Topp stemning – trist mat

TRIVELIG: Baracoa i Sandvika er blitt mer sportspub enn spisested siden forrige gang Gutten i Stikka besøkte stedet. Og forandringen er ikke udelt positiv.

TRIVELIG: Baracoa i Sandvika er blitt mer sportspub enn spisested siden forrige gang Gutten i Stikka besøkte stedet. Og forandringen er ikke udelt positiv. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Ønsker du å se en fotballkamp og nyte noen øl, kan Baracoa i Sandvika være stedet. Skal du ut og spise, kan du med fordel velge annerledes.

DEL

Fotball, småretter og øl. Det er stort sett hva det dreier seg om på Baracoa i Sandvika.

Gutten er på hjemvei en lørdagskveld og har stoppet på Baracoa for en matbit. Her er mye folk, nær sagt fullt hus.

Baracoa ligger i knutepunktet for kollektivtrafikken, rett overfor jernbane- og rutebilstasjonen. Utenfor er det en liten by med stille gater, men inne er det liv.

LES OGSÅ: Populære Bambus skuffer litt

God stemning

Det virker som mange har dette stedet som sitt knutepunkt, et vannhull som tydeligvis har mange husvarme gjester. Og her er en fargerik blanding av høy og lav i skjønn forening.

Stemningen er god og praten går mellom de forskjellige gruppene. De er i grupper og det er tung overvekt av mannfolk – kamerater som er her for å følge med på kampen og drikke øl med gutta eller omvendt.

LES OGSÅ: Peppes spiser Dolly

Liten meny

Jeg har kommet for å få mat, men det er ikke rare utvalget på spisekartet. Ved vårt forrige besøk la vi merke til at det var fremgang i ambisjonsnivået på matsiden. Det var ikke et omfattende spisekart, men det var gjennomtenkt og forseggjort.

Nå er det tilbakelagt og en mer ordinær, litt stusslig utformet og forutsigbar barmeny møter oss. Åtte oppføringer, alle slike som man kan forvente, ingen store overraskelser eller utfordringer.

Cæsarsalat, pølser, et par-tre burgervariasjoner, fish & chips og spareribs. Rettene har en stykkpris på drøyt 160 kroner.

LES OGSÅ: Opp- og nedtur hos Peppes

Skuffende salat

Cæsarsalat er lett og kan være en forrett. Og etter en grei leveringstid på snaut 20 minutter ankommer Cæsar, men den er i sannhet ingen erobrer.

På toppen av retten ligger en frisk og fin, velduftende timiankvast. Så finner vi, i synkende rekkefølge en tykk skive røkt bacon og biter av kyllingfilet. Sistnevnte er stekt i en ganske søtlig grillsaus. Altfor mye, egentlig, for kyllingen er tørr.

CÆSAR: Baracoa imponerer ikke nevneverdig med hverken sin Cæsar-salat eller pølseretten fra den relativt spinkle menyen.

CÆSAR: Baracoa imponerer ikke nevneverdig med hverken sin Cæsar-salat eller pølseretten fra den relativt spinkle menyen. Foto:

Over det hele er strødd finrevet parmesan. Ikke store flak som man kan forvente. Her er små og gode tomater, men krutongene imponerer ikke.

Helt nederst finner vi en stor stabel finsnittet romanosalat. Denne er det er aller mest av, og er heller ikke videre imponerende siden stillkmateriale dominerer.

– Kall det gjerne kyllingsalat, men dette er ikke akkurat det jeg forbinder med Cæsarsalat, tenker jeg og huffer meg mellom bitene.

Baracoa Sandvika

Meny                    3

Mat                     3

Service                 3

Atmosfere           3

Pris                      3

Totalt (maks 30) 15

Otto Sverdrups Plass 3, 1337 Sandvika.

Telefon 46 44 37 00

Gjennomsnittspris hovedretter kr. 161,-

LES OGSÅ: Askerbøringer spiste for over én million på en uke

Rikt ølutvalg

Om matmenyutvalget er snevert, er utvalget i hyllene mer solid. Øl er tydelig et sentralt råstoff her på Baracoa. På disken troner ni tappekraner for fatøl.

To av disse er vanlig pilsner, mens de resterende syv tapper mer eller mindre eksotiske ølsorter. I hyllene på veggen er utvalget enda større av øl på flaske – trolig nær 30 ulike sorter.

Radaren slår inn på en gjenoppstått klassiker, «Bayer». Frydenlund leverer igjen denne nå litt retro og halvmørke ølsorten. Og takk for det.

LES OGSÅ: Resturantkongen Toralf Bølgen gikk fra gitar til vin

Fortsatt ikke imponert

Mer mat må til og på menyen ser «Bangers and mash» mest fristende ut. Dette er pølser (bangers) og potetstappe (mashed potatoes), og er en av de klassiske kro-rettene som kalles «pub grub».

Også her starter vi med en kvist timian på toppen, en svær og litt trevlete kvist, men fortsatt velduftende.

I midten av tallerkenen troner et lite fjell av potetstappe og inntil lener seg to pølser anrettet i vertikalplanet. Ved foten av fjellet er der en innsjø av skysaus med innslag av løk.

LES OGSÅ: Nydelig mat tross allergitabbe

Utvannet potetstappe

Potetstappen er litt grov i konsistensen og vanligvis borger det for hjemmelaget og smakfullt. Denne derimot er utvannet og tynn rundt klumpene, og smaken er likeså.

Pølsene beskrives som hjemmelagde og det kan godt være riktig. De er ujevne og grovmalte. Og plutselig braker det løs – pølsa er kraftig krydret, ja, veldig sterk.

LES OGSÅ: God mat og litt bedre service

Her må et motangrep til, og jeg supplerer den tappefriske bayeren med en støyt Gammel Oppland. Øl og akevitt er godt å styrke seg på når skysausen står for tur. Sausen er med løk – en masse slappe løkstrimler, søtladne men ikke på den hyggelige måten, vassende rundt i den tynne sausen.

Til tross for lovnad om hjemmelaget bærer alle elementene preg av halvfabrikkerte løsninger. Lite smak, med unntak av pølsa som har så rent for mye.

LES OGSÅ: Tre venninner håver inn 220 millioner kroner

Fraværende service

Ikke engang hornmusikk i pausen er det verdt å håpe på her tenker jeg, for det er aldri pause. Forsamlingen er broget, men her ser de alle i samme retning og hoier og brøler på samme tid.

I det ene hjørnet henger tre fjernsynsskjermer. De viser hver sin fotballkamp. Alle kampene går uten lyd og på høyttaleranlegget spilles blues.

LES OGSÅ: Her er de nye skjenkestedene

En saga blott

Under det forrige besøket la vi merke til en forbedring i betjeningens service, men på samme måte som den bedre menyen er også dette en saga blott.

Alle må møte opp ved disken, bestille og betale. Sjelden er noen ute ved bordene, og når det dukker opp noen er det stort sett bare for å samle inn stablene av tomme glass.

Nei, her er det bare å tusle ut til bussen og reise hjem. Ønsker du å se kampen og nyte noen øl så er dette stedet. Skal du ut og spise er det ikke så farlig.

Artikkeltags