Standhaftig italiener

TRIVELIG: Det er lett å trives i de smakfullt innredede lokalene til Glorioso, og denne gang var til og med musikken til å leve med. begge foto: karl braanaas

TRIVELIG: Det er lett å trives i de smakfullt innredede lokalene til Glorioso, og denne gang var til og med musikken til å leve med. begge foto: karl braanaas

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Ingen tvil om at Glorioso har taklet den økte restaurant-konkurransen i Asker godt. Her yrer av liv, men kulinarisk er det fortsatt en smule berg-og-dalbane.

DEL

– Alltid spennende å komme tilbake til steder der vi har vært tidligere. Lurer på om de har skjerpet seg på servicen. Den var ikke verd mer enn en treer forrige gang, husker jeg, sier Gutten spent.

Glemsk italiener - les forrige anmeldelse

– Det er i alle fall hyggelig å se at her yrer av liv. Må jo være et tegn på at de i treffer noe hos folk, mener Følget.

Og så sant som det er sagt. Halve restauranten er besatt på en midtukedag, i de relativt romslige lokalene på bakkeplan i kulturhuset.

Rause porsjoner

I trygg forvissning om at «Italians eat better», kaster vi oss over menyen, som er temmelig raskt på pletten.

– Bruschetta med gorgonzola – nam, det ser godt ut, utbryter Følget, som sparer scampiene til hovedretten

– Kan styre meg for muggosten, men den med parmaskinke ser også god ut. Og så har jeg lyst på pizza til hovedrett, supplerer lille Følget, mens Gutten lar seg friste av italiensk spekemat og biff.

UT OG SPISE?: Her finner du alle Budstikkas restaurantanmeldelser 

– Jøss, så mye, stønner lille Følget i det forretten seiler inn; to svære, grillede skiver toppet med grovhakket tomat, salat og parmaskinke. Og på toppen av det – for ikke å si imellom, ligger en stripe med små mozzarellakuler og delte cherrytomater på en stripe av kremet balsamico.

Følgets variant har rause ostekuber i stedet for skinken og er uten mozzarella – men med balsamico.

Kjedelige tomater

– Virkelig lekkert anrettet, mener Gutten om de to tomatrettene. Hans egen spekemattallerken er derimot mye mer kjedelig, visuelt sett. Men desto mer rik på smak, skal det vise seg.

– Kjempegode pølser og skinke. Velsmakende oster også. Men focaccia-brødet ligner mest på nanbrød og er litt kjedelig på smak, konstaterer Gutten etter en rundtur på tallerkenen.

– Osten er kjempegod, men tomatene desto kjedeligere. Veldig synd at de ikke satser på bedre kvalitet i en slik rett. Dette smaker mest vann, sier Følget skuffet. Og lille Følget nikker med:

– Kjempegod skinke, men enig i at tomatene er nesten smakløse.

– Er nok de samme som de jeg har latt ligge igjen på hjørnet her. Triste greier, synes Gutten.

Dyktige servitører

Hyggelig derimot at de spiller italiensk musikk, og utrolig deilig at lydmannen fra forrige gang tydelig har gått av vakt eller er helt borte. Nå høres det behagelig ut, der lyden forrige gang spratt mellom veggene som baller i lekerommet på Ikea.

– Og så er det stil, med levende lys – ikke de der batterilysene som irriterte meg forrige gang, konstaterer Følget.

Stil er det også med en smule nye farger i lokalene. Blant annet er de oransje stolene byttet ut med stilrene brune. Ingen tvil om at det gir et mye mer harmonisk og rolig uttrykk.

Rolig inntrykk gir også de to servitørene, som smilende og effektivt sørger for at spisesalen er strøken til enhver tid. Nok en kontrast til vår glemske, smårotete – men velmenende, blide servitør fra forrige gang.

IKKE BARE BRA: Mye av maten hos Glorioso holder en bra standard. Men ikke alt faller i like god smak, som for eksempel bruschettaen.

IKKE BARE BRA: Mye av maten hos Glorioso holder en bra standard. Men ikke alt faller i like god smak, som for eksempel bruschettaen.

Scampi skuffer

– Nå er jeg skikkelig spent!

Følget følger sin scampirett med øynene i det den settes ned på bordet. Scampi in Guazzetto – smørstekt scampi med hvitløk og cherrytomat. Utseendemessig ingen stor opplevelse, men man har da forsøkt å pynte opp litt med en dash balsamico her også. På kanten av den store, firkantede tallerkenen med en rund fordypning i midten ligger to trekanter med småsvidd focaccia – av tidligere beskrevne nanbrødutseende.

– Scampi og hvitløk er en av mine absolutte favorittkombinasjoner, men dette var en stor skuffelse. Utrolig tam smak, sukker Følget.

– Det smaker som ferdigkokte, frosne scampi som er tint litt vel raskt – ikke spesielt godt. Ikke sausen heller, sier Gutten støttende.

– Og sammenlignet med forretten er dette en veldig beskjeden porsjon, repliserer Følget.

Sinna okse med hanekam

– Biffen min ligner en sinna okse med grønne horn og rød hanekam, humrer Gutten og ser ned på sin indrefilet. Passe dynket i peppersaus, med grønne bønner svingende ut til både høyre og venstre ut fra kjøttet, og med en bunt gulrøtter i midten. Og som stor munn – en liten skål fløtegratinerte poteter.

– Perfekt stekt biff – veldig godt kjøtt også. Peppersausen er på det jevne, synes jeg, mens grønnsakene har fått akkurat passe varmebehandling. Så denne smaker bedre enn den ser ut, smiler Gutten.

– Skulle ønske de hadde vært litt mindre rause med paprikaen, skyter lille Følget inn.

– Og litt mer rause med stekingen. Men alt i alt er den godkjent – ikke mer enn det, legger Gutten til etter å ha sneket til seg den obligatoriske smakebiten.

Altfor rask dessert

– Vi kommer vel ikke unna litt søtt, prøver Gutten seg håpefullt metter at bordet er raskt, og effektivt ryddet med et løfte om snarlige dessertmenyer.

Og som sagt så gjort – og snart seiler det inn en velduftende espresso og sjokoladefondant til Gutten, og en tiramisu-kake på deling til Følget og ungdommen.

Litt vel snart, synes Gutten.

– Dette tok ikke mer enn maks fire minutter, og det tar dobbelt så lang tid å steke en fondant. Det kjennes litt på smaken at denne var forstekt. Ikke er den helt varm inni heller, men den har perfekt flytende konsistens, mener Gutten.

– Tiramisuen er kjempegod, kommer det i kor fra andre siden av bordet. Og Gutten er enig, selv om kaken gjerne kunne smakt litt mer. Den utpregede konjakk-smaken er fraværende her, men Gloriosos variant treffer nok lettere hele familien.

Poenghopp

Det er vel ikke ufortjent å øke både service- og atmosfære-karakterene ett hakk, mens meny, mat og pris holder seg på samme nivå som sist, konstaterer Gutten. Og får bifallende nikk innimellom kakeskjeene.

Og fortsetter Glorioso slik som dette, skal de nok stå seg greit i den tilspissede restaurant-konkurransen i Asker.

Artikkeltags