Mye bra hos Peppes tross enkelte feilskjær

Mye bra hos Peppes tross enkelte feilskjærPå utsiden er det voldsomme forandringer rundt Peppes i Asker sentrum. Den lille kollen der den hvite bygningen for mange år siden tronet på toppen av er nå et digert hull som er minst like dypt som kollen var høy. Huset ble flyttet frem dit vi finner det i dag og om et års tid vil det være omgitt av nye boliger.

Innvendig ser restauranten ut slik vi husker den fra vårt forrige besøk. Det er ikke så mange gjester denne tidlige ettermiddagen, men midt på langsiden av et stort bord troner en prinsesse med gullkrone på hodet. Hun holder hoff midt blant sine åtte-ti terner – alle i begynnelsen av tenårene. Det er fødselsdagsselskap og de får feire uten voksne i følget. Tilstelningen blir fyldig rapportert via sosiale medier, og lydnivået og selfiefaktoren er relativt høy.

UT Å SPISE? Les flere restaurantanmeldelser her

– De er jo søte da, synes Følget om jenteflokken som tøyser og ler og gjør ingen fortred. De er et godt eksempel på miljøet på Peppes, uhøytidelig og hverdagslig, men med plass til en fest.

Innholdsrik meny

Servitøren plukket oss raskt opp da vi kom og følger oss til en ledig plass der vi får utdelt menyer.

– Jeg har lest hjemmeleksen, skryter Følget, og bestiller uten betenkningstid løkringer og nachchips som startretter.

– Du skal forresten få chicken strips, blir Gutten fortalt.

Menyen gir mange valgmuligheter. Det er selvfølgelig pizza som er hovedtema, de med tykk bunn, Chicago, og de med tynn sprø bunn, California. For variasjonen finnes det også noen hamburgere og pastaretter.

«New» dukker opp ved enkelte av rettene, så her er tydelig en stadig endring av utvalget. Av andre innovative tiltak finner vi en liten liste med «Greenlight pizza». Disse er lettere og har mer grønnsaker. Deigen er laget på surdeig og deler av melet er byttet med blomkål, leser vi i den innledende teksten.

– Veldig moteriktig – honnør for at de lager sunnere mat, synes Gutten.

Kylling-nedtur

Tacochipsene er sprø og gode og de kommer med en frisk salsa som tilbehør. Også løkringene faller i smak.

– De er tykke, fremdeles saftige og gode og litt søte inne i den sprøstekte deigen, synes Følget. Ikke vanskelig å være enig i det, mener Gutten.

Hans egne chicken strips er strimler av kyllingkjøtt, dyppet i en røre og frityrstekt på samme vis som løken. Men der stopper likheten.

– Ingen stor suksess dette. Kyllingkjøttet er ikke særlig fast i fisken og smaker knapt noe. Kyllingbitene har følge av rømme/majonesdressing som er på den industrielle siden og i overkant syrlig.

Kyllingbitene ligger på toppen av et lag oppskåret salat. Salaten er kald og sprø, men det er nok en stund siden den ble skåret opp, for snittflatene er i ferd med å tørke inn. Og med frityrvarme kyllingbiter på toppen av iskald salat tar det ikke lang tid før salaten får brune flekker og blir slapp i konsistensen.

– Nedtur, er dommen.

Mye blomkål

Følget føler seg en smule moteriktig og går for den nye grønne linjen av pizzaer med en «Cauli & truffle», men burde kanskje ant uråd. Blomkål i melet og blomkål på toppen blir i overkant mye blomkål. Den tynne fine bunnen er fint stekt, men har hvit saus. Da blir det hele noe mektig. På toppen et av tilvalgene til denne retten – biter av bacon.

– Minner om min mors kokte blomkål med bechamel og bacon, synes Følget som har valgt seg en IPA-øl som drikke. Men til all blomkålen blir det altfor kraftig.

Ølet hadde nok passet bedre til Guttens valg av pizza. Fra seksjonen Premium Chicago falt valget på Chorizo og ventricina, markert med «NEW» og «HOT». Og dessverre med et glass rødvin til maten, som blir avlevert uten presentasjon.

– Strengt tatt er ikke så farlig heller, for denne er for søt og lett metallisk bitter. Slett ikke noe høydepunkt, sier Gutten som bytter den ut med en vanlig øl.

– Dette er pizza etter min smak. Mye god chorizopølse og ventricina-salami, rødløk og purre. Den er sterk på en god måte med en kraftig og god tomatsaus i bunnen og halve tomater på toppen, stråler Gutten.

For sikkerhets skyld svinger vi også innom en variant av de tynne som heter Parma & Truffle. Følget smaker og sammenligner med blomkålpizzaen som også hadde med trøffelolje blant ingrediensene. Men noen trøffel er ikke å spore, selv om pizzaen er god nok.

Klar for dessert

– Jeg vil ha min vanlige bombe, slår Følget bombastisk fast. Og Oreodrømmen er akkurat det – en drøm. Som vanlig.

– Søtt, klissete, tung og deilig, med sjokoladesaus i fint rutemønster og iskrem. Nam!

– Refererer navnet til gjørme? Det høres ikke så sympatisk ut, for den smaker riktig godt, mener Gutten om sin Mudcake.

Formen er som en puck og konsistensen er trolig opphavet til navnet. En varm liten sjokoladekake som nesten flyter ut med en god kule mangosorbet med og bringebærsaus i ringer rundt.

Service og oppmerksomhet er en rar ting. Kan bli for mye av det gode også. For det er ikke nødvendig å spørre om alt er i orden hver gang de går forbi bordet, det nærmet seg masete, synes Følget.

– Enig. Og da jeg akkurat hadde fått pizzaen og bestilte et glass med rødvin, så gikk hun først til det nylig forlatte bordet lenger inn for å rydde. Det er feil prioritering. Og den flasken med vann du bestilte kom aldri, repliserer Gutten.

I det store og hele har vi landet på samme poeng som etter forrige besøk, bortsett fra servicekarakteren som henger i en tynn tråd. Helt til vi er på vei ut. Ved skranken ser vi en eldre mann stå ved disken og leter febrilsk i lommene.

– Hva gjør jeg nå, jeg har glemt pengene, stotrer han fortvilet til servitøren, tydelig skamfull over situasjonen. Men hun er like blid. Og bokstaveligst talt – vipps er det hele løst. Det er god behandling av gjestene, og redder i land de små feilskjærene vi har notert.