler seg fryktelig sakte av sted før Følget ser lyset i det fjerne. Heldigvis.

– Nydelig! Stønner Følget. Gratinert ørret i gressløksmørsaus, grønnkål, vårløk og fennikel er tydelig en innertier.

– Beste fisken jeg har smakt, konstaterer Følget. Og takk for det.

Gutten og unge Følget er på hvit fisk – bakt torsk, åpen ravioli med spinatkrem, parmesanchips.

– Retten er god, nesten perfekt tilberedt torsk. Litt underkokt, og så mangler det litt salt på fisken. Og siden vi ikke har det på bordet, får det være, mener Gutten som smatter mer enn godkjennende til sin spanske, hvite Lapola.

– Nå er jeg spent! Må si jeg var veldig i tvil om jeg skulle våge å bestille dette, men det er jo artig å prøve, sier unge Følget og ser forventningsfullt ned på sin mørke tallerken med kunstnerisk opplagt fasan med sellerirot og flowerspreout – denne krysningen av rosenkål og grønnkål, og litt fløtegratinerte poteter ved siden. Litt sopp topper det hele med tyttebær.

– Dette er noe av det beste jeg har smakt. Hadde aldri trodd at fasan smaker så godt, kommer det begeistret fra unge Følget.

Vin-skuffelse - og opptur

– Se på den sausen – blank og fin. Og for en smak. Nydelig fugl, og ditto tilbehør. Dette er en fantastisk, harmonisk rett, men jeg kan styre min begeistring for rødvinen. Vinkelneren har sikkert rett i at dette kan stemme med retten, men den stemmer ikke i min gane. Sier Gutten litt skuffet oppi begeistringen over hovedretten.

– Min Cotês du Rhône er i alle fall perfekt til denne hovedretten, smatter Følget. Og nyter hver bit av sin løkbraiserte brisket, rosa slakterbiff med spisskåldolme med salt tunge og stråpotet.

– Kålruletten med den salte tungen kan jeg styre meg for, men slakterbiffen er topp, konstaterer Følget.

– Brisketen er litt tørr, men kålruletten er kjempegod, mener Gutten. Så er de enige om at de er uenige om noe.

– Da beveger vi oss til Mosel i Tyskland – her er en von Hövel Riesling. Perfekt til ost, sier vår hyggelige servitør. Som har presentert alle rettene hittil på en eksemplarisk måte. Så også osteretten, heldigvis.

– …og så har vi litt nøttekompott ved siden av, slutter han.

– Sa du nøttekompott? Men jeg sa jo at jeg har nøtteallergi, sier Gutten forskrekket.

Og ut forsvinner servitøren og tallerkenen i en fart.

– Skuffende. Skulle tro de hadde bedre system på dette, mener Gutten.

– Og der var nøttene erstattet av litt honning, beklager det. Håper det smaker!

Ingen tvil om at det gjør akkurat det. Fra den halvfaste Høvding Sverre, til chèvre, via Munkeby-ost til blåskimmelosten Kraftkar er det litt av en reise i smak.

Enda mer nøtter

– Det begynner å bli uhorvelig mange glass på bordet her. Ikke spesielt lekkert, mener Følget. Og har nok helt rett i det.

– Etter den gode og salte osten, skal det bli godt med noe søtt, mener Gutten og ser frem til sin blodappelsin med caramel ganache, karamellpuddingspuma og…

– …og nougatene! Smiler servitøren som like før har bragt Ungarn inn på bordet i form av den søte dessertvinen Tokai.

– Det ser lekkert ut, men er det nøtter i nougatinen? Undrer Gutten – nå en smule amper.

– Jeg skal sjekke, sier servitøren og forsvinner med desserttallerkenen. Som ikke kommer tilbake. Ikke noen av dem, forresten. Det gjør derimot kokken, nå med en stor skål med ulike sorbeter. Uten nougatene. Men med store beklagelser.

Nydelige alle sammen. Akkurat som Følgets mangosorbet med sitronkrem, hvit sjokolademousse og en canelé – en liten, søt, fransk formkake.

– La meg få rydde noen glass fra bordet. Sjefen liker ikke at det blir stående så mange, unnskylder vår nye servitør. Som vi kjenner igjen som vår svært proffe sådan fra forrige besøk.

– Jeg synes dessverre at det svikter litt på fremføringen denne gangen, Og at de forsøker å dytte nøtter på en allergiker to ganger etter at de har fått klar beskjed, er rett og slett ikke bra. På ingen måte noe en restaurant av dette kaliber kan være bekjent av, mener Gutten.

Som alt i alt lar det gå mest ut over servicekarakteren denne gang.

Artikkeltags