Fortsatt en del venting, men maten er bedre

DOBBELT OPP: Caspar er både restaurant og te- og kaffebutikk. Veggen i enden av lokalet er full av bokser fra Sandvikas eldste spesialforretning, Sverre Rønnings kaffe- og tebutikk.

DOBBELT OPP: Caspar er både restaurant og te- og kaffebutikk. Veggen i enden av lokalet er full av bokser fra Sandvikas eldste spesialforretning, Sverre Rønnings kaffe- og tebutikk. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Restaurant Brambani fikk et kort liv i Sandvika. Men heldigvis var det kun navnet som forsvant – restauranten lever i beste velgående under navnet Caspar. Og takk for det.

DEL

Gutten med følge besøkte Brambani en stund etter åpningen for to år siden, og det fristet nok ikke umiddelbart til gjentagelse. Rundt tre timers total venting på tre retter, og enkelte av dem realt under pari. Derfor er det med stor spenning følget på tre entrer Caspar, som restauranten nå heter.

Navneprotest

– Sjelden har jeg vært så spent på mat og service som i dag, etter den sjabre opplevelsen forrige gang, sier Gutten.

– Men hva er det med dette navnebyttet? Undrer Følget etter at vi har funnet oss et hyggelig bord.

– Eieren av restauranten tok navnet etter hele Sandvikas velgjører, Caspari Brambani. Sønn av en italiensk vinbonde, som endte opp i Sandvika der han ble en høyst avholdt industriherre og samfunnsstøtte, og betegnes som den viktigste enkeltperson for utviklingen av Sandvika. Gården heter Brambani, og veien nedenfor det samme. Problemet var at ikke alle i familien syntes restaurant-navnet var en god idé, så dermed måtte den skifte navn. Til Caspar, forteller Gutten.

Liker ikke papirduker

– Fortsatt stilig lokale. Ikke mye slitasje etter et par års drift, mener Følget.

– Men papirdukene kan de godt spare seg. Det virker billig og er ikke fint noe sted, grynter Gutten.

Som i samme øyeblikk får menyen stukket til seg av en svært blid servitør.

– Er dere klare til å bestille, undrer vår blide mann. Men nei, vi trenger nok et par minutter til, sier vi.

Restaurant Caspar

Rådhustorget 3, 1337 Sandvika, tlf 67 54 82 33

Pris hovedrett: 285.- til 355.-

Meny            5

Mat               5

Service         4

Atmosfære  5

Pris               5

Totalt (av 30 mulige)          24

Det var en tabbe.

– Risottoen forrige gang var ikke bra, så her må jeg se om kokken har lært leksa si i mellomtiden, mener Gutten. Dessuten er varianten med rødbeter en ny og spennende opplevelse.

– Det frister med «en hyllest til italiensk snacks», så vi deler en anti pasti, sier Følget og lille Følget i kor.

LES OGSÅ: Artige lokaler, men lite festlig mat

Venter

– Det var da noen veldig lange minutter – kommer han ikke tilbake snart, undrer Gutten.

Men det gjør han ikke. På et kvarter, skal det vise seg. Da får vi bestilt både forretter og hovedretter, og nogo attåt.

Om man kunne anbefale en vin til hovedrettene av and og okse?

– Dessverre, vin har jeg ikke greie på, men jeg skal hente en annen, kommer det høflig og en smule brydd tilbake.

Ingen stor sak, men det er litt rart at ikke alle i en så ambisiøs restaurant kan noe om egen vin, mener Gutten. Som dog skal vise seg å bli svært fornøyd med vinforslaget som omsider kom.

– Å, det ser nydelig ut, utbryter lille Følget i det anti pastien seiler inn.

– Min er ikke lekker, ei heller avskrekkende – mer interessant, humrer Gutten over sin rødoransje haug med risotto.

Og den er nesten perfekt tilberedt. Enkelte risottogryn er litt vel harde, men jevnt over er det ikke verst. I alle fall en stor forbedring fra forrige gang.

– Og smaken er fantastisk, stråler Gutten.

– Nydelige pølser, skinker og oster også, kvitrer de andre to i kor.

– Litt ventetid til tross – dette var en god start, slår Gutten fast.

... og venter

Men en god del mer ventetid skal det bli. Rart, egentlig, for det er ikke veldig mange gjester her denne kvelden.

– Nå er jeg spent, sier Gutten i det andebrystet tronende i to skråskårne biter oppå jordskokkpure, potetmos og med rødvinssaus omsider lander foran ham.

Duften er i alle fall nydelig, og presentasjonen likeså.

– Kjempegodt, og perfekt kombinasjon med jordskokk og rødvinssaus med skogsbær, slår Gutten fast.

Som er spent på Følgets biff. Forrige gang var indrefileten totalt ihjelstekt.

– Den ser utrolig innbydende ut med timbal av søtpoteter, rødbetpuré, glaserte sukkererter og bearnaisesaus. Nydelig på smak og perfekt stekt, konstaterer Følget.

UTELIV: Hos Caspar kan du sitte ute både mot Rådhuset, og i bakgården der det yrer av liv om sommeren.

UTELIV: Hos Caspar kan du sitte ute både mot Rådhuset, og i bakgården der det yrer av liv om sommeren. Foto:

Ikke fantastisk, men veldig bra

Kan hende er grunnen at restauranten faktisk har skiftet kokk, får vi opplyst noe senere. Den nye har i alle fall gjort sine saker svært bra så langt – stort sett.

– Pizzaen min er kjempegod også, men litt lite stekt i midten, mener lille Følget. Og Gutten er helt enig, den pikante pizzaen er smakfull, men slapp uten tvil litt for tidlig ut av steinovnen.

– Ikke altfor mye å utsette på disse hovedrettene. Ikke fantastisk, men veldig bra, konstaterer Gutten etter å ha smattet og smakt seg fornøyd gjennom alles mat.

– Vi må jo toppe dette med litt søtt, mener Gutten.

– Egentlig orker jeg ikke, kan jo alltids smake litt, prøver Følget seg.

Som hadde tidenes dessertoverraskelse forrige gang, med brunostis og vaffel.

– Det var den forrige kokken som laget det – dessverre har vi ikke det lenger, meddeler servitøren.

Forstyrrende bringebær

Men her er da mange andre godsaker å velge blant. For eksempel bringebærtiramisu, sjokoladeostekake og husets egen is og sorbet.

Og selvsagt kaffe – vi er jo tross alt i Sandvikas eldste spesialbutikk også – den gamle Sverre Rønnings kaffe- og tebutikk, som nå er slått sammen med restauranten. Derfor har de bygdenes suverent beste kaffe- og temeny, og du kan selvsagt få kjøpt med deg av godsakene på vei hjem.

– Kjempegod kaffe, men sjokoladeostekaken er altfor tørr og kompakt. Mulig at det er meningen, men ikke helt i min smak, synes Gutten.

– Ikke for å være kritisk, men jeg synes bringebærene er forstyrrende i tiramisuen. Den klassiske er mye bedre, mener Følget. Og Gutten nikker megetsigende etter sin munnfull.

Isen derimot, faller i smak hos alle tre, og er finalens store vinner.

– Ingen tvil om at de har hevet seg siden sist, men fortsatt har de en del å gå på når det gjelder service. Også deler av maten har forbedringspotensial. Men det er ingen tvil om at vi gjerne kommer igjen til Caspar, konstaterer Gutten. Ventetiden til tross.

Artikkeltags